JesajaKapittel 23

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 23

Hovedtema: En profeti om Tyrs fall og fremtidige gjenopprettelse under Herrens suverenitet.

Innhold: Profetien forkynner ødeleggelse over Tyr og Sidon, de store handelsbyene ved havet. Tarsis-skipene oppfordres til å klage, for deres havn er ødelagt. Herren Sebaot har planlagt dette for å ydmyke all menneskelig stolthet og ære. Etter 70 års glemsel vil Tyr gjenoppstå som handelsby, men dens inntekter vil til slutt være helliget Herren og tjene dem som tilber ham.

Nøkkelord/bilder:

Tarsis-skipene: Symboliserer Tyrs maritime handelsmakt som nå ligger i ruiner.
70 år: Perioden Tyr skal ligge glemt, som en konges levetid.
Skjøgens sang: Bilde på hvordan Tyr etter 70 år vil søke å gjenvinne sin posisjon blant nasjonene.
Hellig for Herren: Tyrs fremtidige handel vil ikke hamstres, men komme Herrens folk til gode.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Jesaja 23

Steder

Tyros (צֹר, Tsor) var fønikernes viktigste havneby, strategisk plassert på en øy og fastland langs den libanesiske kysten. Kapittelet profeterer ødeleggelse over denne byen som var kjent for sine rike kjøpmenn og fyrster (v.8). Byens handel med «alle jordens riker» (v.17) gjorde den til Middelhavets handelssentrum.

Sidon (צִידוֹן) nevnes som Tyros' søsterby (v.2,4,12). I v.4 personifiseres havet som taler til Sidon: «Jeg har ikke hatt fødselsveer, ikke født, ikke fostret unge menn eller oppdratt jomfruer.» I v.12 omtales folket som «undertrykt jomfru, Sidons datter».

Tarshish (תַּרְשִׁישׁ) refererer sannsynligvis til Tartessos i det sørlige Spania. «Tarshish-skipene» oppfordres til å klage (v.1,14) fordi deres havn er ødelagt. «Tarshish' datter» (v.10) oppfordres til å strømme fritt som Nilen, for «beltet» (havnens begrensning) finnes ikke lenger.

Kittim (כִּתִּים) sikter til Kypros, spesielt byen Kition. I v.1 får Tarshish-skipene nyheten om Tyros' fall åpenbart fra Kittim, og i v.12 nevnes Kittim som et mulig tilfluktssted som heller ikke vil gi hvile.

Kaldea og Assyria (v.13) - Dette vanskelige verset nevner «kaldeernes land» (אֶרֶץ כַּשְׂדִּים) og Assyria (אַשּׁוּר). Teksten synes å si at Assyria grunnla landet for ørkenfolk (צִיִּים), og at de reiste beleiringstårn og ødela palasser. Verset peker mot de stormaktene som truet Tyros.

Nøkkelbegreper

Kanaaneere (כִּנְעָנֶיהָ, v.8) brukes her med sin opprinnelige betydning «handelsmenn» eller «kjøpmenn». Ordet kena'ani betydde både den etniske gruppen og handelsyrket, noe som viser hvor sterkt fønikerne ble assosiert med handel.

Sjichor og Jeor (שִׁחֹר og יְאוֹר, v.3) - Sjichor betyr «den mørke/svarte» og refererer til Nilen eller en av dens armer. Verset beskriver hvordan «Nilens sæd» og høsten fra den store elven (יְאוֹר, Jeor - den vanlige betegnelsen på Nilen) var Tyros' inntekt, og byen ble «folkeslagenes markedsplass».

Sytti år (שִׁבְעִים שָׁנָה, v.15,17) beskrives som «én konges dager» (כִּימֵי מֶלֶךְ אֶחָד). Etter denne perioden skal HERREN «se til» (יִפְקֹד) Tyros, og byen skal vende tilbake til sin «skjøgelønn» (אֶתְנַן) - sin handel med alle jordens riker.

Hendelser og skikker

Bildet av skjøgen som synger (v.15-16) for å bli husket etter å ha vært glemt, var en kjent kulturell referanse. Prostituerte i gamle byer brukte musikk og sang for å tiltrekke kunder. Jesaja bruker dette provoserende bildet for å beskrive hvordan Tyros vil gjenoppta sin handel – hun må ta harpen, gå rundt i byen, spille godt og synge mange sanger for å bli husket.

Uttrykket «havets festning» (מָעוֹז הַיָּם, v.4) og personifiseringen av havet som barnløst spiller på fønikisk religion, der havet og byene ble sett som guddommelige makter. Jesaja snur dette ved å vise at Tyros' styrke er illusorisk overfor Israels Gud.

Kapittelets avslutning (v.18) er bemerkelsesverdig positiv: Tyros' handel (סַחַר) og skjøgelønn (אֶתְנַן) skal til slutt bli «helliget for HERREN» (קֹדֶשׁ לַיהוָה). Det skal ikke samles i skattekammer, men tjene de som bor for HERRENs ansikt - til mat, mettelse og «eldgamle/verdige klær» (מְכַסֶּה עָתִיק).

Kapittel-spesifikke funn

Assyriske annaler bekrefter gjentatte kampanjer mot de fønikiske byene. Sankerib (705-681 f.Kr.) beleiret Tyros, og Esarhaddon og Assurbanipal presset byen med tributt og blokader. Tyros' øybeliggenhet gjorde full erobring vanskelig, men økonomisk kvelning var mulig. En babylonsk tekst nevner at Nebukadnesar beleiret Tyros i tretten år (ca. 585-572 f.Kr.), noe som samsvarer med profetiens alvorsgrad og de sytti årene nevnt i teksten.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord7

Tyrus — En gammel fønikisk by som blir omtalt som et viktig handelssentrum og en mektig sjøfartsnasjon i Jesajas bok 23.
Herrens hånd — En metafor for Guds makt og innflytelse, brukt til å beskrive hvordan Gud straffer eller belønner mennesker og nasjoner.
Ødeleggelse — I denne sammenhengen refererer det til Guds dom over Tyrus, hvor han vil ødelegge byen og dens rikdom på grunn av deres stolthet og synd.
Sytten år — Tidsperioden nevnt i Jesajas bok 23 som Tyrus må lide under ødeleggelsen før den kan gjenoppstå som en handelsby.
Glemte harpe — Et symbol på glemsel og tap av kultur og identitet som følge av ødeleggelsen av Tyrus.
Skatt — Rikdommen og ressursene som ble samlet inn fra handel og sjøfart, som etter Tyrus' gjenoppståelse skal bli viet til Herren.
Herren — En annen betegnelse for Gud, den allmektige skaperen som ifølge Bibelen styrer universet og alle dets skapninger.