1. KrønikebokKapittel 15

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

David bygde seg hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.

וַיַּֽעַשׂ־ל֥וֹ בָתִּ֖ים בְּעִ֣יר דָּוִ֑יד וַיָּ֤כֶן מָקוֹם֙ לֽ͏ַאֲר֣וֹן הֽ͏ָאֱלֹהִ֔ים וַיֶּט־ל֖וֹ אֹֽהֶל׃ ‬

Da sa David: «Ingen andre enn levittene skal bære Guds ark, for dem har Herren utvalgt til å bære Herrens ark og til å tjene ham for alltid.»

אָ֚ז אָמַ֣ר דָּוִ֔יד לֹ֤א לָשֵׂאת֙ אֶת־אֲר֣וֹן הֽ͏ָאֱלֹהִ֔ים כִּ֖י אִם־הַלְוִיִּ֑ם כִּי־בָ֣ם ׀ בָּחַ֣ר יְהוָ֗ה לָשֵׂ֞את אֶת־אֲר֧וֹן יְהוָ֛ה וּֽלְשָׁרְת֖וֹ עַד־עוֹלָֽם׃ ס ‬

David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til det stedet han hadde gjort i stand for den.

וַיַּקְהֵ֥ל דָּוִ֛יד אֶת־כָּל־יִשְׂרָאֵ֖ל אֶל־יְרֽוּשָׁלָ֑͏ִם לְהַעֲלוֹת֙ אֶת־אֲר֣וֹן יְהוָ֔ה אֶל־מְקוֹמ֖וֹ אֲשֶׁר־הֵכִ֥ין לֽוֹ׃ ‬

David kalte sammen Arons sønner og levittene.

וַיֶּאֱסֹ֥ף דָּוִ֛יד אֶת־בְּנֵ֥י אֽ͏ַהֲרֹ֖ן וְאֶת־הַלְוִיִּֽם׃ ‬

Av Kehats etterkommere: Uriel, overhodet, og hans brødre, ett hundre og tjue.

לִבְנֵ֖י קְהָ֑ת אוּרִיאֵ֣ל הַשָּׂ֔ר וְאֶחָ֖יו מֵאָ֥ה וְעֶשְׂרִֽים׃ ס ‬

Av Meraris etterkommere: Asaja, overhodet, og hans brødre, to hundre og tjue.

לִבְנֵ֖י מְרָרִ֑י עֲשָׂיָ֣ה הַשָּׂ֔ר וְאֶחָ֖יו מָאתַ֥יִם וְעֶשְׂרִֽים׃ ס ‬

Av Gersjoms etterkommere: Joel, overhodet, og hans brødre, ett hundre og tretti.

לִבְנֵ֖י גֵּרְשׁ֑וֹם יוֹאֵ֣ל הַשָּׂ֔ר וְאֶחָ֖יו מֵאָ֥ה וּשְׁלֹשִֽׁים׃ ס ‬

Av Elisafans etterkommere: Sjemaja, overhodet, og hans brødre, to hundre.

לִבְנֵ֖י אֱלִֽיצָפָ֑ן שְׁמַֽעְיָ֥ה הַשָּׂ֖ר וְאֶחָ֥יו מָאתָֽיִם׃ ס ‬

Av Hebrons etterkommere: Eliel, overhodet, og hans brødre, åtti.

לִבְנֵ֖י חֶבְר֑וֹן אֱלִיאֵ֥ל הַשָּׂ֖ר וְאֶחָ֥יו שְׁמוֹנִֽים׃ ס ‬

Av Ussiels etterkommere: Amminadab, overhodet, og hans brødre, ett hundre og tolv.

לִבְנֵ֖י עֻזִּיאֵ֑ל עַמִּינָדָ֣ב הַשָּׂ֔ר וְאֶחָ֕יו מֵאָ֖ה וּשְׁנֵ֥ים עָשָֽׂר׃ ס ‬

David kalte til seg prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab.

וַיִּקְרָ֣א דָוִ֔יד לְצָד֥וֹק וּלְאֶבְיָתָ֖ר הַכֹּֽהֲנִ֑ים וְלַלְוִיִּ֗ם לְאֽוּרִיאֵ֤ל עֲשָׂיָה֙ וְיוֹאֵ֣ל שְׁמַֽעְיָ֔ה וֶאֱלִיאֵ֖ל וְעַמִּינָדָֽב׃ ‬

Han sa til dem: «Dere er overhodene for levittenes familier. Hellige dere selv og deres brødre, så dere kan føre Herrens, Israels Guds ark opp til det stedet jeg har gjort i stand for den.

וַיֹּ֣אמֶר לָהֶ֔ם אַתֶּ֛ם רָאשֵׁ֥י הָאָב֖וֹת לַלְוִיִּ֑ם הִֽתְקַדְּשׁוּ֙ אַתֶּ֣ם וַאֲחֵיכֶ֔ם וְהַֽעֲלִיתֶ֗ם אֵ֣ת אֲר֤וֹן יְהוָה֙ אֱלֹהֵ֣י יִשְׂרָאֵ֔ל אֶל־הֲכִינ֖וֹתִי לֽוֹ׃ ‬

Fordi dere ikke var med første gang, brøt Herren vår Gud inn mot oss, for vi søkte ham ikke på rett måte.»

כִּ֛י לְמַבָּרִ֥אשׁוֹנָ֖ה לֹ֣א אַתֶּ֑ם פָּרַ֨ץ יְהוָ֤ה אֱלֹהֵ֙ינוּ֙ בָּ֔נוּ כִּי־לֹ֥א דְרַשְׁנֻ֖הוּ כַּמִּשְׁפָּֽט׃ ‬

Så helliget prestene og levittene seg for å føre Herrens, Israels Guds ark opp.

וַיִּֽתְקַדְּשׁ֔וּ הַכֹּהֲנִ֖ים וְהַלְוִיִּ֑ם לְהַעֲל֕וֹת אֶת־אֲר֥וֹן יְהוָ֖ה אֱלֹהֵ֥י יִשְׂרָאֵֽל׃ ‬

Levittenes sønner bar Guds ark på sine skuldre med bærestenger, slik Moses hadde påbudt etter Herrens ord.

וַיִּשְׂא֣וּ בְנֵֽי־הַלְוִיִּ֗ם אֵ֚ת אֲר֣וֹן הָֽאֱלֹהִ֔ים כַּאֲשֶׁ֛ר צִוָּ֥ה מֹשֶׁ֖ה כִּדְבַ֣ר יְהוָ֑ה בִּכְתֵפָ֥ם בַּמֹּט֖וֹת עֲלֵיהֶֽם׃ פ ‬

David sa til levittenes overhoder at de skulle stille opp sine brødre, sangerne, med musikkinstrumenter – harper, lyrer og cymbler – for å la musikken klinge høyt med gledesang.

וַיֹּ֣אמֶר דָּוִיד֮ לְשָׂרֵ֣י הַלְוִיִּם֒ לְהַֽעֲמִ֗יד אֶת־אֲחֵיהֶם֙ הַמְשֹׁ֣רְרִ֔ים בִּכְלֵי־שִׁ֛יר נְבָלִ֥ים וְכִנֹּר֖וֹת וּמְצִלְתָּ֑יִם מַשְׁמִיעִ֥ים לְהָרִֽים־בְּק֖וֹל לְשִׂמְחָֽה׃ פ ‬

Levittene stilte opp Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre, Meraris etterkommere, Etan, sønn av Kusjaja.

וַיַּעֲמִ֣ידוּ הַלְוִיִּ֗ם אֵ֚ת הֵימָ֣ן בֶּן־יוֹאֵ֔ל וּמִ֨ן־אֶחָ֔יו אָסָ֖ף בֶּן־בֶּֽרֶכְיָ֑הוּ ס וּמִן־בְּנֵ֤י מְרָרִי֙ אֲחֵיהֶ֔ם אֵיתָ֖ן בֶּן־קֽוּשָׁיָֽהוּ׃ ‬

Sammen med dem var deres brødre av andre rang: Sakarja, Ben, Jaasiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Maaseja, Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom og Jeiel, portvaktene.

וְעִמָּהֶ֖ם אֲחֵיהֶ֣ם הַמִּשְׁנִ֑ים זְכַרְיָ֡הוּ בֵּ֡ן וְיַֽעֲזִיאֵ֡ל וּשְׁמֽ͏ִירָמ֡וֹת וִיחִיאֵ֣ל ׀ וְעֻנִּ֡י אֱלִיאָ֡ב וּבְנָיָ֡הוּ וּמַֽעֲשֵׂיָ֡הוּ וּמַתִּתְיָהוּ֩ וֶאֱלִ֨יפְלֵ֜הוּ וּמִקְנֵיָ֨הוּ וְעֹבֵ֥ד אֱדֹ֛ם וִֽיעִיאֵ֖ל הַשֹּׁעֲרִֽים׃ ‬

Sangerne Heman, Asaf og Etan skulle slå på cymbler av bronse.

וְהַמְשֹׁ֣רְרִ֔ים הֵימָ֥ן אָסָ֖ף וְאֵיתָ֑ן בִּמְצִלְתַּ֥יִם נְחֹ֖שֶׁת לְהַשְׁמִֽיעַ׃ ‬

Sakarja, Aziel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Maaseja og Benaja skulle spille på harper etter alamot-tonen.

וּזְכַרְיָ֨ה וַעֲזִיאֵ֜ל וּשְׁמִֽירָמ֤וֹת וִֽיחִיאֵל֙ וְעֻנִּ֣י וֽ͏ֶאֱלִיאָ֔ב וּמַעֲשֵׂיָ֖הוּ וּבְנָיָ֑הוּ בִּנְבָלִ֖ים עַל־עֲלָמֽוֹת׃ ‬

Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom, Jeiel og Asasja skulle spille på lyrer etter sjeminit-tonen for å lede.

וּמַתִּתְיָ֣הוּ וֶאֱלִֽיפְלֵ֗הוּ וּמִקְנֵיָ֙הוּ֙ וְעֹבֵ֣ד אֱדֹ֔ם וִֽיעִיאֵ֖ל וַעֲזַזְיָ֑הוּ בְּכִנֹּר֥וֹת עַל־הַשְּׁמִינִ֖ית לְנַצֵּֽחַ׃ ‬

Kenanja, levittenes overhode for sangen, ledet sangen, for han var kyndig i det.

וּכְנַנְיָ֥הוּ שַֽׂר־הַלְוִיִּ֖ם בְּמַשָּׂ֑א יָסֹר֙ בַּמַּשָּׂ֔א כִּ֥י מֵבִ֖ין הֽוּא׃ ‬

Berekja og Elkana var portvakter ved arken.

וּבֶֽרֶכְיָה֙ וְאֶלְקָנָ֔ה שֹׁעֲרִ֖ים לָאָרֽוֹן׃ ‬

Prestene Sjebanja, Josjafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark. Obed-Edom og Jehia var portvakter ved arken.

וּשְׁבַנְיָ֡הוּ וְיֽוֹשָׁפָ֡ט וּנְתַנְאֵ֡ל וַעֲמָשַׂ֡י וּ֠זְכַרְיָהוּ וּבְנָיָ֤הוּ וֽ͏ֶאֱלִיעֶ֙זֶר֙ הַכֹּ֣הֲנִ֔ים *מחצצרים **מַחְצְרִים֙ בַּחֲצֹ֣צְר֔וֹת לִפְנֵ֖י אֲר֣וֹן הֽ͏ָאֱלֹהִ֑ים וְעֹבֵ֤ד אֱדֹם֙ וִֽיחִיָּ֔ה שֹׁעֲרִ֖ים לָאָרֽוֹן׃ ‬

David og Israels eldste og hærførerne over tusen gikk av sted for å hente Herrens paktsark opp fra Obed-Edoms hus med glede.

וַיְהִ֥י דָוִ֛יד וְזִקְנֵ֥י יִשְׂרָאֵ֖ל וְשָׂרֵ֣י הָאֲלָפִ֑ים הַהֹֽלְכִ֗ים לְֽהַעֲל֞וֹת אֶת־אֲר֧וֹן בְּרִית־יְהוָ֛ה מִן־בֵּ֥ית עֹבֵֽד־אֱדֹ֖ם בְּשִׂמְחָֽה׃ ס ‬

Og fordi Gud hjalp levittene som bar Herrens paktsark, ofret de sju okser og sju værer.

וֽ͏ַיְהִי֙ בֶּעְזֹ֣ר הֽ͏ָאֱלֹהִ֔ים אֶ֨ת־הַלְוִיִּ֔ם נֹשְׂאֵ֖י אֲר֣וֹן בְּרִית־יְהוָ֑ה וַיִּזְבְּח֥וּ שִׁבְעָֽה־פָרִ֖ים וְשִׁבְעָ֥ה אֵילִֽים׃ ‬

David var kledd i en kappe av fint lin, og det samme var alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, lederen for sangen blant sangerne. David bar også en efod av lin.

וְדָוִ֞יד מְכֻרְבָּ֣ל ׀ בִּמְעִ֣יל בּ֗וּץ וְכָל־הַלְוִיִּם֙ הַנֹּשְׂאִ֣ים אֶת־הָאָר֔וֹן וְהַמְשֹׁ֣רְרִ֔ים וּכְנַנְיָ֛ה הַשַּׂ֥ר הַמַּשָּׂ֖א הַמְשֹֽׁרְרִ֑ים וְעַל־דָּוִ֖יד אֵפ֥וֹד בָּֽד׃ ‬

Hele Israel førte Herrens paktsark opp med jubelrop, med lyden av horn, trompeter og cymbler, og de spilte på harper og lyrer.

וְכָל־יִשְׂרָאֵ֗ל מַעֲלִים֙ אֶת־אֲר֣וֹן בְּרִית־יְהוָ֔ה בִּתְרוּעָה֙ וּבְק֣וֹל שׁוֹפָ֔ר וּבַחֲצֹצְר֖וֹת וּבִמְצִלְתָּ֑יִם מַשְׁמִעִ֕ים בִּנְבָלִ֖ים וְכִנֹּרֽוֹת׃ ‬

Da Herrens paktsark kom inn i Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Hun så kong David danse og feire, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

וַיְהִ֗י אֲרוֹן֙ בְּרִ֣ית יְהוָ֔ה בָּ֖א עַד־עִ֣יר דָּוִ֑יד וּמִיכַ֨ל בַּת־שָׁא֜וּל נִשְׁקְפָ֣ה ׀ בְּעַ֣ד הַחַלּ֗וֹן וַתֵּ֨רֶא אֶת־הַמֶּ֤לֶךְ דָּוִיד֙ מְרַקֵּ֣ד וּמְשַׂחֵ֔ק וַתִּ֥בֶז ל֖וֹ בְּלִבָּֽהּ׃ פ ‬

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 15

Hovedtema: David organiserer levittene til å bære paktsarken til Jerusalem på rett måte, etter at det første forsøket mislyktes.

Innhold: David forbereder et sted og et telt for Guds ark i Jerusalem, og samler levittene som alene har rett til å bære den. Han påminner om at Gud brøt ut mot dem første gang fordi de ikke fulgte forskriften. Prestene og levittene helliger seg, og levittene bærer arken på skuldrene med bærestenger slik Moses hadde befalt. Prosesjonen ledsages av musikere og sangere, og da arken ankommer Davidsbyen, danser David mens Mikal, Sauls datter, forakter ham i sitt hjerte.

Nøkkelord/bilder:

Levittenes oppgave: Bare levittene skal bære arken – Gud har utvalgt dem til denne tjenesten for alltid (v. 2).
Helliggjørelse: Prestene og levittene må hellige seg før de kan bære arken, i motsetning til første forsøk (v. 12-14).
Bærestenger på skuldrene: Arken bæres etter Mose forskrift, på levittenes skuldre med stenger (v. 15).
Musikk og glede: Sangere og musikere med cymbler, harper og lyrer akkompagnerer prosesjonen (v. 16, 28).
Mikals forakt: Sauls datter ser David danse og forakter ham – en kontrast til folkets glede (v. 29).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 1. Krønikebok 15

Personer

Kapittelet introduserer en omfattende liste over levittiske ledere og musikere. Sadok og Ebjatar nevnes som de to øversteprestene som tjente side om side under Davids regjering – Sadok fra Eleasar-linjen og Ebjatar fra Itamar-linjen. De seks levittiske klanlederne (Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab) representerer de tre hovedgrenene av Levi-stammen (Kehat, Merari og Gersjom) samt tre underklaner av kehatittene.

Heman, Asaf og Etan (Etan identifiseres ofte med Jedutun i andre tekster) etableres her som de tre hovedsangerne i tempeltjenesten. Ifølge 1. Krønikebok 6:18-23 var Heman etterkommer av Samuel gjennom flere generasjoner. Disse tre familiene kom til å dominere templets musikktradisjoner gjennom flere århundrer. Kenanja får en spesiell rolle som leder for massa – et hebraisk ord som kan bety både «bæring/transport» og «sang/løfting av stemme», muligens både den fysiske transporten og den musikalske fremføringen.

Steder

Davidsbyen (Ir David) var den opprinnelige jebusittfestningen på den sørøstlige høyden i Jerusalem, som David erobret og gjorde til sin hovedstad. Det var her David reiste et telt for arken – ikke det opprinnelige tabernaklet fra ørkenvandringen, men et nytt telt spesielt for dette formålet.

Hendelser og skikker

Kapittelet beskriver Davids teologiske korreksjon etter den mislykkede transporten i kapittel 13. Hans erkjennelse av at «vi ikke søkte ham på rett måte» (kammishpat) viser tilbake til 4. Mosebok 4 og 7:9, hvor kun levitter fra Kehat-klanen skulle bære de helligste gjenstandene – og da på skuldrene med bærestenger, aldri på vogn. Helliggjørelsen (hitqaddesh) som kreves, innebar rituell renselse gjennom vaskinger og avholdenhet.

Offeret av syv okser og syv værer (vers 26) markerte at Gud nå aksepterte prosessen. Tallet syv symboliserer fullkommenhet i israelittisk kultur. At offeret kom «da Gud hjalp levittene», kan indikere at det ble brakt etter de første vellykkede skrittene, som en takknemlighetsgave.

Nøkkelbegreper

Kapittelet inneholder flere musikktekniske termer. «Alamot» (vers 20) betyr bokstavelig «unge kvinner» og refererer trolig til et høyt stemmeregister eller toneleie. «Sjeminit» (vers 21) betyr «den åttende» og indikerer sannsynligvis et lavere register eller en åtte-strenget lyre. «Nebel» var et større strengeinstrument (ofte oversatt «harpe»), mens «kinnor» var en mindre lyra – Davids foretrukne instrument.

«Efod bad» (linefod) som David bar, var et enkelt liturgisk plagg av lin, forskjellig fra øversteprestens mer utsmykkede efod. Ved å bære dette identifiserte David seg med den levittiske tjenesten, noe som provoserte Mikal. Hennes forakt reflekterer kanskje en konflikt mellom kongelig verdighet etter saulittisk tradisjon og Davids mer folkelige, teokratiske tilnærming til tilbedelse.

Personer43

Alle personer →

Viktige ord8

Arken — En kiste som inneholdt steintavlene med De ti bud, og var et symbol på Guds nærvær blant israelittene.
David — Israels andre konge, en sentral skikkelse i Det gamle testamentet, kjent for sin tro på Gud og sine militære seire.
Levittene — Medlemmer av Levis stamme, som hadde ansvar for å tjene i tempelet og utføre religiøse plikter.
Bærere — Personer utvalgt til å bære Arken på sine skuldre ved hjelp av stenger, som beskrevet i loven gitt av Moses.
Sangere — Personer utvalgt til å synge og spille musikk under religiøse seremonier og tilbedelse.
Offer — En gave eller handling som blir gitt til Gud, ofte som takk eller for å søke hans gunst.
Fest — En feiring eller sammenkomst hvor folk samles for å ære Gud og glede seg over hans velsignelser.
Hellig — Noe som er adskilt fra det vanlige og viet til Gud, og som dermed har en spesiell betydning og verdi.