FLOGVIT
.bible

JoelKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis profetienPinsedagens profeti

Joel 2 inneholder den berømte profetien om Åndens utøsning som Peter siterte på pinsedagen. Kapitlet beveger seg fra dom til frelse, fra gresshoppeplage til åndelig fornyelse - et løfte om at Gud vil gi sin Ånd til alle mennesker.

1

Herrens dag kommer

Blås i horn på Sion, rop varsel på mitt hellige fjell! La alle som bor i landet, skjelve, for Herrens dag kommer – den er nær!

v.1
2

Hæren rykker fram

Foran det fortærer ild, og bak det brenner flammen. Som Edens hage er landet foran det, men bak det en øde ørken. Ingen slipper unna.

v.3
3

Hvem kan holde ut?

Foran dem skjelver jorden, himmelen rister. Sol og måne mørkner, stjernene mister sin glans. Herren lar sin røst lyde foran sin hær, for hans leir er umåtelig stor, og mektig er den som fullbyrder hans ord. Ja, stor er Herrens dag og fryktinngytende. Hvem kan holde den ut?

v.10, 11
4

«Vend om til meg!»

Men også nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.

v.12
5

Riv hjertet, ikke klærne

Riv hjertet i stykker, ikke klærne. Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer det onde.

v.13
6

Herren blir nidkjær

Da ble Herren brennende for sitt land og viste medynk med sitt folk.

v.18
7

Overflod igjen

Dere skal spise og bli mette og prise Herren deres Guds navn, han som har handlet underfullt med dere. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.

v.26
8

«Jeg vil utøse min Ånd»

Og det skal skje deretter: Jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, deres eldste skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner.

v.28
9

Over slaver og slavekvinner

Også over tjenere og tjenestepiker vil jeg utgyte min Ånd i de dager.

v.29
10

Tegn på himmel og jord

Jeg vil gjøre varseltegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røyksøyler. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og fryktinngytende.

v.30, 31
11

Alle som påkaller Herrens navn

Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det være redning, slik Herren har sagt, og blant de overlevende som Herren kaller.

v.32
Blås i horn på Sion, rop varsel på mitt hellige fjell! La alle som bor i landet, skjelve, for Herrens dag kommer – den er nær!
Blås i horn på Sion, rop høgt på mitt heilage fjell! Lat alle som bur i landet, skjelva, for Herrens dag kjem, han er nær.
En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, lik morgengryet bredt utover fjellene. Et folk, stort og mektig – dets like har aldri vært fra evighet av, og etter det skal det ikke komme igjen gjennom alle slekters år.
Ein dag med mørker og skodde, ein dag med skyer og tjukk tåke. Som morgonlys breier seg over fjella, kjem eit stort og mektig folk. Slikt har aldri funnest før, og skal aldri koma att i slekt etter slekt.
Foran det fortærer ild, og bak det brenner flammen. Som Edens hage er landet foran det, men bak det en øde ørken. Ingen slipper unna.
Framfor dei fortærer eld, og bak dei brenn flammar. Landet er som Edens hage framfor dei, men bak dei er det ei aude øydemark. Ingen slepp unna dei.
Det ser ut som hester, og som ryttere stormer de frem.
Dei ser ut som hestar, og dei spring som ryttarar.
Som drønn av vogner springer de over fjelltoppene, som knitring av ildsluer som fortærer halm, som et mektig folk rustet til krig.
Med eit brak som av vogner hoppar dei over fjelltoppane, som lyden av eldsloge som fortærer halm, som eit mektig folk, fylka til krig.
Foran det skjelver folkeslag, alle ansikter blekner.
Folkeslag skjelv framfor dei, alle andlet bleiknar.
Som krigere stormer de frem, som stridsmenn klatrer de over murer. Hver mann følger sin vei, de viker ikke fra sine stier.
Dei spring som krigarar, dei kliv opp på murar som stridsmenn. Kvar og ein går sin veg, dei bøyer ikkje av frå stiane sine.
De trenger ikke hverandre til side, hver mann går sin bane. Faller de mellom våpen, bryter de ikke rekken.
Ingen trengjer seg inn på den andre, kvar mann går sin eigen veg. Dei kastar seg mot våpna, men blir ikkje stogga.
De farer over byen, løper på murene, klatrer opp i husene. Gjennom vinduene trenger de inn som tyver.
Dei stormar inn i byen, dei spring på murane, dei kliv opp i husa, dei kjem inn gjennom vindauga som tjuvar.
Foran dem skjelver jorden, himmelen rister. Sol og måne mørkner, stjernene mister sin glans.
Jorda skjelv framfor dei, himmelen rister. Sol og måne blir mørke, og stjernene mistar glansen sin.
Herren lar sin røst lyde foran sin hær, for hans leir er umåtelig stor, og mektig er den som fullbyrder hans ord. Ja, stor er Herrens dag og fryktinngytende. Hvem kan holde den ut?
Herren lèt røysta si ljoma framfor hæren sin, for leiren hans er overlag stor. Mektig er den som gjer det han seier. For stor er Herrens dag og skremmande. Kven kan halda han ut?
Men også nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.
Men endå no, seier Herren, vend om til meg av heile dykkar hjarte, med faste, gråt og klage.
Riv hjertet i stykker, ikke klærne. Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han angrer det onde.
Riv sund hjarta dykkar, ikkje kleda, og vend om til Herren dykkar Gud! For han er nådig og miskunnsam, tolmodig og rik på trufast kjærleik, og han angrar på det vonde.
Hvem vet? Kanskje vil han vende om og angre og la en velsignelse bli igjen etter seg – grødeoffer og drikkoffer til Herren deres Gud.
Kven veit, kanskje vil han snu og angra og la det bli att ei velsigning etter seg, grødeoffer og drikkoffer til Herren dykkar Gud.
Blås i horn på Sion! Lys ut en faste, kunngjør en hellig samling!
Blås i horn på Sion! Lys ut ei heilag faste, kunngjør ei høgtidssamling!
Samle folket, hellige menigheten! Kall sammen de eldste, samle de små barna og spedbarna ved brystet. La brudgommen gå ut av sitt kammer og bruden fra sitt brudekammer.
Samla folket, helga forsamlinga! Kall saman dei eldste, samla småborna, jamvel dei som diar. Lat brudgomen gå ut frå kammerset sitt og brura frå brurekammeret sitt.
Mellom forhallen og alteret skal prestene gråte, Herrens tjenere, og si: Spar ditt folk, Herre! La ikke din arv bli til spott, så hedninger hersker over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
Mellom forhallen og altaret skal prestane, Herrens tenarar, gråta og seia: «Spar folket ditt, Herre, og lat ikkje arven din bli til spott, så heidningane herskar over dei. Kvifor skal dei seia mellom folka: Kvar er Guden deira?»
Da ble Herren brennende for sitt land og viste medynk med sitt folk.
Då vart Herren brennande ivrig for landet sitt og viste medkjensle med folket sitt.
Herren svarte og sa til sitt folk: Se, jeg sender dere korn og ny vin og olje, og dere skal mettes. Jeg lar dere ikke lenger bli til spott blant hedningefolkene.
Herren svara og sa til folket sitt: «Sjå, eg sender dykk korn, ny vin og olje, så de blir mette. Eg vil ikkje lenger gjera dykk til spott mellom folkeslaga.
Fienden fra nord vil jeg drive langt bort fra dere og støte ham ut i et tørt og øde land, hans fortropp mot havet i øst og hans baktropp mot havet i vest. Stanken skal stige opp fra ham, og lukten skal bre seg, for store ting har han gjort.
Fienden frå nord vil eg driva langt bort frå dykk og støyta han ut til eit tørt og audt land, fortroppen hans til havet i aust og baktroppen hans til havet i vest. Stanken og ufysen frå han skal stiga opp, for han gjorde store ting.
Frykt ikke, du jord! Fryd deg og vær glad, for Herren har gjort store ting.
Ver ikkje redd, du jord! Gled deg og fryd deg, for Herren har gjort store ting.
Frykt ikke, dere dyr på marken! For gressgangene i ødemarken grønnes, trærne bærer frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
Ver ikkje redde, de dyr på marka, for beita i øydemarka grønkar. Trea ber frukt, fikentreet og vintreet gjev si rikdom.
Og dere, Sions barn, fryd dere og vær glade i Herren deres Gud! For han gir dere høstregnet i rettferdig mål og sender dere regn, høstregn og vårregn, som før.
Gled dykk, de born av Sion, og fryd dykk i Herren dykkar Gud! For han har gjeve dykk haustregnets lærar i rettferd, og han sender ned regn over dykk, haustregn og vårregn, som i tidlegare tid.
Treskeplassene skal fylles med korn, og pressekummene flyte over av ny vin og olje.
Treskjeplassane skal fyllast med korn, og pressene skal fløyma over av ny vin og olje.
Jeg gir dere igjen de årene som gresshoppen fortærte, gnageren, ødeleggeren og avskraperen – min store hær som jeg sendte mot dere.
Eg skal gje dykk att det de mista i dei åra då grashopper, gnagar, øydar og etarar åt, den store hæren min som eg sende mot dykk.
Dere skal spise og bli mette og prise Herren deres Guds navn, han som har handlet underfullt med dere. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
De skal eta og bli mette og prisa namnet til Herren dykkar Gud, som har gjort under for dykk. Og folket mitt skal aldri meir bli til skamme.
Da skal dere kjenne at jeg er midt i Israel, at jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
Då skal de kjenna at eg er midt i Israel, og at eg er Herren dykkar Gud, og ingen annan. Og folket mitt skal aldri meir bli til skamme.
←→