RomerneKapittel 11

Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Absolutt ikke! For jeg er selv israelitt, av Abrahams ætt, fra Benjamins stamme.
Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klager til Gud over Israel?
«Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere. Jeg er den eneste som er igjen, og de står meg etter livet.»
Men hva svarer Gud ham? «Jeg har holdt syv tusen menn tilbake for meg selv, som ikke har bøyd kne for Baal.»
Slik er det også i vår tid en rest igjen, utvalgt av nåde.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. For da ville nåden ikke lenger være nåde.
Hva så? Det Israel søker etter, har de ikke oppnådd. Men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
Som det står skrevet: «Gud ga dem en sløvhetens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.»
Og David sier: «La deres bord bli en snare og en felle, en snublestein og en gjengjeldelse for dem.»
«La deres øyne bli formørket så de ikke kan se, og bøy deres rygg for alltid.»
Jeg spør da: Snublet de for å falle fullstendig? Absolutt ikke! Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å gjøre dem sjalu.
Men hvis deres fall betyr rikdom for verden, og deres tap betyr rikdom for hedningene, hvor mye mer vil ikke da deres fulle antall bety!
Til dere hedninger sier jeg: Så lenge jeg er apostel for hedningene, priser jeg min tjeneste.
Kanskje kan jeg vekke sjalusi hos mitt eget folk og frelse noen av dem.
For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?
Om førstegrøden er hellig, er også hele deigen hellig. Og om roten er hellig, er også grenene hellige.
Men om noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del i oliventreets fete rot,
da skal du ikke hovere over grenene. Men hvis du hoverer: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
Du vil kanskje si: «Grener ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.»
Vel og bra. De ble brutt av på grunn av vantro, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
Se altså Guds godhet og strenghet: Strenghet mot dem som falt, men Guds godhet mot deg, om du blir i hans godhet. Ellers vil også du bli hugget av.
Og de andre, hvis de ikke fortsetter i vantro, vil bli podet inn igjen. For Gud har makt til å pode dem inn igjen.
For ble du hugget av fra det ville oliventreet du av naturen tilhørte, og mot naturen podet inn i et edelt oliventre, hvor mye mer skal ikke da disse naturlige grenene bli podet inn i sitt eget oliventre!
Søsken, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, så dere ikke blir kloke i egne øyne: En delvis forherdelse har rammet Israel inntil hedningene i fullt tall har kommet inn.
Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: «Fra Sion skal Befrieren komme, han skal vende bort ugudelighet fra Jakob.»
«Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.»
Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
For slik dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet ved deres ulydighet,
slik har også disse nå vært ulydige, for at de også selv skal få barmhjertighet ved den barmhjertighet som er vist dere.
For Gud har innesluttet alle under ulydighet, for å kunne vise barmhjertighet mot alle.
Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!
For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem har vært hans rådgiver?
Eller hvem har gitt ham noe først, så han skulle få noe tilbake?
For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i evighet! Amen.