JesajaKapittel 1

Synet til Jesaja, sønn av Amots, som han så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda.
Synet til Jesaja, son til Amots, som han såg om Juda og Jerusalem i dei dagane då Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var kongar i Juda.
Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppfostret og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.
Høyr, du himmel, og lytt, du jord, for Herren talar: Born har eg fostra og oppdrege, men dei har gjort opprør mot meg.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Ein okse kjenner eigaren sin, og eit esel kjenner krubba til herren sin. Men Israel kjenner ikkje, folket mitt forstår ikkje.
Ve, syndig folk, et folk tynget av skyld, ætt av onde, fordervede barn! De har forlatt Herren, foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.
Ve det syndige folket, eit folk tungt av skuld, ei ætt av illgjerningsfolk, born som øydelegg! Dei har forlate Herren, dei har vanvørda Israels Heilage og vendt seg bort.
Hvorfor vil dere fortsatt bli slått? Hvorfor fortsetter dere i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Kvifor vil de bli slåtte meir? Kvifor held de fram med fråfallet? Heile hovudet er sjukt, og heile hjarta er veikt.
Fra fotsåle til hode er det ingenting helt – bare sår og blåmerker og ferske kutt som ikke er renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
Frå fotsole til hovud finst det ikkje noko heilt – berre sår og skrubbsår og opne sår. Dei er ikkje reinsa, ikkje forbundne og ikkje lena med olje.
Landet deres ligger øde, byene deres er brent ned. Jorden deres – rett foran øynene deres fortærer fremmede den, og det er lagt øde som etter fremmedes ødeleggelse.
Landet dykkar ligg audt, byane dykkar er brende ned. Marka dykkar – framande et henne opp framfor auga dykkar, og ho ligg øyde som etter framande si øydeleggjing.
Sions datter er blitt stående igjen som en løvhytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkåker, som en beleiret by.
Dottera Sion ligg att som ei hytte i ein vingard, som eit nattskjul på ein agurkåker, som ein kringsett by.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt noen av oss overleve, ville vi blitt som Sodoma, vi ville lignet Gomorra.
Hadde ikkje Herren over hærskarane late ein liten rest vera att for oss, så hadde vi vorte som Sodoma, vi hadde likna Gomorra.
Hør Herrens ord, dere Sodoma-herskere! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
Høyr Herrens ord, de Sodomafyrstar! Lytt til lova frå vår Gud, de Gomorra-folk!
Hva skal jeg med alle deres mange offer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fett fra gjøkalver. Blod fra okser, lam og bukker har jeg ikke behag i.
Kva skal eg med alle offera dykkar? seier Herren. Eg er mett av brennoffer av vêrar og feitt av gjøfe. Blod av oksar, lam og bukkar har eg ikkje hug til.
Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt – hvem har krevd dette av dere, at dere tråkker ned mine forgårder?
Når de kjem for å syna dykk for mitt andlet, kven har kravd dette av dykkar hand – at de skal trakka ned føregardane mine?
Bring ikke flere verdiløse offergaver! Røkelse er en styggedom for meg. Nymåne og sabbat, kalling til høytidsfeiring – jeg tåler ikke ondskap og festsamling.
Kom ikkje med fleire verdlause grødeoffer! Røykjelse er ein styggedom for meg. Nymåne og sabbat, høgtidssamlingar – eg toler ikkje urett saman med høgtid.
Deres nymånefester og høytider hater min sjel. De er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
Nymånedagane og høgtidene dykkar hatar sjela mi. Dei har vorte ei bør for meg, eg er trøytt av å bera dei.
Når dere strekker ut hendene, skjuler jeg mine øyne for dere. Selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
Når de breier ut hendene, løyner eg auga mine for dykk. Sjølv om de bed mykje, høyrer eg ikkje. Hendene dykkar er fulle av blod.
Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra mine øyne. Slutt å gjøre det onde!
Vask dykk, reinsa dykk! Tak bort dei vonde gjerningane dykkar frå auga mine! Hald opp med å gjera vondt!
Lær å gjøre det gode, søk rett, før den undertryktes sak, gi den farløse hans rett, før enkens sak!
Lær å gjera godt, søk rett, rett opp den undertrykte, lat den farlause få sin rett, før saka til enkja!
Kom, la oss gjøre opp vår sak, sier Herren. Om syndene deres er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som karmosin, skal de bli som hvit ull.
Kom, lat oss gjera opp saka, seier Herren. Om syndene dykkar er som skarlak, skal dei bli kvite som snø. Om dei er raude som karmosin, skal dei bli som ull.
Om dere villig lyder, skal dere få spise landets gode gaver.
Om de vil og lyder, skal de få eta det gode i landet.
Men om dere nekter og er gjenstridige, skal sverdet fortære dere. For Herrens munn har talt.
Men om de nektar og set dykk opp, skal de bli etne av sverd. For Herrens munn har tala.
Å, hvordan er ikke den trofaste byen blitt til en skjøge! Hun var full av rett, rettferdighet hadde nattely hos henne – men nå er det mordere.
Korleis har ho vorte ei hore, den trufaste byen! Ho var full av rett, rettferd hadde tilhald i henne, men no – mordarar!
Sølvet ditt er blitt til slagg, din vin er blandet med vann.
Sølvet ditt har vorte til slagg, vinen din er blanda ut med vatn.
Dine ledere er opprørere og venner med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De gir ikke den farløse hans rett, og enkens sak når ikke frem til dem.
Førarane dine er opprørarar og kameratar med tjuvar. Alle elskar muter og jagar etter gåver. Dei hjelper ikkje den farlause til sin rett, og saka til enkja kjem ikkje fram for dei.
Derfor sier Herren, Herren over hærskarene, Israels Mektige: Ve! Jeg skal skaffe meg lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
Difor seier Herren, Herren over hærskarane, Israels Veldige: Ve! Eg vil få lette frå motstandarane mine og hemna meg på fiendane mine.
Jeg skal vende min hånd mot deg og smelte bort ditt slagg som med lut, og fjerne alt ditt uedle metall.
Eg vil venda handa mi mot deg og reinsa bort slagget ditt som med lut, og ta bort alt tinnet ditt.
Jeg skal gi deg tilbake dommere som i begynnelsen og rådgivere som i starten. Deretter skal du kalles Rettferdighetens by, den trofaste staden.
Eg vil gje deg att domarar som i gammal tid og rådgjevarar som i byrjinga. Deretter skal du kallast rettferdsbyen, den trufaste byen.
Sion skal bli løskjøpt ved rett, og de som vender om i henne, ved rettferdighet.
Sion skal verta løyst ut med rett, og dei som vender om der, med rettferd.
Men lovbrytere og syndere skal knuses sammen, og de som forlater Herren, skal gå til grunne.
Men brotsmenn og syndarar skal knusast saman, og dei som forlet Herren, skal gå til grunne.
For dere skal bli til skamme over eikene dere har begjært, og dere skal bli beskjemmet over hagene dere har valgt.
For de skal skjemmast over eikene de hadde lyst til, og blygjast over hagane de valde ut.
For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
For de skal bli som ei eik med visna lauv, og som ein hage utan vatn.
Den sterke skal bli til stry og hans verk til en gnist, og begge skal brenne sammen uten at noen slukker.
Den sterke skal bli til stry og verket hans til ein gneiste, og dei skal brenna saman, og ingen skal sløkkja.