JesajaKapittel 16

Send lam som tributt til landets hersker, fra Sela gjennom ørkenen, til Sions datters fjell.
Som en flakkende fugl, som et forlatt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Kom med råd, fatt en avgjørelse! Gjør din skygge som natten midt på dagen. Skjul de fordrevne, røp ikke de flyktende!
La mine fordrevne få bo hos deg, Moab. Vær et skjulested for dem mot ødeleggeren! For undertrykkeren har fått en ende, ødeleggelsen er slutt, de som tramper ned er borte fra landet.
En trone skal bli grunnfestet i nåde, og på den skal det i troskap, i Davids telt, sitte en som dømmer og søker rett og er rask til å gjøre rettferdighet.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er – hans hovmod, hans stolthet og hans overmod. Men hans skryt er uten grunn.
Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre. Over rosinkakene fra Kir-Hareset skal dere sukke, fullstendig knust.
For Hesjbons marker er visnet, Sibmas vinranke likeså. Folkenes herrer slo ned dens edle ranker som nådde til Jaser og strakk seg ut i ørkenen. Dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranke. Jeg overøser deg med mine tårer, Hesjbon og Elale! For over din frukthøst og din kornhøst har krigsropet falt.
Glede og fryd er tatt bort fra vingårdene. I vingårdene synges det ikke mer, det høres ingen jubel. Ingen tråkker vin i pressene. Jeg har gjort slutt på gledesropet.
Derfor klager mitt indre for Moab som strengene på en harpe, mitt innerste for Kir-Heres.
Og det skal skje: Når Moab viser seg, når han sliter seg ut på offerhaugen og går inn i sin helligdom for å be, da vil han ikke makte noe.
Dette er det ord som Herren talte om Moab den gang.
Men nå har Herren talt og sagt: Om tre år, regnet som en leiearbeiders år, skal Moabs herlighet bli foraktet, med hele den store folkemengden. Og resten skal være liten og ubetydelig, ikke stor.