JesajaKapittel 2

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ordet som Jesaja, sønn av Amots, så om Juda og Jerusalem:

I de siste dager skal det skje at fjellet der Herrens hus står, skal være grunnfestet som det høyeste av fjellene og hevet over alle høyder. Alle folkeslag skal strømme dit.

Mange folk skal gå av sted og si: «Kom, la oss dra opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus! Han skal lære oss sine veier, så vi kan vandre på hans stier.» For fra Sion skal loven gå ut, og Herrens ord fra Jerusalem.

Han skal dømme mellom folkeslagene og avsi dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys!

For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av skikker fra Østen og driver spådomskunst som filisterne, og de inngår avtaler med fremmede.

Landet deres er fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på deres skatter. Landet deres er fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner.

Landet deres er fullt av avgudsbilder. De tilber sine egne henders verk, det som deres fingre har laget.

Mennesket blir bøyd ned, og mannen blir ydmyket – tilgi dem ikke!

Gå inn i klippen og skjul deg i støvet for Herrens fryktinngytende nærvær og for hans majestetiske herlighet!

Menneskets hovmodige øyne skal ydmykes, og menns stolthet skal bøyes ned. Herren alene skal være opphøyet på den dagen.

For Herren over hærskarene har en dag mot alle stolte og hovmodige, mot alle som er opphøyet – de skal bli ydmyket –

mot alle Libanons høye og stolte sedrer og mot alle Basans eiker,

mot alle de høye fjell og mot alle de stolte høyder,

mot hvert høyt tårn og mot hver befestet mur,

mot alle Tarsis-skipene og mot alle kostbare skuter.

Menneskets hovmod skal bøyes ned, og menns stolthet skal ydmykes. Herren alene skal være opphøyet på den dagen.

Avgudene skal forsvinne helt og fullt.

Folk skal gå inn i klippehulene og i jordgangene for Herrens fryktinngytende nærvær og for hans majestetiske herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden.

På den dagen skal mennesket kaste bort sine sølvavguder og gullguder, som de laget for å tilbe, til muldvarpene og flaggermusene.

De skal flykte inn i klippesprekker og fjellkløfter for Herrens fryktinngytende nærvær og for hans majestetiske herlighet, når han reiser seg for å ryste jorden.

Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i sin nese. For hva er vel et menneske verdt?

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 2

Hovedtema: Herrens opphøyelse i de siste dager – både som frelseshåp for folkene og dom over all menneskelig stolthet.

Innhold: Kapitlet åpner med en visjon om at Herrens hus skal stå fast på fjellet, dit alle folkeslag skal strømme for å lære Guds veier. Herren skal dømme mellom nasjonene, og sverd skal smis om til plogjern. Deretter advares det mot Judas avgudsdyrkelse og rikdom. På Herrens dag skal alt stolt og opphøyet ydmykes – fra Libanons sedrer til høye tårn – og Herren alene skal være opphøyet.

Nøkkelord/bilder:

Herrens fjell: Symbol på Guds herredømme der alle folk samles for å lære hans veier.
Sverd til plogjern: Bilde på universell fred når Gud dømmer mellom nasjonene.
Herrens dag: En dommedag der all menneskelig stolthet og avgudsdyrkelse skal ydmykes.
Gjemme seg i klipper: Menneskers flukt fra Herrens majestet når han reiser seg for å skremme jorden.

Historisk kontekst

Steder

Herrens fjell og Herrens hus (v. 2–3) refererer til tempelhøyden i Jerusalem der Salomos tempel sto. I gammelorientalsk tenkning var guders boliger plassert på fjelltopper, og visjonen om at «Herrens fjell» skal være «høyest av fjellene» uttrykker Jahves suverenitet over alle andre guddommer. Bildet av folkeslagenes strømming til Sion står i kontrast til datidens virkelighet der Jerusalem var en relativt liten by omgitt av mektigere nasjoner.

Libanon og Basan (v. 13) var kjent for sine sedertrær og eiketrær. Libanons sedrer var det mest verdifulle bygningstømmeret i oldtiden og symboliserte stolthet og styrke. Basan (dagens Golan-høyder) var berømt for sine mektige eiketrær og frodige beitemarker.

Tarsis-skip (v. 16) betegner store handelsskip beregnet på langdistansehandel. Tarsis identifiseres ofte med Tartessos i Spania, og skipene representerte den mest avanserte maritime teknologien og internasjonal rikdom.

Hendelser og skikker

Profetien kritiserer praksiser som var utbredt i Juda: praksis fra østen og spådomskunst som filisterne (v. 6). Dette henspiller på fremmede religiøse skikker og divinasjonsteknikker – metoder for å søke guddommelig veiledning utenom Jahve. Akkumulering av sølv, gull, hester og vogner (v. 7) brøt med deuteronomiske idealer for kongemakten (5 Mos 17:16–17).

Nøkkelbegreper

אַחֲרִית הַיָּמִים (acharit hajamim, «i dager som kommer», v. 2) er et uttrykk som i profetlitteraturen betegner en fremtidig tid da Gud vil gripe inn og opprette sin orden – ikke nødvendigvis verdens ende, men et avgjørende vendepunkt i historien.

אֱלִילִים (elilim, «avguder», v. 8, 18, 20) er et ordspill: ordet likner elohim (gud), men betyr «nulliteter» eller «tomme ting». Jesaja bruker det bevisst nedsettende for å understreke avgudenes maktesløshet.

יוֹם יְהוָה (jom Jahve, «Herrens dag», v. 12) var opprinnelig et begrep israelittene forbandt med Guds seier over fiender. Jesaja snur forventningen: Herrens dag vil ramme all menneskelig hovmod, også i Israel.

Personer3

Amots1 Jakob2 Jesaja1

Alle personer →

Viktige ord8

Dommedag — En dag i fremtiden når Gud skal dømme menneskeheten og verden, og rettferdighet vil bli gjenopprettet.
Fredsrike — En tid med fred og harmoni som skal komme etter Guds inngripen, hvor nasjonene vil legge ned sine våpen og leve sammen i fred.
Sions berg — Et fjell i Jerusalem som symboliserer Guds nærvær og stedet for hans hellige tempel.
Lys — Et symbol på Guds veiledning og sannhet, som hjelper mennesker til å finne den rette veien i livet og unngå ondskap.
Mørke — Et symbol på uvitenhet, ondskap og åndelig blindhet som fører mennesker bort fra Guds vei.
Rettferdighet — Prinsippet om å handle rett og i overensstemmelse med Guds vilje, som er grunnlaget for et godt samfunn og menneskelige relasjoner.
Ydmykhet — Egenskapen ved å være beskjeden og underordne seg Guds vilje, noe som anses som en dyd i religiøs tro.
Hovmod — En syndig holdning preget av stolthet, arroganse og selvforherligelse, som strider mot Guds ønske om ydmykhet og lydighet.