FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då Abram var nittini år gamal, synte Herren seg for han og sa: «Eg er Gud den Allmektige. Vandre for mitt andlet og ver heilhjarta.»
Da Abram var nittini år gammel, viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Den Allmektige Gud. Vandre for mitt ansikt og vær hel i din ferd.»
Eg vil setja mi pakt mellom meg og deg, og gjera deg ovleg talrik.»
Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.»
«Sjå, dette er mi pakt med deg: Du skal verta far til ei mengd av folkeslag.
«Se, min pakt er med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.
Namnet ditt skal ikkje lenger vera Abram, men Abraham skal namnet ditt vera, for eg har gjort deg til far for ei mengd av folkeslag.
Ditt navn skal ikke lenger være Abram, men Abraham skal navnet ditt være, for jeg har gjort deg til far for en mengde folkeslag.
Eg vil gjera deg ovleg fruktbar og la folkeslag koma frå deg, og kongar skal gå ut frå deg.
Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar og gjøre deg til folkeslag, og konger skal utgå fra deg.
Eg vil oppretta mi pakt mellom meg og deg og etterkomarane dine gjennom alle slekter, ei evig pakt: Eg skal vera Gud for deg og for etterkomarane dine.
Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og dine etterkommere gjennom alle slekter, en evig pakt: Jeg skal være din Gud og dine etterkommeres Gud.
Eg vil gje deg og etterkomarane dine det landet der du bur som framand, heile Kanaan-landet, til ei evig eige. Og eg vil vera deira Gud.»
Jeg vil gi deg og dine etterkommere det landet der du nå bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eie. Og jeg vil være deres Gud.»
Og Gud sa til Abraham: «Du skal halda mi pakt, du og etterkomarane dine gjennom alle slekter.
Gud sa til Abraham: «Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere gjennom alle slekter.
Dette er mi pakt som de skal halda, mellom meg og dykk og etterkomarane dine: Kvart guteborn mellom dykk skal omskjerast.
Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere og dine etterkommere: Hver mann blant dere skal omskjæres.
De skal omskjera forhuda dykkar, og det skal vera eit teikn på pakta mellom meg og dykk.
Dere skal omskjære kjødet på forhuden, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere.
Når ein gut er åtte dagar gamal, skal han omskjerast, gjennom alle slekter – både den som er fødd i huset, og den som er kjøpt for pengar frå ein framand, ein som ikkje er av di ætt.
Åtte dager gammel skal alle av hankjønn hos dere omskjæres, i alle slekter, enten han er født i huset eller kjøpt for penger fra en fremmed, en som ikke er av din ætt.
Både den som er fødd i huset ditt, og den du har kjøpt for pengar, skal omskjerast. Slik skal mi pakt vera i kjøtet dykkar, ei evig pakt.
Omskjæres skal han, både den som er født i ditt hus og den som er kjøpt for dine penger. Slik skal min pakt være i deres kjød, en evig pakt.
Men ein uomskoren mann, ein som ikkje har fått forhuda si omskoren, han skal rydjast ut frå folket sitt. Han har brote mi pakt.»
Men en uomskåret mann, en som ikke er omskåret på forhudens kjød, han skal utryddes fra sitt folk. Han har brutt min pakt.»
Gud sa til Abraham: «Sarai, kona di, skal du ikkje lenger kalla Sarai. Sara skal vera namnet hennar.
Gud sa til Abraham: «Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai. Sara skal hennes navn være.
Eg vil velsigna henne og gje deg ein son med henne. Eg vil velsigna henne, og ho skal verta opphav til folkeslag. Kongar over folk skal koma frå henne.»
Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag. Konger over folk skal utgå fra henne.»
Då fall Abraham ned på andletet sitt og lo. Han tenkte med seg sjølv: «Kan det fødast barn av ein som er hundre år gamal? Og kan Sara føda, ho som er nitti år?»
Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo. Han sa i sitt hjerte: «Kan det fødes et barn av en som er hundre år gammel? Og kan Sara føde, hun som er nitti år?»
Og Abraham sa til Gud: «Måtte Ismael få leva for ditt andlet!»
Og Abraham sa til Gud: «Om bare Ismael måtte få leve for ditt ansikt!»
Men Gud sa: «Nei, Sara, kona di, skal føda deg ein son, og du skal kalla han Isak. Eg vil oppretta mi pakt med han, ei evig pakt for etterkomarane hans.
Da sa Gud: «Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere.
Når det gjeld Ismael, har eg høyrt deg. Sjå, eg vil velsigna han og gjera han fruktbar og gjera han ovleg talrik. Tolv hovdingar skal han verta far til, og eg vil gjera han til eit stort folk.
Også når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og overmåte tallrik. Tolv fyrster skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Men mi pakt vil eg oppretta med Isak, han som Sara skal føda deg på denne tida neste år.»
Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tid neste år.»
Så tok Abraham sonen sin Ismael og alle som var fødde i huset hans, og alle han hadde kjøpt for pengar, kvar mann i Abrahams hus, og omskar forhuda deira same dagen, slik Gud hadde sagt til han.
Så tok Abraham sin sønn Ismael og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alle menn i Abrahams hus, og omskar dem på forhudens kjød samme dag, slik Gud hadde sagt til ham.
Abraham var nittini år gamal då han vart omskoren på forhuda si.
Abraham var nittini år gammel da han ble omskåret på forhudens kjød.
Og Ismael, sonen hans, var tretten år gamal då han vart omskoren på forhuda si.
Og Ismael, hans sønn, var tretten år gammel da han ble omskåret på forhudens kjød.
Og alle mennene i huset hans, både dei som var fødde i huset og dei som var kjøpte for pengar frå framande, vart omskorne saman med han.
Og alle menn i hans hus, både de som var født i huset og de som var kjøpt for penger fra fremmede, ble omskåret sammen med ham.
←→