FLOGVIT
Tema
.bible

3. MosebokKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
På det stedet hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes. Blodet skal kastes mot alteret rundt omkring.
På den staden der dei slaktar brennofferet, skal dei slakta skuldofferet. Blodet skal sprengast mot altaret rundt omkring.
Alt fettet skal ofres: fetthalen, fettet som dekker innvollene,
Alt fettet skal ofrast: feitthalen og fettet som dekkjer innvollane.
de to nyrene med fettet på dem, det som sitter ved lendene, og leverlappen – den skal tas av sammen med nyrene.
Dei to nyrene med fettet på dei, det som sit ved lendene, og leverlappen ved levra skal takast bort saman med nyrene.
Presten skal brenne det på alteret som et ildoffer for Herren. Det er et skyldoffer.
Presten skal brenna det på altaret som eit eldoffer for Herren. Det er eit skuldoffer.
Alle menn blant prestene kan spise av det. Det skal spises på et hellig sted, for det er høyhellig.
Alle menn av presteslekta kan eta av det. Det skal etast på ein heilag stad. Det er høgheilagt.
Det gjelder samme lov for syndofferet som for skyldofferet: Det skal tilhøre den presten som utfører soningen.
Same lova gjeld for syndofferet og skuldofferet: Det skal tilhøyra presten som gjer soning med det.
Når en prest bærer fram noens brennoffer, skal huden av brennofferet han har båret fram, tilhøre ham.
Når ein prest ber fram brennoffer for nokon, skal huda av brennofferet tilhøyra den presten som bar det fram.
Ethvert grødeoffer som bakes i ovn, og alt som tilberedes i gryte eller på takke, skal tilhøre den presten som bærer det fram.
Kvart grødeoffer som blir baka i omn, og alt som blir laga i panne eller på takke, skal tilhøyra den presten som ber det fram.
Men ethvert grødeoffer som er blandet med olje eller er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene som den andre.
Men kvart grødeoffer som er blanda med olje eller er tørt, skal tilhøyra alle Arons søner, den eine som den andre.
Dette er loven om fredofferet som bæres fram for Herren.
Dette er lova om fredofferet som nokon ber fram for Herren:
Hvis noen bærer det fram som et takkoffer, skal han sammen med takkofferet bære fram usyrede kaker blandet med olje, usyrede flatbrød smurt med olje, og kaker av fint mel som er rørt sammen med olje.
Dersom nokon ber det fram som takkoffer, skal han saman med takkofferet bera fram usyra kaker blanda med olje, usyra flate brød smurde med olje, og kaker av fint mjøl som er godt knadde og blanda med olje.
Sammen med kakene skal han bære fram syret brød som offergave til sitt takkoffer og fredsoffer.
Saman med syra brød skal han bera fram offergåva si, saman med takkofferet og fredofferet sitt.
Av dette skal han bære fram én del av hver offergave som en løftegave til Herren. Det skal tilhøre den presten som kaster blodet av fredsofferet.
Av dette skal han bera fram éi av kvar type offergåve som ei løftegåve til Herren. Det skal tilhøyra den presten som sprengar blodet av fredofferet.
Kjøttet av takkofferet og fredsofferet skal spises samme dag som det blir ofret. Ingenting av det skal bli liggende til morgenen.
Kjøtet av takkofferet skal etast same dagen som det blir bore fram. Ingenting skal liggja att til morgonen.
Men hvis offergaven er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises den dagen det blir ofret, og det som blir til overs, kan også spises dagen etter.
Men dersom offeret er eit lovnadsoffer eller eit frivillig offer, skal det etast same dagen som det blir bore fram. Det som er att, kan etast dagen etter.
Men det som ennå er til overs av offerkjøttet på den tredje dagen, skal brennes opp i ild.
Men det som er att av offerkjøtet på den tredje dagen, skal brennast opp i eld.
Hvis noe av kjøttet fra fredsofferet blir spist på den tredje dagen, skal den som bar det fram, ikke få velbehag. Det skal ikke regnes ham til gode. Det er avskyelig, og den som spiser av det, må bære sin skyld.
Om nokon et av kjøtet frå fredofferet på den tredje dagen, vil det ikkje bli godteke. Det skal ikkje reknast til gode for den som bar det fram. Det er motbydeleg, og den som et av det, må bera si skuld.
Kjøtt som har kommet i berøring med noe urent, skal ikke spises, men brennes opp i ild. Men kjøttet kan spises av alle som er rene.
Kjøt som kjem i kontakt med noko ureint, skal ikkje etast, men brennast opp. Elles kan alle som er reine, eta av kjøtet.
Men den som spiser kjøtt av Herrens fredsoffer mens han er uren, skal utryddes fra sitt folk.
Men den som et kjøt av fredofferet som høyrer Herren til medan han er urein, skal støytast ut frå folket sitt.
Og den som rører ved noe urent, enten det er urenhet fra et menneske, et urent dyr eller noe annet motbydelig og urent, og så spiser kjøtt av Herrens fredsoffer, skal utryddes fra sitt folk.
Og den som rører ved noko ureint, anten det er ureinskap frå menneske, ureint dyr eller anna avskyeleg ureint, og så et av kjøtet frå fredofferet som høyrer Herren til, skal støytast ut frå folket sitt.
Tal til Israels barn og si: Dere skal ikke spise fett av okse, sau eller geit.
Tal til israelittane og sei: De skal ikkje eta feitt av okse, sau eller geit.
Fett fra selvdøde dyr eller dyr som er revet i hjel, kan brukes til alle slags formål, men spise det skal dere ikke.
Feitt av sjølvdaude dyr og feitt av dyr som er rivne i hel, kan brukast til anna arbeid, men de må ikkje eta det.
For den som spiser fett av dyr som det blir ofret ildoffer av til Herren, skal utryddes fra sitt folk.
For kvar den som et feitt av dyr som det blir bore fram eldoffer av til Herren, skal støytast ut frå folket sitt.
Dere skal ikke spise noe blod, verken av fugl eller fe, uansett hvor dere bor.
De skal ikkje eta blod, korkje av fuglar eller av dyr, kvar de så bur.
Enhver som spiser noe blod, skal utryddes fra sitt folk.
Kvar den som et blod, skal støytast ut frå folket sitt.
Tal til Israels barn og si: Den som bærer fram et fredsoffer for Herren, skal bringe sin offergave til Herren fra fredsofferet.
Tal til israelittane og sei: Den som ber fram eit fredoffer for Herren, skal sjølv bera fram offergåva si til Herren frå fredofferet sitt.
Med sine egne hender skal han bære fram Herrens ildoffer. Fettet sammen med brystet skal han bære fram, og brystet skal svinges som et svingeoffer for Herrens åsyn.
Med eigne hender skal han bera fram eldoffera til Herren. Fettet skal han bera fram oppå bringa, og bringa skal svingast som eit svingeoffer for Herrens andlet.
Presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.
Presten skal brenna fettet på altaret, men bringa skal tilhøyra Aron og sønene hans.
Det høyre låret skal dere gi til presten som en gave fra fredsofrene deres.
Det høgre låret skal de gje til presten som ei gåve frå fredoffera dykkar.
Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av fredsofferet, skal ha det høyre låret som sin del.
Den av Arons søner som ber fram blodet og fettet av fredofferet, skal ha det høgre låret som sin del.
For svingebrystet og gavelåret har jeg tatt fra Israels barn, fra deres fredsoffer, og gitt det til presten Aron og hans sønner. Det er en evig ordning for Israels barn.
For svingebringa og gåvelåret har eg teke frå israelittane, frå fredoffera deira, og gjeve dei til presten Aron og sønene hans. Det er ei evig ordning for israelittane.
Dette er den salvingsdelen som tilkommer Aron og hans sønner av Herrens ildoffer, fra den dagen de ble ført fram for å gjøre prestetjeneste for Herren.
Dette er den salva delen til Aron og sønene hans av Herrens eldoffer, frå den dagen dei vart førte fram til å gjera presteteneste for Herren.
Dette befalte Herren skulle gis dem av Israels barn den dagen han salvet dem. Det er en evig ordning for alle deres slekter.
Herren baud at israelittane skulle gje dei dette den dagen han salva dei. Det er ei evig ordning gjennom alle slektsledd.
Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og fredsofferet,
Dette er lova om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skuldofferet, innsettingsofferet og fredofferet.
som Herren ga Moses på Sinai-fjellet den dagen han befalte Israels barn å bære fram sine offer for Herren i Sinai-ørkenen.
Herren gav dette påbodet til Moses på Sinai-fjellet den dagen han baud israelittane å bera fram offera sine for Herren i Sinai-øydemarka.
←→