DommerneKapittel 17

Han sa til mora si: «Dei elleve hundre sølvstykka som vart stolne frå deg, og som du lyste forbanning over medan eg høyrde på – sjå, sølvet er hos meg. Det var eg som tok det.» Då sa mora hans: «Velsigna vere du, son min, av Herren!»
Han gav dei elleve hundre sølvstykka attende til mora si. Då sa mora hans: «Eg har vigsla dette sølvet til Herren frå mi eiga hand for sonen min, til å laga eit utskore bilete og eit støypt bilete. No gjev eg det attende til deg.»
Men då han gav sølvet attende til mora si, tok ho to hundre sølvstykke og gav dei til ein sølvsmed. Han laga eit utskore bilete og eit støypt bilete, og det vart sett i huset til Mika.
Denne mannen Mika hadde eit gudshus. Han laga ein efod og nokre husgudar, og han innsette ein av sønene sine til å vera prest for seg.
Det var ein ung mann frå Betlehem i Juda, av Juda-ætta. Han var levitt og budde der som innflyttar.
Mannen drog frå byen, frå Betlehem i Juda, for å bu der han kunne finna ein stad. Og medan han var på veg, kom han til Efraim-fjella, til huset åt Mika.
Mika spurde han: «Kvar kjem du frå?» Han svara: «Eg er ein levitt frå Betlehem i Juda, og eg er på veg for å bu der eg kan finna ein stad.»
Mika sa til han: «Bu hos meg og ver ein far og ein prest for meg. Eg skal gje deg ti sølvstykke om året, klede og mat.» Då gjekk levitten med på det.
Levitten gjekk med på å bu hos mannen, og den unge mannen vart for han som ein av sønene hans.
Mika innsette levitten, og den unge mannen vart prest for han og budde i huset åt Mika.