JosvaKapittel 6

Herren sa til Josva: «Sjå, eg gjev Jeriko i di hand, med kongen og dei tapre krigarane.
Sju prestar skal bera sju vêrhorn framfor paktskista. På den sjuande dagen skal de gå rundt byen sju gonger, og prestane skal blåsa i horna.
Når dei blæs ein lang tone i vêrhornet, og de høyrer lyden av hornet, då skal heile folket ropa med eit veldig rop. Då skal bymuren falla ned der han står, og folket skal gå opp, kvar mann rett fram.»
Josva, son til Nun, kalla på prestane og sa til dei: «Ber paktskista, og lat sju prestar bera sju vêrhorn framfor Herrens ark.»
Og han sa til folket: «Gå av stad og gå rundt byen, og lat dei væpna mennene gå framfor Herrens ark.»
Då Josva hadde tala til folket, gjekk dei sju prestane som bar dei sju vêrhorna framfor Herren, av stad og bles i horna. Herrens paktskiste følgde etter dei.
Dei væpna mennene gjekk framfor prestane som bles i horna, og baktroppen følgde etter arken medan dei bles i horna.
Men Josva baud folket og sa: «De skal ikkje ropa, ikkje la røysta dykkar høyrast, og ikkje eit ord skal koma ut av munnen dykkar før den dagen eg seier til dykk: Rop! Då skal de ropa.»
Så lét han Herrens ark gå rundt byen, éin gong rundt. Så kom dei tilbake til leiren og overnatta der.
Dei sju prestane som bar dei sju vêrhorna framfor Herrens ark, gjekk og bles i horna. Dei væpna mennene gjekk framfor dei, og baktroppen følgde etter Herrens ark medan dei bles i horna.
Den andre dagen gjekk dei rundt byen éin gong og kom tilbake til leiren. Slik gjorde dei i seks dagar.
Den sjuande dagen stod dei opp ved daggry og gjekk rundt byen på same måten sju gonger. Berre den dagen gjekk dei rundt byen sju gonger.
Den sjuande gongen bles prestane i horna, og Josva sa til folket: «Rop! For Herren har gjeve dykk byen.
Byen og alt som er i han, skal vigast til undergang for Herren. Berre Rahab, skjøkja, skal få leva, ho og alle som er med henne i huset, fordi ho gøymde bodbærarane vi sende ut.
Men hald dykk borte frå det som er vigt til undergang, så de ikkje sjølve vert råka av forbanninga ved å ta noko av det. Då ville de føra ulukke over Israels leir og bringa han i ulukke.
Alt sølv og gull og alle ting av bronse og jern er heilagt for Herren. Det skal leggjast i Herrens skattkammer.»
Så ropa folket, og dei bles i horna. Då folket høyrde lyden av hornet, ropa dei med eit veldig rop, og muren fall ned der han stod. Folket gjekk opp i byen, kvar mann rett fram, og dei tok byen.
Dei vigde til undergang alt som var i byen, og slo med sverd både mann og kvinne, ung og gammal, oksar, sauer og esel.
Men til dei to mennene som hadde speida ut landet, sa Josva: «Gå inn i huset til skjøkja og før kvinna ut derifrå med alle som høyrer henne til, slik de svor henne.»
Dei unge mennene som hadde vore speidarar, gjekk inn og førte ut Rahab og faren og mora og brørne hennar og alle som høyrde henne til. Heile slekta hennar førte dei ut og let dei bu utanfor Israels leir.
Byen brende dei opp med eld, og alt som var i han. Berre sølvet og gullet og tinga av bronse og jern la dei i skattkammeret i Herrens hus.
Men Rahab, skjøkja, og heile farshuset hennar og alle som høyrde henne til, lét Josva leva.
På den tida svor Josva denne eiden: «Forbanna for Herrens åsyn vere den mannen som reiser seg og byggjer opp att denne byen, Jeriko! Det vil kosta han den førstefødde sonen når han legg grunnen, og den yngste sonen når han set opp portane.»