DommerneKapittel 11

Jefta, gileaditen, var ein mektig krigar. Han var son av ei hore, og Gilead var far hans.
Kona til Gilead fødde han søner. Då sønene hennar voks opp, jaga dei Jefta bort og sa til han: «Du skal ikkje arva noko i huset til far vår, for du er son av ei anna kvinne.»
Jefta flykta frå brørne sine og busette seg i landet Tob. Der samla det seg lauskarar omkring Jefta, og dei drog ut saman med han.
Då ammonittane gjekk til krig mot Israel, drog dei eldste i Gilead av stad for å henta Jefta frå landet Tob.
Men Jefta sa til dei eldste i Gilead: «Var det ikkje de som hata meg og jaga meg bort frå huset til far min? Kvifor kjem de til meg no når de er i naud?»
Dei eldste i Gilead svara Jefta: «Nettopp difor har vi no vendt tilbake til deg. Kom med oss og kjemp mot ammonittane, så skal du vera overhovud over alle som bur i Gilead.»
Jefta sa til dei eldste i Gilead: «Om de tek meg heim att for å kjempa mot ammonittane, og Herren gjev dei i mi hand, skal eg då vera overhovudet dykkar?»
Så gjekk Jefta med dei eldste i Gilead, og folket sette han til overhovud og hærførar over seg. Og Jefta bar fram alle orda sine for Herren i Mispa.
Jefta sende bod til kongen over ammonittane og spurde: «Kva har du med meg å gjera, sidan du kjem for å føra krig mot landet mitt?»
Kongen over ammonittane svara Jeftas sendebod: «Då Israel drog opp frå Egypt, tok dei landet mitt, frå Arnon til Jabbok og heilt til Jordan. Gjev det no tilbake i fred!»
Då dei drog opp frå Egypt, gjekk Israel gjennom øydemarka til Raudehavet og kom til Kadesj.
Israel sende bod til kongen i Edom og sa: 'Lat meg få dra gjennom landet ditt.' Men kongen i Edom ville ikkje høyra. Dei sende òg bod til kongen i Moab, men han ville heller ikkje. Så vart Israel verande i Kadesj.
Sidan gjekk dei gjennom øydemarka og rundt Edom og Moab. Dei kom til Moab frå aust og slo leir på hi sida av Arnon. Men dei gjekk ikkje inn på Moabs område, for Arnon er grensa til Moab.
Israel sende bod til Sihon, amorittar-kongen som styrte i Hesjbon, og sa til han: 'Lat oss få dra gjennom landet ditt til staden vår.'
Men Sihon lét ikkje Israel dra gjennom området sitt. Han samla heile hæren sin og slo leir i Jahsa og gjekk til krig mot Israel.
Herren, Israels Gud, gav Sihon og heile hæren hans i Israels hand. Dei slo dei, og Israel tok heile landet til amorittane som budde der.
Dei tok heile amorittar-området frå Arnon til Jabbok og frå øydemarka til Jordan.
No har Herren, Israels Gud, drive ut amorittane for folket sitt Israel. Og så vil du ta landet frå oss?
Eig du ikkje det som guden din Kemosj driv ut for deg? Og alt det Herren vår Gud har drive ut for oss, det eig vi.
Er du no betre enn Balak, son til Sippor, kongen i Moab? Låg han i strid med Israel? Gjekk han nokon gong til krig mot dei?
Israel har budd i Hesjbon og bygdene ikring, i Aroer og bygdene ikring, og i alle byane langs Arnon i tre hundre år. Kvifor tok de det ikkje tilbake den gongen?
Eg har ikkje synda mot deg, men du gjer meg urett når du går til krig mot meg. Må Herren, domaren, dømma i dag mellom Israels born og Ammons born.»
Herrens Ande kom over Jefta. Han drog gjennom Gilead og Manasse, og vidare gjennom Mispa i Gilead. Frå Mispa i Gilead drog han mot ammonittane.
Jefta gav ein lovnad til Herren og sa: «Om du gjev ammonittane i mi hand,
så skal den som kjem ut av døra i huset mitt og møter meg når eg kjem velberga heim frå ammonittane, høyra Herren til, og eg skal ofra vedkomande som brennoffer.»
Han slo dei frå Aroer heilt til Minnit, tjue byar, og til Abel-Keramim. Det var eit veldig nederlag, og ammonittane vart underkua av Israels born.
Då Jefta kom heim til Mispa, til huset sitt, kom dottera hans ut og møtte han med handtrommer og dans. Ho var einaste barnet hans; han hadde korkje son eller dotter utanom henne.
Då han såg henne, reiv han sund kleda sine og sa: «Å, dottera mi! Du har bøygd meg heilt ned! Du har vorte mi ulukke! For eg har opna munnen min for Herren, og eg kan ikkje ta det tilbake.»
Ho sa til han: «Far min, har du opna munnen din for Herren, så gjer med meg det du har lova, sidan Herren har gjeve deg hemn over fiendane dine, ammonittane.»
Så sa ho til far sin: «Lat meg få dette: Gjev meg to månader så eg kan gå opp i fjella og gråta over jomfrudomen min, eg og venninnene mine.»
Han sa: «Gå!» Og han sende henne av stad i to månader. Ho gjekk med venninnene sine og gret over at ho var jomfru, oppe i fjella.
Då to månader var gått, kom ho tilbake til far sin, og han gjorde med henne som han hadde lova. Ho hadde aldri vore saman med nokon mann. Det vart ein skikk i Israel
at kvart år gjekk døtrene i Israel ut for å minnast dottera til Jefta frå Gilead, fire dagar i året.