ObadjaKapittel 1

Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: Vi har hørt et budskap fra Herren, en budbringer er sendt ut blant folkeslagene: Reis dere! La oss gå til krig mot henne!
Obadja sitt syn. Så seier Herren Gud om Edom: Vi har høyrt ein bodskap frå Herren, ein bodberar er send ut mellom folkeslaga: «Reis dykk, lat oss gå til krig mot henne!»
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene. Du er dypt foraktet.
Sjå, eg har gjort deg liten mellom folkeslaga, du er djupt forakta.
Ditt hjertes hovmod har bedratt deg, du som bor i fjellkløftene, høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan styrte meg ned til jorden?
Hovmodet i hjartet ditt har narra deg, du som bur i fjellkløfter, høgt oppe der du held til, og som seier i hjartet ditt: «Kven kan støyta meg ned til jorda?»
Selv om du flyver høyt som ørnen, og selv om du legger ditt rede blant stjernene, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
Sjølv om du flyg høgt som ørna og byggjer reiret ditt mellom stjernene, skal eg støyta deg ned derifrå, seier Herren.
Om tyver kom til deg, om røvere om natten – å, hvordan du er blitt tilintetgjort! – ville de ikke bare stjele det de trengte? Om drueplukkere kom til deg, ville de ikke la noen etterhøst bli igjen?
Om tjuvar kom til deg, eller ransmenn om natta – å, kor øydelagd du er! – ville dei ikkje berre stela det dei trong? Om vinhaustfolk kom til deg, ville dei ikkje la det bli att nokre ettersankarar?
Hvor Esau er blitt ransaket! Hans skjulte skatter er funnet!
Kor grundig Esau blir ransaka! Alle gøymestadene hans blir leita fram.
Alle dine forbundsfeller har drevet deg til grensen. Dine venner har bedratt deg og overvunnet deg. De som spiser ditt brød, legger en felle under deg. Det er ingen forstand i ham.
Alle dine forbundsfeller har drive deg heilt til grensa. Dei du levde i fred med, har narra deg og overmanna deg. Dei som åt brødet ditt, har lagt ei felle under deg. Det finst inga forstand i han.
Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise fra Edom og forstanden fra Esaus fjell?
Skal eg ikkje på den dagen, seier Herren, gjera ende på dei vise i Edom og forstanden på Esau-fjellet?
Dine krigere skal miste motet, Teman, for at hver mann skal bli utryddet fra Esaus fjell ved slakt.
Krigarane dine, Teman, skal bli slegne av redsle, så kvar mann blir utrydda frå Esau-fjellet ved blodbad.
På grunn av volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for evig.
På grunn av valden mot bror din Jakob skal skam dekkja deg, og du skal bli utrydda for alltid.
Den dagen du sto og så på, den dagen fremmede førte bort hans rikdom og utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
Den dagen du stod på avstand, den dagen framande førte bort hæren hans og utlendingar gjekk inn gjennom portane hans og kasta lodd om Jerusalem, då var du som ein av dei.
Du skulle ikke sett med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag. Du skulle ikke gledet deg over Judas barn på deres undergangs dag. Du skulle ikke skruttet på nødens dag.
Du skulle ikkje ha sett ned på bror din den dagen han vart ramma av ulukke. Du skulle ikkje ha gledd deg over Juda-folket den dagen dei gjekk til grunne. Du skulle ikkje ha skrytt den dagen dei var i naud.
Du skulle ikke gått inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Du skulle ikke sett med skadefryd på hans nød på hans ulykkes dag. Du skulle ikke lagt hånd på hans eiendom på hans ulykkes dag.
Du skulle ikkje ha gått inn gjennom porten til folket mitt den dagen dei var i ulukke. Du skulle ikkje ha sett på elendet deira den dagen dei var i ulukke. Du skulle ikkje ha lagt hand på rikdomen deira den dagen dei var i ulukke.
Du skulle ikke stått ved veiskillet for å hugge ned hans flyktninger. Du skulle ikke utlevert hans overlevende på nødens dag.
Du skulle ikkje ha stått ved vegkryssa for å hogga ned dei som rømde. Du skulle ikkje ha utlevert dei som overlevde den dagen dei var i naud.
For Herrens dag er nær over alle folkeslagene. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg. Din gjerning skal komme tilbake over ditt eget hode.
For Herrens dag er nær over alle folkeslaga. Som du har gjort, skal det gjerast mot deg. Gjerningane dine skal koma tilbake over ditt eige hovud.
For slik dere har drukket på mitt hellige fjell, skal alle folkeslagene drikke uavbrutt. De skal drikke og sluke og bli som om de aldri hadde vært.
For liksom de har drukke på mitt heilage fjell, skal alle folkeslaga drikka utan stans. Dei skal drikka og svelgja og bli som om dei aldri hadde vore til.
Men på Sions fjell skal det være en rest som har sluppet unna, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta sin arv i eie.
Men på Sion-fjellet skal det finnast ein rest som har kome unna, og det skal vera heilagt. Jakobs hus skal ta tilbake eigedomane sine.
Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, men Esaus hus skal være halm. De skal sette dem i brann og fortære dem. Ingen skal overleve fra Esaus hus, for Herren har talt.
Jakobs hus skal bli ein eld og Josefs hus ein loge, men Esaus hus skal bli til halmstrå. Dei skal setja det i brann og fortæra det, og ingen skal overleva frå Esaus hus. For Herren har tala.
De fra Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de fra lavlandet skal ta filisternes land. De skal ta Efraims mark og Samarias mark i eie, og Benjamin skal ta Gilead.
Dei i Negev skal ta Esau-fjellet i eige, og dei i låglandet skal ta filistarlandet. Dei skal ta Efraim-marka og Samaria-marka i eige, og Benjamin skal ta Gilead.
De bortførte fra denne hæren av Israels barn, som er blant kanaaneerne helt til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta byene i Negev i eie.
Dei bortførte frå denne hæren av Israels born, som strekkjer seg til kanaanearane heilt til Sarepta, og dei bortførte frå Jerusalem som er i Sefarad, skal ta byane i Negev i eige.
Befriere skal dra opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre Herren.
Frelsesmenn skal gå opp på Sion-fjellet for å døma Esau-fjellet, og riket skal høyra Herren til.