FilipperneKapittel 3

For øvrig, mine søsken: Gled dere i Herren! Å skrive det samme til dere er ikke brysomt for meg, og for dere er det trygt.
Elles, mine sysken, gled dykk i Herren! Å skriva det same til dykk er ikkje tungt for meg, og for dykk er det trygt.
Vokt dere for hundene, vokt dere for de onde arbeiderne, vokt dere for sønderskjærelsen!
Pass dykk for hundane, pass dykk for dei vonde arbeidarane, pass dykk for sundskjeringa.
For det er vi som er omskjærelsen, vi som tilber ved Guds Ånd, som roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjødet.
For det er vi som er dei verkeleg omskorne, vi som tener Gud i Anden, som rosar oss i Kristus Jesus og ikkje set vår lit til kjøtet.
Selv om jeg også kunne ha grunn til å stole på kjødet. Hvis noen annen mener han kan stole på kjødet, kan jeg det enda mer:
Endå kunne eg setja mi lit til kjøtet. Om nokon annan meiner han kan setja si lit til kjøtet, kan eg det endå meir:
Omskåret på den åttende dagen, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, en fariseer når det gjelder loven,
Omskoren på den åttande dagen, av Israels ætt, av Benjamins stamme, ein hebrear fødd av hebraerar, ein farisear når det gjeld lova,
når det gjelder iver, en som forfulgte menigheten, når det gjelder rettferdigheten i loven, ulastelig.
når det gjeld iver, ein som forfølgde forsamlinga, når det gjeld rettferd etter lova, utan lyte.
Men det som var en vinning for meg, det regner jeg nå som tap på grunn av Kristus.
Men det som var vinning for meg, det har eg rekna som tap for Kristi skuld.
Ja, jeg regner virkelig alt som tap på grunn av det som overgår alt annet: kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre. For hans skyld har jeg lidd tap av alle ting og regner det som avfall, for at jeg kan vinne Kristus
Ja, eg reknar i sanning alt som tap på grunn av det som er så mykje meir verdt: å kjenna Kristus Jesus, min Herre. For hans skuld har eg tapt alt, og eg reknar det som avfall, så eg kan vinna Kristus
og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som kommer av loven, men med den som kommer ved troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud grunnet på tro.
og bli funnen i han, ikkje med mi eiga rettferd, den som kjem av lova, men med den rettferda som kjem ved tru på Kristus, rettferda frå Gud som kviler på trua.
For å kjenne ham og kraften i hans oppstandelse og fellesskapet i hans lidelser, idet jeg blir likedannet med hans død,
Eg vil kjenna han og krafta i oppstoda hans og fellesskapen i lidingane hans, og bli forma lik han i døden hans,
om jeg bare på noen måte kan nå frem til oppstandelsen fra de døde.
om eg på noko vis kan nå fram til oppstoda frå dei døde.
Ikke at jeg allerede har grepet dette eller allerede er blitt fullkommen, men jeg jager etter det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Ikkje så at eg alt har nådd dette eller alt er fullkomen, men eg jagar etter det for å gripa det, sidan Kristus Jesus har gripe meg.
Søsken, jeg regner ikke meg selv for å ha grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg mot det som ligger foran.
Sysken, eg reknar ikkje meg sjølv for å ha gripe det. Men eitt gjer eg: Eg gløymer det som ligg bak og strekkjer meg mot det som ligg framfor.
Jeg jager mot målet, mot seierspremien ved Guds himmelske kall i Kristus Jesus.
Eg jagar mot målet, mot sigerskransen i det himmelske kallet frå Gud i Kristus Jesus.
La oss da, alle vi som er modne, ha dette sinnelag. Og hvis dere tenker annerledes om noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.
Lat oss difor, alle vi som er mogne, tenkja slik. Og om de tenkjer annleis om noko, skal Gud openberra dette for dykk òg.
Bare la oss holde fast ved det vi allerede har nådd.
Berre lat oss halda fram på same vegen som vi alt har nådd.
Søsken, følg mitt eksempel sammen med andre, og legg merke til dem som lever etter det forbildet dere har i oss.
Følg mitt føredøme saman med andre, sysken, og sjå på dei som lever etter det førebiletet de har i oss.
For mange vandrer – jeg har ofte sagt det til dere, og nå sier jeg det også med tårer – de er fiender av Kristi kors.
For mange vandrar slik – eg har ofte sagt det til dykk, og no seier eg det med tårer – dei er fiendar av Kristi kross.
Deres ende er fortapelse, deres gud er magen, de setter sin ære i det som er deres skam, og deres sinn er rettet mot jordiske ting.
Enden deira er fortaping, magen er guden deira, og æra deira er i skamma deira. Dei tenkjer berre på det jordiske.
Men vårt borgerskap er i himmelen, og derfra venter vi også på Frelseren, Herren Jesus Kristus.
Men vi har vårt borgarskap i himmelen, og derifrå ventar vi ein frelsar, Herren Jesus Kristus.
Han skal forvandle vår fornedrede kropp og gjøre den lik sin herlige kropp ved den kraft som gjør ham i stand til å legge alle ting under seg.
Han skal omforma vår låge kropp og gjera han lik sin herlege kropp, ved den krafta han har til å leggja alle ting under seg.