FLOGVIT
Tema
.bible

RomerneKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Eller vet dere ikke, søsken – for jeg taler til dere som kjenner loven – at loven har makt over et menneske så lenge det lever?
For en gift kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
Derfor vil hun bli kalt en ekteskapsbryter hvis hun blir en annen manns kvinne mens mannen lever. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns kvinne.
Slik ble også dere, mine søsken, dødet fra loven ved Kristi kropp, for å tilhøre en annen – han som ble oppreist fra de døde – slik at vi kan bære frukt for Gud.
For da vi levde i kjødet, virket de syndige lidenskapene – vekket av loven – i våre lemmer, så vi bar frukt for døden.
Men nå er vi løst fra loven, siden vi døde fra det som holdt oss fanget, slik at vi tjener i Åndens nye liv og ikke i bokstavens gamle ordning.
Hva skal vi da si? Er loven synd? Absolutt ikke! Men jeg ville ikke ha kjent synden uten gjennom loven. For jeg ville ikke ha visst om begjæret dersom ikke loven sa: «Du skal ikke begjære.»
Men synden grep muligheten gjennom budet og virket alt slags begjær i meg. For uten loven er synden død.
Jeg levde en gang uten loven. Men da budet kom, ble synden levende igjen,
og jeg døde. Det viste seg at budet som skulle gi liv, førte til død for meg.
For synden grep muligheten gjennom budet, bedro meg og drepte meg ved det.
Så er altså loven hellig, og budet er hellig, rettferdig og godt.
Ble da det gode til død for meg? Absolutt ikke! Men synden gjorde det, for at den skulle bli åpenbart som synd ved å virke død i meg gjennom det gode – slik at synden gjennom budet skulle bli overmåte syndig.
Vi vet jo at loven er åndelig, men jeg er av kjød, solgt som slave under synden.
For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Men da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Jeg finner altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg nær.
For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov.
Men jeg ser en annen lov i mine lemmer som kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.
Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener da jeg selv Guds lov med sinnet, men syndens lov med kjødet.
←→