FLOGVIT
.bible

5. MosebokKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Så snudde me og drog ut i øydemarka mot Raudehavet, slik Herren hadde sagt til meg. Me gjekk rundt Seir-fjellet i lang tid.
Så vendte vi og dro ut i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi vandret rundt Seir-fjellet i lang tid.
Gjev folket denne ordren: De kjem no til å gå gjennom landet til brørne dykkar, etterkomarane av Esau, som bur i Seir. Dei vil vera redde for dykk, så pass dykk vel.
Og gi folket denne befalingen: Dere skal nå dra gjennom området til deres brødre, Esaus etterkommere, som bor i Seir. De vil frykte dere, men vær meget varsomme.
Ikkje start strid med dei, for eg vil ikkje gje dykk noko av landet deira, ikkje så mykje som ein fotsbreidd. Seir-fjellet har eg gjeve til Esau som eigedom.
Ikke gå til strid mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som en fotbredde. For Seir-fjellet har jeg gitt til Esau som eiendom.
Mat skal de kjøpa av dei for pengar og eta, og vatn skal de òg kjøpa av dei for pengar og drikka.
Mat skal dere kjøpe av dem for penger, så dere kan spise, og vann skal dere også kjøpe av dem for penger, så dere kan drikke.
For Herren din Gud har velsigna deg i alt du har gjort. Han har vaka over ferda di gjennom denne store øydemarka. I førti år har Herren din Gud vore med deg, og du har ikkje mangla noko.»
For Herren din Gud har velsignet deg i alt dine hender har gjort. Han har fulgt med på din vandring gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.»
Så drog me forbi brørne våre, etterkomarane av Esau, som bur i Seir. Me bøygde bort frå vegen gjennom Araba-dalen frå Elat og Esjon-Geber, og snudde og tok vegen gjennom Moab-øydemarka.
Så dro vi videre, bort fra våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Seir. Vi tok veien gjennom Araba fra Elat og Esjon-Geber, og vi vendte oss og dro gjennom Moabs ørken.
Herren sa til meg: «Ikkje angrip Moab og ikkje start krig med dei, for eg vil ikkje gje deg noko av landet deira som eigedom. Ar har eg gjeve til etterkomarane av Lot som eigedom.»
Da sa Herren til meg: «Du skal ikke angripe Moab eller gå til strid mot dem. For jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, for Ar har jeg gitt til Lots etterkommere som eiendom.»
Før i tida budde emittane der, eit stort og talrikt folk, høge som anakittane.
Emittene bodde der før, et stort og tallrikt folk, høye som anakittene.
I Seir budde horittane før, men etterkomarane av Esau dreiv dei ut og øydela dei og busette seg i landet deira, slik Israel seinare skulle gjera med det landet dei fekk som eigedom, det som Herren gav dei.
I Seir bodde horittene før, men Esaus etterkommere fortrengte dem og utryddet dem og bosatte seg i deres sted, slik Israel gjorde med det landet de fikk i eie, det som Herren ga dem.»
«Bryt no opp og kryss Zered-bekken!» Og me kryssa Zered-bekken.
«Bryt nå opp og kryss Sered-bekken!» Så krysset vi Sered-bekken.
Tida frå me drog frå Kadesj-Barnea til me kryssa Zered-bekken, var trettiåtte år. Då var heile den generasjonen av stridsdyktige menn døydd ut frå leiren, slik Herren hadde svore dei.
Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi krysset Sered-bekken, var trettiåtte år. Da var hele generasjonen av stridsdyktige menn døde ut fra leiren, slik Herren hadde sverget for dem.
Herrens hand var mot dei og spreidde dei frå leiren til dei var borte.
Herrens hånd var også mot dem for å forvirre dem og fjerne dem fra leiren til de var borte.
«I dag går du over grensa til Moab, ved Ar.
«I dag skal du krysse Moabs grense ved Ar.
Når du kjem nær ammonittane, skal du ikkje angripa dei eller starta strid med dei, for eg vil ikkje gje deg noko av ammonittane sitt land som eigedom. Det har eg gjeve til etterkomarane av Lot som eigedom.»
Når du nærmer deg ammonittene, skal du ikke angripe dem eller gå til strid mot dem. For jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land som eiendom, for jeg har gitt det til Lots etterkommere som eiendom.
Også dette landet vart rekna som refaïttane sitt land. Refaïttar budde der før, men ammonittane kalla dei zamzummittar.
Også det regnes som refaittenes land. Refaitter bodde der før, men ammonittene kaller dem samsummitter.
Det var eit stort og talrikt folk, høge som anakittane. Men Herren øydela dei for ammonittane, så dei dreiv dei ut og busette seg i landet deira.
Det var et stort og tallrikt folk, høye som anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene, og de drev dem ut og bosatte seg i deres sted.
Det same gjorde han for etterkomarane av Esau, som bur i Seir, då han øydela horittane for dei, så dei dreiv dei ut og busette seg i landet deira, der dei bur den dag i dag.
Det samme gjorde han for Esaus etterkommere, som bor i Seir: Han utryddet horittene for dem, og de drev dem ut og har bodd i deres sted til denne dag.
Og avvittane, som budde i landsbyar heilt til Gaza – kaftorittane, som kom frå Kaftor, øydela dei og busette seg i landet deira.
Og avvittene, som bodde i bosetninger helt til Gasa – kaftorittene, som kom fra Kaftor, utryddet dem og bosatte seg i deres sted.
«Bryt opp, dra av stad og kryss Arnon-dalen! Sjå, eg har gjeve Sihon, amorittar-kongen i Hesjbon, og landet hans i di hand. Byrja å ta det i eige! Gå til strid mot han!
Bryt opp, dra av sted og kryss Arnon-dalen! Se, jeg har gitt Sihon, amoritterkongen i Hesjbon, og hans land i din hånd. Begynn å ta det i eie og gå til strid mot ham!
Frå denne dagen skal eg la redsle og frykt for deg koma over alle folk under himmelen. Når dei høyrer om deg, skal dei skjelva og vrida seg i angst for deg.»
Fra denne dag vil jeg begynne å legge frykt og redsel for deg over folkene under hele himmelen. Når de hører ryktet om deg, skal de skjelve og beve for deg.»
Då sende eg bodberarar frå Kedemot-øydemarka til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsbod:
Fra Kedemots ørken sendte jeg budbringere til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredsord:
«Lat meg få gå gjennom landet ditt. Eg vil halda meg til vegen og ikkje bøya av, verken til høgre eller venstre.
«La meg få dra gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke vike av, verken til høyre eller venstre.
Mat skal du selja meg for pengar, så eg kan eta, og vatn skal du gje meg for pengar, så eg kan drikka. Lat meg berre få gå gjennom til fots,
Mat skal du selge meg for penger, så jeg kan spise, og vann skal du gi meg for penger, så jeg kan drikke. La meg bare få dra gjennom til fots,
slik etterkomarane av Esau, som bur i Seir, og moabittane, som bur i Ar, lét meg gjera, til eg kjem over Jordan til det landet som Herren vår Gud gjev oss.»
slik Esaus etterkommere som bor i Seir, og moabittene som bor i Ar, lot meg gjøre – til jeg kommer over Jordan til det landet Herren vår Gud gir oss.»
Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikkje la oss gå gjennom landet sitt, for Herren din Gud gjorde ånda hans hard og hjartet hans ubøyeleg, for å gje han i di hand, slik det har hendt i dag.
Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom. For Herren din Gud hadde gjort hans ånd hard og hans hjerte ubøyelig, for å gi ham i din hånd, slik det er i dag.
Herren sa til meg: «Sjå, eg har byrja å gje Sihon og landet hans over til deg. Byrja å ta landet i eige!»
Herren sa til meg: «Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land over til deg. Begynn å ta det i eie, så du får hans land i eie.»
Då drog Sihon ut mot oss med heile hæren sin til kamp ved Jahas.
Da dro Sihon ut mot oss med hele sitt folk til kamp ved Jahsa.
Men Herren vår Gud gav han over til oss, og me slo han og sønene hans og heile folket hans.
Men Herren vår Gud ga ham over til oss, og vi slo ham og hans sønner og hele hans folk.
Me tok alle byane hans på den tida og vigde kvar by til øydelegging, menn, kvinner og born. Me lét ingen overleva.
Vi inntok alle hans byer på den tiden og lyste bann over hver by – menn, kvinner og barn. Vi lot ingen overleve.
Berre feet tok me som krigsbytte, saman med hærfanget frå byane me hadde erobra.
Bare buskapen tok vi som bytte, sammen med plyndringsgodset fra byene vi inntok.
Frå Aroer ved kanten av Arnon-dalen og byen som ligg i dalen, heilt til Gilead, fanst det ikkje ein by som var for sterk for oss. Herren vår Gud gav alt over til oss.
Fra Aroer ved kanten av Arnon-dalen og byen som ligger i dalen, og helt til Gilead, fantes det ingen by som var for sterk for oss. Herren vår Gud ga alt over til oss.
Men ammonittane sitt land kom du ikkje nær, verken langs Jabbok-elva eller byane i fjellområdet, alt slik Herren vår Gud hadde bode oss.
Bare ammonittenes land kom du ikke nær – hele strekningen langs Jabbok-elven og byene i fjellene – alt slik Herren vår Gud hadde befalt.
←→