5. MosebokKapittel 19

Når Herren din Gud ryddar ut dei folkeslaga som Herren din Gud gjev deg landet deira, og du tek det i eige og buset deg i byane og husa deira,
då skal du skilja ut tre byar for deg midt i landet ditt, det som Herren din Gud gjev deg til eige.
Du skal gjera vegen klar og dela landet ditt, det som Herren din Gud gjev deg i arv, i tre delar, slik at kvar dråpsmann kan røma dit.
Dette gjeld for dråpsmannen som kan røma dit og berga livet: den som slår i hel naboen sin utan å vita, og som ikkje har hata han frå før.
Når nokon går med naboen sin ut i skogen for å hogga ved, og handa hans svingar øksa for å fella treet, og jernet glipp av skaftet og råkar naboen så han døyr, då kan han røma til ein av desse byane og berga livet.
Elles kunne blodhemnaren setja etter dråpsmannen medan hjarta brann i han, og nå han att fordi vegen var lang, og slå han i hel. Men han fortener ikkje døden, for han hadde ikkje hata naboen frå før.
Og om Herren din Gud utvider grensene dine, slik han svor for fedrane dine, og gjev deg heile landet han lova å gje fedrane dine,
dersom du held heile dette bodet som eg gjev deg i dag, og gjer etter det – å elska Herren din Gud og alltid ferdast på hans vegar – då skal du leggja til tre byar til, i tillegg til desse tre.
Men om ein mann hatar naboen sin og ligg på lur etter han, reiser seg mot han og slår han i hel, og så rømer til ein av desse byane,
då skal dei eldste i byen hans senda bod og henta han derifrå og gje han over i handa på blodhemnaren, så han må døy.
Du skal ikkje flytta grensemerket til naboen din, det som forfedrane sette opp i arvelandet du skal få i landet som Herren din Gud gjev deg til eige.
Eitt vitne åleine skal ikkje kunna stå fram mot nokon for ei misgjerning eller synd, kva synd det enn måtte vera. Etter vitnemål frå to eller tre vitne skal ei sak stadfestast.
Om eit vitne med vonde hensikter står fram mot nokon og skuldar han for fråfall,
då skal dei to mennene som har saka, stå fram for Herren, for prestane og domarane som er i teneste på den tida.
Dei andre skal høyra om det og ottast, og dei skal ikkje lenger gjera noko slikt vondt mellom dykk.