MarkusKapittel 1

Parallelle tekster4 paralleller i dette kapitlet
Jesu dåpMMLJ

Ånden kommer som en due, og Guds stemme lyder fra himmelen.

13Då kom Jesus frå Galilea til Jordan for å bli døypt av Johannes.

14Men Johannes ville hindra han og sa: «Eg treng å bli døypt av deg, og så kjem du til meg?»

15Jesus svara han: «Lat det no skje! For slik høver det seg for oss å oppfylla all rettferd.» Då lét Johannes det skje.

16Då Jesus var døypt, steig han straks opp av vatnet. Og sjå, himmelen opna seg, og han såg Guds Ande koma ned over han som ei due.

17Og sjå, ei røyst frå himmelen sa: «Dette er Son min, han som eg elskar. I han har eg velvilje.»

Markus(du leser)

9I dei dagane kom Jesus frå Nasaret i Galilea og vart døypt av Johannes i Jordan.

10Straks han steig opp av vatnet, såg han himmelen opna seg og Anden dala ned over han som ei due.

11Og det kom ei røyst frå himmelen: «Du er Son min, som eg elskar. I deg har eg mi glede.»

21Då alt folket vart døypt, og også Jesus var døypt og bad, hende det at himmelen opna seg,

22og Den Heilage Ande steig ned over han i synleg skapnad som ei due. Og det kom ei røyst frå himmelen: «Du er Son min, som eg elskar. I deg har eg mi glede.»

JohannesJoh 1:29-34

29Dagen etter ser han Jesus koma mot seg og seier: «Sjå, Guds lam, som tek bort synda i verda!

30Det var om han eg sa: Etter meg kjem ein mann som har gått framom meg, for han var før meg.

31Eg kjende han ikkje, men for at han skulle bli openberra for Israel, difor kom eg og døyper med vatn.»

32Og Johannes vitna og sa: «Eg såg Anden koma ned frå himmelen som ei due, og han vart verande over han.

33Eg kjende han ikkje, men han som sende meg for å døypa med vatn, han sa til meg: Han du ser Anden koma ned over og bli verande over, han er den som døyper med Den Heilage Ande.

34Eg har sett det, og eg har vitna: Han er Guds utvalde.

De første disiplene kallesMMLJ

Lukas inkluderer den mirakuløse fiskefangsten. Johannes har en annen setting.

18Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han to brør, Simon, som vert kalla Peter, og Andreas, bror hans. Dei kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.

19Og han sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar.»

20Straks forlét dei garna og følgde han.

21Då han gjekk vidare derifrå, såg han to andre brør, Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten saman med far sin, Sebedeus, og bøtte garna sine. Han kalla på dei.

22Straks forlét dei båten og far sin og følgde han.

Markus(du leser)

16Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han Simon og Andreas, bror til Simon, kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.

17Jesus sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar!»

18Straks la dei att garna og følgde han.

19Då han gjekk litt lenger fram, såg han Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten og bøtte garna.

20Straks kalla han dei, og dei la att far sin, Sebedeus, i båten saman med arbeidsfolka og følgde Jesus.

1Medan Jesus stod ved Gennesaretsjøen, trengde folkemengda seg innpå han for å høyra Guds ord.

2Då såg han to båtar som låg ved stranda. Fiskarane hadde gått ut av dei og heldt på å skylja garna.

3Han gjekk ut i ein av båtane, den som høyrde Simon til, og bad han leggja litt ut frå land. Så sette han seg og underviste folkemengda frå båten.

4Då han var ferdig med å tala, sa han til Simon: «Legg ut på djupet og fir ut garna til fangst.»

5Simon svara: «Meister, vi har streva heile natta og ikkje fått noko. Men på ditt ord vil eg fira ut garna.»

6Då dei gjorde det, fekk dei så mykje fisk at garna heldt på å rivna.

7Dei gav teikn til arbeidslaget sitt i den andre båten at dei skulle koma og hjelpa dei. Dei kom, og dei fylte begge båtane så mykje at dei var nær ved å søkka.

8Då Simon Peter såg dette, fall han ned for knea åt Jesus og sa: «Gå frå meg, Herre! Eg er ein syndig mann.»

9For ei stor otte hadde gripe han og alle som var med han, over den fiskefangsten dei hadde fått.

10Like eins var det med Jakob og Johannes, sønene til Sebedeus, som var kompanjongane til Simon. Då sa Jesus til Simon: «Ver ikkje redd! Frå no av skal du fanga menneske.»

11Så rodde dei båtane til lands, forlét alt og følgde han.

JohannesJoh 1:35-51

35Dagen etter stod Johannes der igjen med to av læresveinane sine.

36Då han såg Jesus koma gåande, sa han: «Sjå, Guds lam!»

37Dei to læresveinane høyrde kva han sa, og følgde etter Jesus.

38Jesus snudde seg, og då han såg at dei følgde etter, sa han til dei: «Kva leitar de etter?» Dei sa til han: «Rabbi» – det tyder lærar – «kvar bur du?»

39Han sa til dei: «Kom og sjå!» Så gjekk dei med han og såg kvar han budde, og dei vart verande hos han den dagen. Det var omkring den tiande timen.

40Andreas, bror til Simon Peter, var ein av dei to som hadde høyrt det Johannes sa, og som hadde følgt etter Jesus.

41Han finn først bror sin, Simon, og seier til han: «Vi har funne Messias!» – det tyder Kristus.

42Han tok han med til Jesus. Jesus såg på han og sa: «Du er Simon, son til Johannes. Du skal kallast Kefas» – det tyder Peter.

43Dagen etter ville Jesus fara til Galilea. Han fann Filip og sa til han: «Følg meg!»

44Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var frå.

45Filip fann Natanael og sa til han: «Vi har funne han som Moses skreiv om i lova, og som profetane skreiv om: Jesus frå Nasaret, son til Josef.»

46«Kan det koma noko godt frå Nasaret?» sa Natanael. Filip sa til han: «Kom og sjå!»

47Jesus såg Natanael koma mot seg og sa om han: «Sjå, her er ein ekte israelitt, ein som er utan svik.»

48Natanael spurde: «Kvar kjenner du meg frå?» Jesus svara: «Eg såg deg medan du var under fikentreet, før Filip ropa på deg.»

49Då sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»

50Jesus svara: «Trur du fordi eg sa at eg såg deg under fikentreet? Du skal få sjå større ting enn dette.»

51Og han sa til han: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga opp og stiga ned over Menneskesonen.»

Johannes døperens forkynnelseMMLJ

Alle fire evangeliene forteller om Johannes døperen.

1I dei dagane stod døyparen Johannes fram og forkynte i øydemarka i Judea.

2Han sa: «Vend om, for himmelriket er nær!»

3Det er han profeten Jesaja tala om då han sa: «Ei røyst ropar i øydemarka: Førebu vegen for Herren, gjer stigane hans rette!»

4Johannes hadde ei kappe av kamelhår og eit lêrbelte om livet. Maten hans var grashopper og villhonning.

5Folk frå Jerusalem og heile Judea og heile området kring Jordan drog ut til han.

6Dei vart døypte av han i Jordanelva medan dei sanna syndene sine.

7Men då han såg mange farisearar og saddukearar koma til dåpen hans, sa han til dei: «Ormeyngel! Kven har lært dykk å flykte frå vreiden som skal koma?

8Ber då frukt som svarar til omvendinga!

9Og tru ikkje at de kan seia til dykk sjølve: 'Vi har Abraham til far.' For eg seier dykk: Gud kan reisa opp born for Abraham av desse steinane.

10Øksa ligg alt innåt rota på trea. Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.

11Eg døyper dykk med vatn til omvending. Men han som kjem etter meg, er sterkare enn eg – eg er ikkje eingong verdig til å bera sandalane hans. Han skal døypa dykk med heilag ande og eld.

12Han har kasteskovla i handa og skal reinsa treskjevollen sin. Kveiten skal han samla i låven, men agnene skal han brenna opp med eld som aldri sloknar.»

Markus(du leser)

1Her tek evangeliet om Jesus Kristus, Guds Son, til.

2Som det står skrive hos profeten Jesaja: «Sjå, eg sender bodberaren min føre deg, han skal rydda vegen for deg.

3Ei røyst ropar i øydemarka: Gjer vegen klar for Herren, gjer stigane hans rette!»

4Slik stod Johannes fram i øydemarka og forkynte ein omvendingsdåp til forlating for syndene.

5Heile Judea og alle i Jerusalem drog ut til han. Dei vedkjende syndene sine og vart døypte av han i Jordanelva.

6Johannes var kledd i klede av kamelhår og hadde eit lêrbelte om livet. Han åt grashopper og villhonning.

7Han forkynte og sa: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å bøya meg ned og løysa sandalreima hans.

8Eg har døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med Den heilage Ande.»

1I det femtande året av regjeringstida til keisar Tiberius, medan Pontius Pilatus var landshovding i Judea, Herodes var landsfyrste i Galilea, Filip, bror hans, var landsfyrste i Iturea og Trakonitis-området, og Lysanias var landsfyrste i Abilene,

2medan Annas og Kaifas var øvsteprestar, då kom Guds ord til Johannes, son til Sakarja, i øydemarka.

3Han kom til heile området rundt Jordan og forkynte ein omvendingsdåp til tilgjeving for syndene,

4slik det står skrive i boka med orda til profeten Jesaja: «Ei røyst ropar i øydemarka: Førebu vegen for Herren, gjer stigane hans rette!

5Kvar dal skal fyllast, kvart fjell og kvar haug skal jamnast ut. Det krokete skal bli rett, og dei ujamne vegane skal bli slette.

6Og alt kjøt skal sjå Guds frelse.»

7Han sa til folkemengda som kom ut for å bli døypte av han: «De ormeyngel! Kven har lært dykk å flykte frå den komande vreiden?

8Ber då frukt som svarar til omvendinga! Og ta ikkje til å seie ved dykk sjølve: 'Vi har Abraham til far.' For eg seier dykk at Gud kan reise opp born for Abraham av desse steinane.

9Øksa ligg alt ved rota av trea. Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.»

10Folkemengda spurde han: «Kva skal vi då gjere?»

11Han svara dei: «Den som har to kjortlar, skal dele med den som ikkje har nokon. Og den som har mat, skal gjere det same.»

12Det kom òg tollarar for å bli døypte, og dei sa til han: «Meister, kva skal vi gjere?»

13Han sa til dei: «Krev ikkje inn meir enn det som er fastsett for dykk.»

14Også soldatar spurde han: «Kva skal vi gjere?» Han sa til dei: «Bruk ikkje vald mot nokon og kom ikkje med falske skuldingar, og ver nøgde med løna dykkar.»

15Folket venta i spenning, og alle tenkte i hjarta sitt om Johannes kanskje kunne vere Messias.

16Johannes svara og sa til alle: «Eg døyper dykk med vatn. Men det kjem ein som er sterkare enn meg. Eg er ikkje eingong verdig til å løyse sandalreima hans. Han skal døype dykk med Den Heilage Ande og eld.

17Han har kasteskovla i handa si for å reinse treskjevollen sin og samle kveiten i låven sin. Men agnene skal han brenne opp med eld som aldri sloknar.»

18Med mange andre formaningar forkynte han det gode bodskapet for folket.

JohannesJoh 1:19-28

19Dette er vitnemålet frå Johannes, då jødane sende prestar og levittar frå Jerusalem for å spørja han: «Kven er du?»

20Han vedkjende og nekta ikkje; han vedkjende: «Eg er ikkje Messias.»

21«Kva då?» spurde dei. «Er du Elia?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.» «Er du Profeten?» Han svara: «Nei.»

22Då sa dei til han: «Kven er du? Vi må gje eit svar til dei som har sendt oss. Kva seier du om deg sjølv?»

23Han sa: «Eg er ei røyst som ropar i øydemarka: Gjer vegen bein for Herren! – slik profeten Jesaja sa.»

24Dei var utsende frå farisearane.

25Dei spurde han: «Kvifor døyper du då, når du ikkje er Messias og ikkje Elia og ikkje Profeten?»

26Johannes svara dei: «Eg døyper med vatn. Men midt imellom dykk står ein de ikkje kjenner.

27Han kjem etter meg, og eg er ikkje verdig til å løysa sandalreima hans.»

28Dette hende i Betania på andre sida av Jordan, der Johannes døypte.

Jesu fristelseMML

Matteus og Lukas har de tre fristelsene, men i ulik rekkefølge. Markus nevner bare at Jesus ble fristet.

1Då vart Jesus ført ut i øydemarka av Anden for å bli freista av djevelen.

2Og etter at han hadde fasta i førti dagar og førti netter, vart han til slutt svolten.

3Då kom freistaren til han og sa: «Er du Guds Son, så sei at desse steinane skal bli til brød.»

4Men han svara og sa: «Det står skrive: Mennesket lever ikkje av brød åleine, men av kvart ord som går ut frå Guds munn.»

5Då tok djevelen han med seg til den heilage byen og stilte han på tempeltinden.

6Og han sa til han: «Er du Guds Son, så kast deg ned. For det står skrive: Han skal gje englane sine påbod om deg, og dei skal bera deg på hendene, så du ikkje støyter foten din mot ein stein.»

7Jesus sa til han: «Det står òg skrive: Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»

8Igjen tok djevelen han med seg opp på eit svært høgt fjell og viste han alle rika i verda og herlegdomen deira.

9Og han sa til han: «Alt dette vil eg gje deg, om du fell ned og tilbed meg.»

10Då sa Jesus til han: «Bort med deg, Satan! For det står skrive: Herren din Gud skal du tilbe, og han åleine skal du tena.»

11Då forlét djevelen han, og sjå, englar kom og tente han.

Markus(du leser)

12Straks etter dreiv Anden han ut i øydemarka.

13Han var i øydemarka i førti dagar og vart freista av Satan. Han var saman med villdyra, og englane tente han.

1Jesus, full av Den Heilage Ande, vende attende frå Jordan og vart leia av Anden ut i øydemarka.

2Der vart han freista av djevelen i førti dagar. Han åt ingenting i dei dagane, og då dei var omme, vart han svolten.

3Djevelen sa til han: «Er du Guds Son, så sei til denne steinen at han skal verta til brød.»

4Jesus svara han: «Det står skrive: Mennesket lever ikkje av brød åleine.»

5Så førte djevelen han opp og synte han alle rika i verda på eit augneblink.

6Djevelen sa til han: «All denne makta og herlegdomen deira vil eg gje deg, for ho er gjeven til meg, og eg gjev henne til kven eg vil.

7Dersom du fell ned og tilbed meg, skal alt dette vera ditt.»

8Jesus svara han: «Det står skrive: Herren din Gud skal du tilbe, og han åleine skal du tena.»

9Så førte djevelen han til Jerusalem og sette han på tempeltinden og sa til han: «Er du Guds Son, så kast deg ned herifrå.

10For det står skrive: Han skal gje englane sine påbod om deg, at dei skal verna deg.

11Og: Dei skal bera deg på hendene, så du ikkje støyter foten din mot nokon stein.»

12Jesus svara han: «Det er sagt: Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»

13Då djevelen hadde fullført alle freistingane, drog han bort frå han til ei høveleg tid.

Her tek evangeliet om Jesus Kristus, Guds Son, til.
Ἀρχὴ τοῦ εὐαγγελίου Ἰησοῦ ⸀χριστοῦ.
Som det står skrive hos profeten Jesaja: «Sjå, eg sender bodberaren min føre deg, han skal rydda vegen for deg.
⸀Καθὼς γέγραπται ἐν ⸂τῷ Ἠσαΐᾳ τῷ προφήτῃ⸃· ⸀Ἰδοὺ ἀποστέλλω τὸν ἄγγελόν μου πρὸ προσώπου σου, ὃς κατασκευάσει τὴν ὁδόν ⸀σου·
Ei røyst ropar i øydemarka: Gjer vegen klar for Herren, gjer stigane hans rette!»
φωνὴ βοῶντος ἐν τῇ ἐρήμῳ· Ἑτοιμάσατε τὴν ὁδὸν κυρίου, εὐθείας ποιεῖτε τὰς τρίβους αὐτοῦ,
Slik stod Johannes fram i øydemarka og forkynte ein omvendingsdåp til forlating for syndene.
ἐγένετο Ἰωάννης ⸀ὁ βαπτίζων ἐν τῇ ⸀ἐρήμῳ κηρύσσων βάπτισμα μετανοίας εἰς ἄφεσιν ἁμαρτιῶν.
Heile Judea og alle i Jerusalem drog ut til han. Dei vedkjende syndene sine og vart døypte av han i Jordanelva.
καὶ ἐξεπορεύετο πρὸς αὐτὸν πᾶσα ἡ Ἰουδαία χώρα καὶ οἱ Ἱεροσολυμῖται ⸂πάντες, καὶ ἐβαπτίζοντο⸃ ⸂ὑπʼ αὐτοῦ ἐν τῷ Ἰορδάνῃ ποταμῷ⸃ ἐξομολογούμενοι τὰς ἁμαρτίας αὐτῶν.
Johannes var kledd i klede av kamelhår og hadde eit lêrbelte om livet. Han åt grashopper og villhonning.
⸂καὶ ἦν⸃ ὁ Ἰωάννης ἐνδεδυμένος τρίχας καμήλου καὶ ζώνην δερματίνην περὶ τὴν ὀσφὺν αὐτοῦ, καὶ ἔσθων ἀκρίδας καὶ μέλι ἄγριον.
Han forkynte og sa: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å bøya meg ned og løysa sandalreima hans.
καὶ ἐκήρυσσεν λέγων· Ἔρχεται ὁ ἰσχυρότερός μου ὀπίσω μου, οὗ οὐκ εἰμὶ ἱκανὸς κύψας λῦσαι τὸν ἱμάντα τῶν ὑποδημάτων αὐτοῦ·
Eg har døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med Den heilage Ande.»
⸀ἐγὼ ἐβάπτισα ⸀ὑμᾶς ὕδατι, αὐτὸς δὲ βαπτίσει ὑμᾶς ⸀ἐν πνεύματι ἁγίῳ.
I dei dagane kom Jesus frå Nasaret i Galilea og vart døypt av Johannes i Jordan.
Καὶ ἐγένετο ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις ἦλθεν Ἰησοῦς ἀπὸ Ναζαρὲτ τῆς Γαλιλαίας καὶ ἐβαπτίσθη ⸂εἰς τὸν Ἰορδάνην ὑπὸ Ἰωάννου⸃.
Straks han steig opp av vatnet, såg han himmelen opna seg og Anden dala ned over han som ei due.
καὶ ⸀εὐθὺς ἀναβαίνων ⸀ἐκ τοῦ ὕδατος εἶδεν σχιζομένους τοὺς οὐρανοὺς καὶ τὸ πνεῦμα ⸀ὡς περιστερὰν καταβαῖνον ⸀εἰς αὐτόν·
Og det kom ei røyst frå himmelen: «Du er Son min, som eg elskar. I deg har eg mi glede.»
καὶ φωνὴ ἐγένετο ἐκ τῶν οὐρανῶν· Σὺ εἶ ὁ υἱός μου ὁ ἀγαπητός, ἐν ⸀σοὶ εὐδόκησα.
Straks etter dreiv Anden han ut i øydemarka.
Καὶ εὐθὺς τὸ πνεῦμα αὐτὸν ἐκβάλλει εἰς τὴν ἔρημον.
Han var i øydemarka i førti dagar og vart freista av Satan. Han var saman med villdyra, og englane tente han.
καὶ ⸀ἦν ἐν τῇ ἐρήμῳ ⸂τεσσεράκοντα ἡμέρας⸃ πειραζόμενος ὑπὸ τοῦ Σατανᾶ, καὶ ἦν μετὰ τῶν θηρίων, καὶ οἱ ἄγγελοι διηκόνουν αὐτῷ.
Etter at Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium.
⸂Καὶ μετὰ⸃ τὸ παραδοθῆναι τὸν Ἰωάννην ἦλθεν ὁ Ἰησοῦς εἰς τὴν Γαλιλαίαν κηρύσσων τὸ ⸀εὐαγγέλιον τοῦ θεοῦ
Han sa: «Tida er fullkomen, og Guds rike er nær. Vend om og tru på evangeliet!»
καὶ λέγων ὅτι Πεπλήρωται ὁ καιρὸς καὶ ἤγγικεν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ· μετανοεῖτε καὶ πιστεύετε ἐν τῷ εὐαγγελίῳ.
Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han Simon og Andreas, bror til Simon, kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.
⸂Καὶ παράγων⸃ παρὰ τὴν θάλασσαν τῆς Γαλιλαίας εἶδεν Σίμωνα καὶ Ἀνδρέαν τὸν ⸀ἀδελφὸν Σίμωνος ⸀ἀμφιβάλλοντας ἐν τῇ θαλάσσῃ, ἦσαν γὰρ ἁλιεῖς·
Jesus sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar!»
καὶ εἶπεν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς· Δεῦτε ὀπίσω μου, καὶ ποιήσω ὑμᾶς γενέσθαι ἁλιεῖς ἀνθρώπων.
Straks la dei att garna og følgde han.
καὶ ⸀εὐθὺς ἀφέντες τὰ ⸀δίκτυα ἠκολούθησαν αὐτῷ.
Då han gjekk litt lenger fram, såg han Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten og bøtte garna.
καὶ ⸀προβὰς ὀλίγον εἶδεν Ἰάκωβον τὸν τοῦ Ζεβεδαίου καὶ Ἰωάννην τὸν ἀδελφὸν αὐτοῦ, καὶ αὐτοὺς ἐν τῷ πλοίῳ καταρτίζοντας τὰ δίκτυα,
Straks kalla han dei, og dei la att far sin, Sebedeus, i båten saman med arbeidsfolka og følgde Jesus.
καὶ ⸀εὐθὺς ἐκάλεσεν αὐτούς. καὶ ἀφέντες τὸν πατέρα αὐτῶν Ζεβεδαῖον ἐν τῷ πλοίῳ μετὰ τῶν μισθωτῶν ἀπῆλθον ὀπίσω αὐτοῦ.
Dei kom til Kapernaum. På sabbaten gjekk han inn i synagogen og tok til å undervisa.
Καὶ εἰσπορεύονται εἰς Καφαρναούμ. καὶ ⸀εὐθὺς τοῖς σάββασιν ⸂ἐδίδασκεν εἰς τὴν συναγωγήν⸃.
Dei var fulle av undring over læra hans, for han underviste dei med fullmakt, og ikkje som dei skriftlærde.
καὶ ἐξεπλήσσοντο ἐπὶ τῇ διδαχῇ αὐτοῦ, ἦν γὰρ διδάσκων αὐτοὺς ὡς ἐξουσίαν ἔχων καὶ οὐχ ὡς οἱ γραμματεῖς.
No var det i synagogen deira ein mann med ei urein ånd, og han ropa ut:
καὶ ⸀εὐθὺς ἦν ἐν τῇ συναγωγῇ αὐτῶν ἄνθρωπος ἐν πνεύματι ἀκαθάρτῳ καὶ ἀνέκραξεν
«Kva har du med oss å gjera, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å øydeleggja oss? Eg veit kven du er: Guds Heilage!»
λέγων· ⸀Τί ἡμῖν καὶ σοί, Ἰησοῦ Ναζαρηνέ; ἦλθες ἀπολέσαι ἡμᾶς; οἶδά σε τίς εἶ, ὁ ἅγιος τοῦ θεοῦ.
Men Jesus truga ånda og sa: «Tei still og far ut av han!»
καὶ ἐπετίμησεν αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς λέγων· Φιμώθητι καὶ ἔξελθε ἐξ αὐτοῦ.
Då reiv og sleit den ureine ånda i han, skreik høgt og fór ut av han.
καὶ σπαράξαν αὐτὸν τὸ πνεῦμα τὸ ἀκάθαρτον καὶ ⸀φωνῆσαν φωνῇ μεγάλῃ ἐξῆλθεν ἐξ αὐτοῦ.
Alle vart gripne av otte og spurde kvarandre: «Kva er dette? Ei ny lære med fullmakt! Han byd til og med dei ureine åndene, og dei lyder han.»
καὶ ἐθαμβήθησαν ⸀ἅπαντες, ὥστε συζητεῖν ⸂πρὸς ἑαυτοὺς⸃ λέγοντας· Τί ἐστιν τοῦτο; ⸂διδαχὴ καινή⸃· κατʼ ἐξουσίαν καὶ τοῖς πνεύμασι τοῖς ἀκαθάρτοις ἐπιτάσσει, καὶ ὑπακούουσιν αὐτῷ.
Og ryktet om han spreidde seg straks over heile området rundt Galilea.
⸂καὶ ἐξῆλθεν⸃ ἡ ἀκοὴ αὐτοῦ εὐθὺς ⸀πανταχοῦ εἰς ὅλην τὴν περίχωρον τῆς Γαλιλαίας.
Straks dei gjekk ut av synagogen, kom dei heim til Simon og Andreas, saman med Jakob og Johannes.
Καὶ ⸀εὐθὺς ἐκ τῆς συναγωγῆς ⸂ἐξελθόντες ἦλθον⸃ εἰς τὴν οἰκίαν Σίμωνος καὶ Ἀνδρέου μετὰ Ἰακώβου καὶ Ἰωάννου.
Svigermor til Simon låg sjuk med feber, og dei fortalde han straks om henne.
ἡ δὲ πενθερὰ Σίμωνος κατέκειτο πυρέσσουσα, καὶ ⸀εὐθὺς λέγουσιν αὐτῷ περὶ αὐτῆς.
Han gjekk bort til henne, tok henne i handa og reiste henne opp. Då sleppte feberen henne, og ho tente dei.
καὶ προσελθὼν ἤγειρεν αὐτὴν κρατήσας τῆς ⸀χειρός· καὶ ἀφῆκεν αὐτὴν ὁ ⸀πυρετός, καὶ διηκόνει αὐτοῖς.
Då det vart kveld og sola gjekk ned, førte dei til han alle som var sjuke og dei som var demonbesette.
Ὀψίας δὲ γενομένης, ὅτε ⸀ἔδυ ὁ ἥλιος, ἔφερον πρὸς αὐτὸν πάντας τοὺς κακῶς ἔχοντας καὶ τοὺς δαιμονιζομένους·
Heile byen var samla utanfor døra.
καὶ ⸂ἦν ὅλη ἡ πόλις ἐπισυνηγμένη⸃ πρὸς τὴν θύραν.
Han lækte mange som leid av ulike sjukdomar, og dreiv ut mange demonar. Men han lét ikkje demonane tala, for dei visste kven han var.
καὶ ἐθεράπευσεν πολλοὺς κακῶς ἔχοντας ποικίλαις νόσοις, καὶ δαιμόνια πολλὰ ἐξέβαλεν, καὶ οὐκ ἤφιεν λαλεῖν τὰ δαιμόνια, ὅτι ᾔδεισαν ⸀αὐτόν.
Tidleg om morgonen, medan det enno var mørkt, stod han opp og gjekk ut. Han drog til ein aud stad og bad der.
Καὶ πρωῒ ἔννυχα λίαν ἀναστὰς ἐξῆλθεν καὶ ἀπῆλθεν εἰς ἔρημον τόπον κἀκεῖ προσηύχετο.
Simon og dei som var med han, skunda seg etter han.
καὶ ⸀κατεδίωξεν αὐτὸν ⸀Σίμων καὶ οἱ μετʼ αὐτοῦ,
Då dei fann han, sa dei til han: «Alle leitar etter deg!»
καὶ ⸂εὗρον αὐτὸν καὶ⸃ λέγουσιν αὐτῷ ὅτι Πάντες ⸂ζητοῦσίν σε⸃.
Han svara: «Lat oss gå vidare til dei andre landsbyane, så eg kan forkynna der òg. Det er difor eg er komen.»
καὶ λέγει αὐτοῖς· Ἄγωμεν ⸀ἀλλαχοῦ εἰς τὰς ἐχομένας κωμοπόλεις, ἵνα καὶ ἐκεῖ κηρύξω, εἰς τοῦτο γὰρ ⸀ἐξῆλθον.
Så fór han gjennom heile Galilea og forkynte i synagogane deira og dreiv ut demonane.
καὶ ⸀ἦλθεν κηρύσσων ⸂εἰς τὰς συναγωγὰς⸃ αὐτῶν εἰς ὅλην τὴν Γαλιλαίαν καὶ τὰ δαιμόνια ἐκβάλλων.
Ein spedalsk mann kom til han, fall på kne og bad han: «Om du vil, kan du gjera meg rein.»
Καὶ ἔρχεται πρὸς αὐτὸν λεπρὸς παρακαλῶν αὐτὸν καὶ ⸀γονυπετῶν λέγων αὐτῷ ὅτι Ἐὰν θέλῃς δύνασαί με καθαρίσαι.
Jesus vart gripen av harme, rette ut handa og rørte ved han og sa: «Eg vil. Bli rein!»
⸀καὶ ⸀ὀργισθεὶς ἐκτείνας τὴν χεῖρα ⸂αὐτοῦ ἥψατο⸃ καὶ λέγει αὐτῷ· Θέλω, καθαρίσθητι·
Straks forsvann spedalsken frå han, og han vart rein.
καὶ ⸀εὐθὺς ἀπῆλθεν ἀπʼ αὐτοῦ ἡ λέπρα, καὶ ἐκαθαρίσθη.
Jesus tala strengt til han og sende han straks bort.
καὶ ἐμβριμησάμενος αὐτῷ ⸀εὐθὺς ἐξέβαλεν αὐτόν,
Han sa til han: «Sjå til at du ikkje seier dette til nokon! Men gå og vis deg for presten og ber fram dei offera for reinsinga di som Moses har påbode, til eit vitnemål for dei.»
καὶ λέγει αὐτῷ· Ὅρα μηδενὶ μηδὲν εἴπῃς, ἀλλὰ ὕπαγε σεαυτὸν δεῖξον τῷ ἱερεῖ καὶ προσένεγκε περὶ τοῦ καθαρισμοῦ σου ἃ προσέταξεν Μωϋσῆς εἰς μαρτύριον αὐτοῖς.
Men mannen gjekk ut og tok til å fortelja vidt og breitt og spreia ordet, så Jesus ikkje lenger kunne gå ope inn i nokon by. Han heldt seg utanfor, på aude stader, men folk kom til han frå alle kantar.
ὁ δὲ ἐξελθὼν ἤρξατο κηρύσσειν πολλὰ καὶ διαφημίζειν τὸν λόγον, ὥστε μηκέτι αὐτὸν δύνασθαι φανερῶς εἰς πόλιν εἰσελθεῖν, ἀλλὰ ἔξω ⸀ἐπʼ ἐρήμοις τόποις ἦν· καὶ ἤρχοντο πρὸς αὐτὸν ⸀πάντοθεν.