FLOGVIT
.bible

DommerneKapittel 20

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då drog alle israelittane ut, og forsamlinga samla seg som éin mann, frå Dan til Beer-Sjeba, og frå Gilead-landet, for Herrens andlet i Mispa.
Da dro alle israelittene ut, og menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Be'er-Sjeba og fra Gileads land, hos Herren i Mispa.
Leiarane for heile folket, alle stammane i Israel, stilte seg opp i forsamlinga til Guds folk – fire hundre tusen fotfolk som kunne dra sverd.
Høvdingene for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg fram i Guds folks forsamling – fire hundre tusen fotfolk som kunne dra sverd.
Benjaminittane fekk høyra at israelittane hadde drege opp til Mispa. Israelittane sa: «Fortel oss korleis denne vonde gjerningen hende!»
Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: «Fortell oss hvordan denne ugjerningen skjedde.»
Levitten, mannen til kvinna som vart drepen, svara og sa: «Eg kom til Gibea i Benjamin, eg og medkona mi, for å overnatta.
Da svarte levitten, mannen til den drepte kvinnen, og sa: «Jeg kom til Gibea i Benjamin sammen med min medhustru for å overnatte.
Mennene i Gibea reiste seg mot meg og omringa huset om natta. Dei hadde tenkt å drepa meg, og medkona mi valdtok dei så ho døydde.
Men mennene i Gibea reiste seg mot meg og omringet huset om natten. Meg ville de drepe, og min medhustru voldtok de så hun døde.
Då tok eg medkona mi og hogg henne i stykke og sende henne ut over heile Israels arveområde, for dei har gjort ei skammeleg og avskyleg gjerning i Israel.
Da tok jeg min medhustru, delte henne opp og sendte henne ut over hele Israels arveland, for de hadde begått utukt og skammelig handling i Israel.
Sjå, her er de no, alle israelittar! Gjev dykkar ord og råd her!
Se, her er dere samlet, alle Israels sønner. Gi nå deres ord og råd her!
Då reiste heile folket seg som éin mann og sa: «Ingen av oss skal gå til teltet sitt, og ingen skal venda heim til huset sitt.
Da reiste hele folket seg som én mann og sa: «Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen skal vende hjem til sitt hus.
Vi tek ut ti mann av hundre frå alle Israels stammar, hundre av tusen og tusen av ti tusen, til å henta forsyningar til folket, så dei kan gå og gjera med Gibea i Benjamin etter all den skammelege gjerning dei har gjort i Israel.»
Vi tar ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, til å hente forsyninger til folket, så de kan gjengjelde Geba i Benjamin for all skjendselen den har begått i Israel.»
Så samla alle israelittane seg mot byen, sameinte som éin mann.
Slik samlet alle Israels menn seg mot byen, forent som én mann.
Israels stammar sende menn gjennom heile Benjamins stamme og sa: «Kva er dette for ei vond gjerning som har hendt mellom dykk?
Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: «Hva er dette for en ugjerning som er skjedd blant dere?
Gjev no frå dykk desse mennene, desse skurkane i Gibea, så vi kan drepa dei og rydda ut det vonde frå Israel!» Men benjaminittane ville ikkje høyra på brørne sine, israelittane.
Utlever nå disse mennene, disse ondskapens sønner i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde ut det onde fra Israel.» Men Benjamins sønner ville ikke høre på sine brødre, Israels sønner.
Benjaminittane samla seg frå byane sine til Gibea for å gå ut til strid mot israelittane.
Benjamins sønner samlet seg fra byene i Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.
Den dagen vart benjaminittane frå byane mønstra til tjueseks tusen mann som kunne dra sverd, i tillegg til innbyggjarane i Gibea, som vart mønstra til sju hundre utvalde menn.
Den dagen ble benjaminittene fra byene mønstret: tjueseks tusen mann som kunne dra sverd, foruten innbyggerne i Gibea, som talte syv hundre utvalgte menn.
Av heile dette folket var det sju hundre utvalde menn som var venstrehendte. Alle desse kunne slyngja stein mot eit hårstrå utan å bomma.
Blant hele dette folket var det syv hundre utvalgte menn som var venstrehendte. Hver av dem kunne slynge stein mot et hårstrå uten å bomme.
Israelittane, utanom Benjamin, vart mønstra til fire hundre tusen mann som kunne dra sverd. Alle desse var krigsmenn.
Israels menn ble mønstret, bortsett fra Benjamin: fire hundre tusen mann som kunne dra sverd, alle krigsfolk.
Dei braut opp og drog opp til Betel og spurde Gud. Israelittane sa: «Kven av oss skal først dra opp til strid mot benjaminittane?» Herren sa: «Juda skal gå først.»
De brøt opp og dro opp til Betel og spurte Gud. Israelittene sa: «Hvem av oss skal først dra ut i krigen mot Benjamins sønner?» Herren svarte: «Juda skal gå først.»
Israelittane braut opp om morgonen og slo leir mot Gibea.
Israelittene brøt opp om morgenen og slo leir ved Gibea.
Israelittane drog ut til strid mot Benjamin, og dei fylka seg til kamp mot dei ved Gibea.
Israels menn dro ut til kamp mot Benjamin og stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.
Benjaminittane kom ut frå Gibea og felte den dagen tjueto tusen mann av Israel til jorda.
Benjamins sønner rykket ut fra Gibea og slo den dagen ned tjueto tusen mann av Israel til jorden.
Men folket, israelittane, tok mot til seg og fylka seg til kamp att på same staden der dei hadde fylka seg den første dagen.
Men Israels folk fattet mot og stilte seg igjen opp i slagorden på samme sted som den første dagen.
Israelittane gjekk opp og gret for Herrens andlet til om kvelden. Dei spurde Herren og sa: «Skal vi igjen gå fram til strid mot benjaminittane, bror vår?» Herren sa: «Gå opp mot han!»
Israelittene gikk opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen gå ut i kamp mot våre brødre, Benjamins sønner?» Herren svarte: «Dra opp mot dem!»
Israelittane gjekk fram mot benjaminittane den andre dagen.
Israelittene rykket fram mot benjaminittene den andre dagen.
Benjamin drog ut mot dei frå Gibea den andre dagen og felte endå atten tusen israelittar til jorda – alle desse kunne dra sverd.
Benjamin dro ut fra Gibea mot dem den andre dagen og slo ned enda atten tusen israelitter til jorden, alle menn som kunne dra sverd.
Då drog alle israelittane og heile folket opp og kom til Betel. Dei gret og sat der for Herrens andlet, og dei fasta den dagen til om kvelden og ofra brennoffer og fredsoffer for Herrens andlet.
Da dro alle israelittene og hele folket opp til Betel. De gråt og ble der for Herrens ansikt. De fastet den dagen til kvelden og bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
Israelittane spurde Herren – for Guds paktkiste var der i dei dagane,
Israelittene spurte Herren – for Guds paktsark var der i de dagene,
og Pinhas, son til Elasar, son til Aron, stod framfor henne i dei dagane – og dei sa: «Skal vi endå ein gong dra ut til strid mot benjaminittane, bror vår, eller skal vi halda opp?» Herren sa: «Gå opp, for i morgon gjev eg dei i dykkar hand.»
og Pinhas, sønn av Elasar, sønn av Aron, gjorde tjeneste for hans ansikt i de dagene – de spurte: «Skal vi enda en gang dra ut til kamp mot våre brødre, Benjamins sønner, eller skal vi la det være?» Herren svarte: «Dra opp, for i morgen gir jeg dem i deres hånd.»
Israel la menn i bakhold rundt omkring Gibea.
Israel la menn i bakhold rundt Gibea.
Israelittane drog opp mot benjaminittane den tredje dagen og fylka seg mot Gibea som før.
Israelittene dro opp mot benjaminittene den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som før.
Benjaminittane drog ut mot folket og vart lokka bort frå byen. Dei tok til å slå ned nokre av folket, som før, på vegane – den eine går opp til Betel og den andre til Gibea på marka – om lag tretti mann av Israel.
Benjamins sønner rykket ut mot folket og ble trukket bort fra byen. De begynte å slå ned noen av folket, som de tidligere gangene, langs veiene som fører opp til Betel og til Gibea over markene – omkring tretti mann av Israel.
Benjaminittane sa: «Dei er slått for oss som første gongen.» Men israelittane sa: «Lat oss flykta og lokka dei bort frå byen, ut på vegane.»
Benjamins sønner sa: «De ligger under for oss som før.» Men israelittene sa: «La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.»
Alle israelittane braut opp frå stillinga si og fylka seg ved Baal-Tamar, medan Israels bakhaldsfolk braut fram frå stillinga si frå Maare-Geba.
Alle Israels menn reiste seg fra sin stilling og stilte seg opp ved Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt fram fra sin stilling fra Ma'are-Geba.
Ti tusen utvalde menn av heile Israel kom rett imot Gibea, og kampen vart hard. Men dei visste ikkje at ulukka var over dei.
Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett mot Gibea, og kampen ble hard. Men benjaminittene visste ikke at ulykken var i ferd med å ramme dem.
Herren slo Benjamin for Israel, og israelittane felte den dagen tjuefem tusen og eitt hundre mann av Benjamin – alle desse kunne dra sverd.
Herren slo Benjamin foran Israel, og israelittene drepte den dagen tjuefem tusen og ett hundre mann av Benjamin, alle menn som kunne dra sverd.
Benjaminittane såg at dei var slått. Israelittane hadde gjeve rom for Benjamin fordi dei stola på bakhaldet dei hadde lagt ved Gibea.
Da så benjaminittene at de var slått. Israels menn hadde veket tilbake for Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde lagt ved Gibea.
Bakhaldsfolka skunda seg og storma mot Gibea. Bakhaldet breidde seg ut og slo heile byen med sverd.
Bakholdet skyndte seg og stormet mot Gibea. De rykket fram og slo hele byen med sverdets egg.
Det var avtalt eit teikn mellom israelittane og bakhaldsfolka: Dei skulle lata ein stor røyksky stiga opp frå byen.
Israels menn hadde avtalt et tegn med bakholdet: De skulle la en stor røyksøyle stige opp fra byen.
Då israelittane snudde i striden, hadde Benjamin teke til å slå ned om lag tretti mann av Israel, for dei sa: «Sanneleg, dei er heilt slått for oss som i den første striden.»
Da Israels menn snudde i kampen, hadde Benjamin begynt å slå ned omkring tretti mann av Israel, for de sa: «De ligger sannelig under for oss som i det første slaget.»
Men då røyksøyla tok til å stiga opp frå byen, snudde benjaminittane seg og såg at heile byen gjekk opp i flammar mot himmelen.
Men da røyksøylen begynte å stige opp fra byen, snudde Benjamin seg og så at hele byen stod i flammer mot himmelen.
Då snudde israelittane, og benjaminittane vart gripne av redsle, for dei såg at ulukka hadde råka dei.
Israels menn vendte om, og Benjamins menn ble grepet av redsel, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Dei snudde og flykta for israelittane mot øydemarka, men striden nådde dei att. Og dei som kom frå byane rundt omkring, felte dei midt mellom seg.
De flyktet for israelittene i retning av ørkenen, men kampen innhentet dem, og de som kom fra byene, drepte dem midt iblant dem.
Dei omringa benjaminittane, forfølgde dei utan kvild og trødde dei ned, like til aust for Gibea.
De omringet Benjamin, forfulgte dem uten hvile og tråkket dem ned, helt til de kom rett øst for Gibea.
Atten tusen mann av Benjamin fall – alle desse var dyktige krigarar.
Det falt atten tusen mann av Benjamin, alle tapre krigere.
Dei snudde og flykta mot øydemarka til Rimmon-klippen. Israelittane hogg ned fem tusen mann av dei på vegane og forfølgde dei til Gidom og slo to tusen mann av dei.
De snudde og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Langs veiene ble fem tusen mann hugget ned, og de ble forfulgt til Giddom, der to tusen mann ble drept.
Alle som fall av Benjamin den dagen, var tjuefem tusen mann som kunne dra sverd – alle desse var dyktige krigarar.
Alle som falt av Benjamin den dagen, var tjuefem tusen mann som kunne dra sverd, alle tapre krigere.
Men seks hundre mann snudde og flykta mot øydemarka til Rimmon-klippen og vart verande ved Rimmon-klippen i fire månader.
Men seks hundre mann snudde og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Der ble de i fire måneder.
Israelittane vende attende til benjaminittane og slo dei med sverd, frå kvar by dei kom til, både folk og fe og alt dei fann. Og alle byane dei kom over, sette dei eld på.
Israels menn vendte tilbake til benjaminittene og slo dem med sverdets egg, fra byene med folk til fe og alt de fant. Også alle byene de kom til, satte de i brann.
←→