FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
Dei reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der det var ein synagoge for jødane.
Paulus gikk inn til dem slik han pleide, og i tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene.
Paulus gjekk inn til dei, slik han brukte å gjere, og i tre sabbatar samtalte han med dei ut frå Skriftene.
Han åpnet Skriftene og la frem at Messias måtte lide og oppstå fra de døde, og sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias.»
Han opna og la ut for dei at Messias måtte lide og stå opp frå dei døde: «Denne Jesus som eg forkynner for dykk, han er Messias.»
Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, det samme gjorde en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de fornemme kvinnene.
Nokre av dei vart overtydde og slutta seg til Paulus og Silas, saman med ei stor mengd gudfryktige grekarar og ikkje få av dei fremste kvinnene.
Men jødene ble misunnelige og fikk med seg noen onde menn fra torget. De samlet en mobb og skapte uro i byen. De stormet Jasons hus og forsøkte å føre dem ut til folkemengden.
Men jødane vart sjalu og fekk med seg nokre vonde menn frå torget. Dei samla ein mobb og skapte uro i byen. Dei storma huset til Jason og leita etter dei for å føre dei ut til folkemengda.
Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene til byens ledere og ropte: «Disse mennene som har snudd hele verden opp ned, har nå kommet hit også!
Då dei ikkje fann dei, drog dei Jason og nokre av brørne for byrådet og ropa: «Desse som har skapt uro i heile verda, no er dei komne hit òg!
Jason har tatt imot dem! Og alle disse handler i strid med keiserens påbud og sier at det finnes en annen konge, nemlig Jesus.»
Jason har teke imot dei, og alle desse handlar imot keisaren sine påbod og seier at det er ein annan konge, Jesus.»
Da folkemengden og byens ledere hørte dette, ble de urolige.
Dei skapte uro blant folkemengda og byrådet som høyrde dette.
Etter å ha mottatt kausjon fra Jason og de andre, lot de dem gå.
Dei tok kausjon frå Jason og dei andre og sleppte dei fri.
Samme natt sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
Brørne sende straks Paulus og Silas av garde om natta til Berøa. Då dei kom dit, gjekk dei til synagogen til jødane.
Disse var mer åpne og velvillige enn jødene i Tessalonika. De tok imot ordet med stor iver og gransket Skriftene hver dag for å se om dette stemte.
Desse var edlare enn dei i Tessalonika. Dei tok imot ordet med stor iver og granska Skriftene kvar dag for å sjå om dette stemde.
Mange av dem kom til tro, og også mange av de fornemme greske kvinnene og mennene.
Mange av dei kom til tru, og det same gjorde ikkje få av dei framståande greske kvinnene og mennene.
Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og oppildnet og opprørte folkemengdene.
Men då jødane frå Tessalonika fekk vite at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom dei dit og eggja opp og skapte uro blant folkemengdene.
Da sendte brødrene straks Paulus av sted mot kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.
Då sende brørne straks Paulus av stad mot havet, medan Silas og Timoteus vart att der.
De som fulgte Paulus, brakte ham helt til Aten. Derfra reiste de tilbake med beskjed til Silas og Timoteus om at de skulle komme til ham så fort som mulig.
Dei som følgde Paulus, førte han heilt til Aten. Dei fekk med seg beskjed til Silas og Timoteus om å kome til han så snart som råd, og så drog dei av stad.
Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder.
Medan Paulus venta på dei i Aten, vart ånda hans opprørt i han då han såg at byen var full av avgudsbilete.
Han samtalte derfor i synagogen med jødene og de gudfryktige, og på torget hver dag med dem han møtte der.
Han samtalte då i synagogen med jødane og dei gudfryktige, og på torget kvar dag med dei som var der.
Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte også med ham. Noen sa: «Hva er det denne ordplukkeren prøver å si?» Andre sa: «Han ser ut til å forkynne fremmede guddommer.» For han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.
Nokre av dei epikureiske og stoiske filosofane diskuterte med han. Nokre sa: «Kva er det denne pratmakaren prøver å seie?» Andre sa: «Han ser ut til å forkynne framande guddomar.» For han forkynte evangeliet om Jesus og oppstoda.
De tok ham med seg til Areopagos og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er som du forkynner?
Dei tok han med seg og førte han til Areopagos og sa: «Kan vi få vite kva denne nye læra er som du forkynner?
For du bringer underlige ting til våre ører. Vi vil gjerne vite hva dette betyr.»
For du kjem med underlege ting for øyra våre. Vi vil gjerne vite kva dette tyder.»
Alle atenerne og de fremmede som bodde der, brukte nemlig tiden sin til ingenting annet enn å fortelle eller høre det aller siste nytt.
Alle atenarane og dei framande som budde der, brukte ikkje tida si til anna enn å fortelje eller høyre noko nytt.
Paulus stilte seg da midt på Areopagos og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse.
Paulus stilte seg då midt på Areopagos og sa: «Atenske menn! Eg ser at de på alle måtar er svært religiøse.
For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med innskriften: For en ukjent gud. Det dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg for dere.
For då eg gjekk omkring og såg på heilagdomane dykkar, fann eg òg eit altar der det stod skrive: 'For ein ukjend gud.' Det de tilbed utan å kjenne, det forkynner eg for dykk.
Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, bor ikke i templer bygd av menneskehender.
Gud, som skapte verda og alt som er i henne, han som er Herre over himmel og jord, bur ikkje i tempel som er bygde av menneskehendar.
Han blir heller ikke tjent av menneskehender som om han trengte noe, for han er den som gir alle liv og ånde og alle ting.
Han lèt seg heller ikkje tene av menneskehendar som om han trong noko, for det er han som gjev alle liv og ande og alle ting.
Av én har han skapt alle folkeslag for at de skal bo over hele jordens overflate. Han har fastsatt bestemte tider og grenser for hvor de skal bo.
Av éin har han skapt kvart folkeslag av menneske til å bu over heile jordoverflata. Han har fastsett tider for dei og grensene for bustadene deira,
Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, og kanskje famle etter ham og finne ham – selv om han ikke er langt borte fra noen av oss.
for at dei skulle søkje Gud, om dei kanskje kunne famle seg fram til han og finne han – endå han ikkje er langt borte frå ein einaste av oss.
For i ham lever vi, beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: 'For vi er også hans slekt.'
For i han lever vi og rører oss og er til, slik også nokre av dykkar eigne diktarar har sagt: 'For vi er òg hans ætt.'
Siden vi altså er Guds slekt, bør vi ikke tenke at guddommen er lik gull, sølv eller stein, formet av menneskelig kunst og tanke.
Sidan vi då er Guds ætt, bør vi ikkje tru at guddomen er lik gull eller sølv eller stein, forma av menneskeleg kunst og tanke.
Gud har båret over med uvitenhetens tider, men nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg.
Gud har sett gjennom fingrane med uvitstidene, men no byd han alle menneske alle stader å vende om.
For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann han har utpekt. Dette har han gitt alle et bevis på ved å reise ham opp fra de døde.»
For han har fastsett ein dag då han skal dømme verda med rettferd ved ein mann han har peika ut. Dette har han stadfesta for alle ved å reise han opp frå dei døde.»
Da de hørte om de dødes oppstandelse, spottet noen, mens andre sa: «Vi vil gjerne høre deg tale om dette en annen gang.»
Då dei høyrde om oppstode frå dei døde, spotta nokre, men andre sa: «Vi vil høyre deg om dette ein annan gong.»
Slik gikk Paulus bort fra dem.
Så gjekk Paulus bort frå dei.
Men noen menn sluttet seg til ham og kom til tro, blant dem Dionysios fra Areopagos-rådet, en kvinne ved navn Damaris, og andre sammen med dem.
Men nokre menn slutta seg til han og kom til tru. Blant dei var Dionysios frå Areopagos-rådet og ei kvinne som heitte Damaris, og fleire andre med dei.
←→