JosvaKapittel 19

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Det andre loddet fall på Simeon, på Simeon-stammen etter ættene deira. Arvelandet deira låg innanfor Juda-stammen sitt område.

Dei fekk i arv: Beer-Sjeba, Sjeba og Molada,

Hasar-Sjual, Bala og Esem,

Eltolad, Betul og Horma,

Siklag, Bet-Hammarkabbot og Hasar-Susa,

Bet-Lebaot og Sjaruhen – tretten byar med landsbyane som høyrde til.

Ajin, Rimmon, Eter og Asjan – fire byar med landsbyane som høyrde til.

Dessutan alle landsbyane rundt desse byane heilt til Baalat-Beer, Ramat i Negev. Dette var arvelandet til Simeon-stammen, etter ættene deira.

Simeon-borna fekk arven sin frå Juda-borna sin del, for Juda-borna sin lut var for stor for dei. Difor fekk Simeon-borna arvelandet sitt innanfor deira område.

Det tredje loddet kom opp for Sebulon-borna, etter ættene deira. Grensa for arvelandet deira gjekk til Sarid.

Grensa deira gjekk vestover opp til Marala, støytte mot Dabbesjet og nådde til bekken som ligg framfor Jokneam.

Frå Sarid bøygde ho austover mot soloppgangen til grensa ved Kislot-Tabor, gjekk så til Daberat og opp til Jafia.

Derifrå heldt ho fram austover til Gat-Hefer og Et-Kasin, og ut til Rimmon, som strekker seg mot Nea.

Grensa svinga så nordover til Hannaton og enda i Jiftah-El-dalen.

Kattat, Nahalal, Sjimron, Jidala og Betlehem – tolv byar med landsbyane som høyrde til.

Dette var arvelandet til Sebulon-borna, etter ættene deira – desse byane med landsbyane som høyrde til.

Det fjerde loddet fall på Jissakar, på Jissakar-borna etter ættene deira.

Området deira omfatta Jisreel, Kesullot og Sjunem,

Hafarajim, Sjon og Anaharat,

Rabbit, Kisjjon og Ebes,

Remet, En-Gannim, En-Hadda og Bet-Passes.

Grensa støytte mot Tabor, Sjahasima og Bet-Sjemesj, og enda ved Jordan – seksten byar med landsbyane som høyrde til.

Dette var arvelandet til Jissakar-stammen, etter ættene deira – byane med landsbyane som høyrde til.

Det femte loddet fall på Asjer-stammen, etter ættene deira.

Området deira omfatta Helkat, Hali, Beten og Aksjaf,

Alammelek, Amad og Misjal. Grensa støytte mot Karmel i vest og mot Sjihor-Libnat.

Ho bøygde austover til Bet-Dagon, støytte mot Sebulon og Jiftah-El-dalen nordover, mot Bet-Emek og Neiel, og gjekk ut til Kabul på venstre side.

Vidare Ebron, Rehob, Hammon og Kana, heilt til det store Sidon.

Grensa bøygde mot Rama og til den befesta byen Tyrus. Så bøygde ho mot Hosa og enda ved havet, ved landstripa mot Aksib.

Umma, Afek og Rehob – tjueto byar med landsbyane som høyrde til.

Dette var arvelandet til Asjer-stammen, etter ættene deira – desse byane med landsbyane som høyrde til.

Det sjette loddet fall på Naftali-borna, på Naftali-borna etter ættene deira.

Grensa deira gjekk frå Helef, frå eika i Saanannim, og via Adami-Nekeb og Jabneel til Lakkum, og enda ved Jordan.

Grensa bøygde vestover til Asnot-Tabor og gjekk derifrå til Hukkok. Ho støytte mot Sebulon i sør, mot Asjer i vest og mot Juda ved Jordan i aust.

Dei befesta byane var Hassiddim, Ser, Hammat, Rakkat og Kinneret,

Adama, Rama og Hasor,

Kedesj, Edrei og En-Hasor,

Jiron, Migdal-El, Horem, Bet-Anat og Bet-Sjemesj – nitten byar med landsbyane som høyrde til.

Dette var arvelandet til Naftali-stammen, etter ættene deira – byane med landsbyane som høyrde til.

Det sjuande loddet fall på Dan-stammen, etter ættene deira.

Området dei fekk i arv, omfatta Sora, Esjtaol og Ir-Sjemesj,

Sjaalabbin, Ajjalon og Jitla,

Elon, Timna og Ekron,

Elteke, Gibbeton og Baalat,

Jehud, Bene-Berak og Gat-Rimmon,

Me-Hajjarkon og Rakkon, med grenseområdet mot Jaffo.

Men grensa til Dan-borna gjekk ut frå dei. Difor drog Dan-borna opp og gjekk til åtak på Lesjem. Dei tok byen, slo innbyggjarane med sverd, tok han i eige og busette seg der. Dei kalla Lesjem for Dan, etter namnet til Dan, stamfaren sin.

Dette var arvelandet til Dan-stammen, etter ættene deira – desse byane med landsbyane som høyrde til.

Då dei var ferdige med å dela ut landet etter grensene, gav israelittane Josva, son til Nun, ein arvepart midt iblant seg.

Etter Herrens ord gav dei han den byen han bad om: Timnat-Serah i Efraim-fjella. Han bygde opp byen og busette seg der.

Dette var dei arvelutane som presten Elasar og Josva, son til Nun, og overhovuda for ættene i Israels stammar delte ut ved loddkasting i Sjilo, framfor Herren ved inngangen til møteteltet. Slik fullførte dei delinga av landet.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 19

Hovedtema: Landfordelingen fullføres ved at de siste seks stammene får sine arveland gjennom loddtrekning.

Innhold: Kapittelet beskriver tildelingen av territorier til Simeon (innenfor Judas område, da deres lodd var for stort), Sebulon, Issakar, Aser, Naftali og Dan. Dan-stammen måtte utvide sitt område ved å erobre byen Lesjem, som de omdøpte til Dan. Josva selv mottok Timnat-Serah i Efraims fjellland som sin arv. Fordelingen ble avsluttet i Sjilo ved møteteltets inngang, ledet av presten Elasar og Josva.

Nøkkelord/bilder:

Loddtrekning (גּוֹרָל): Metoden Gud brukte for å fordele landet rettferdig mellom stammene.
Simeons arv innenfor Juda: Viser Guds fleksible plan der stammene delte land etter behov.
Dans erobring av Lesjem: Illustrerer at noen stammer måtte kjempe for å sikre sitt territorium.
Timnat-Serah: Josvas egen arv, gitt etter at folket var ferdig – et eksempel på lederens ydmykhet.
Sjilo: Stedet der loddtrekningen foregikk foran Herren, ved møteteltets inngang.

Historisk kontekst

Steder

Josva 19 inneholder en omfattende geografisk katalog med stedsnavn fordelt på seks stammers territorier. Simeons arv (v. 1-9) lå i Negev-ørkenen, innkapslet i Judas territorium – en ordning som bekreftet Jakobs profeti om Simeons spredning (1 Mos 49:7). Be'er-Sjeba, som betyr «edens brønn» eller «sju brønner», var allerede et viktig sted fra patriarktiden. Sebulons arv (v. 10-16) strakte seg over den fruktbare Jisreel-sletten. Betlehem nevnt her (v. 15) er ikke det senere berømte Betlehem i Juda, men en by i Galilea. Jissakars territorium (v. 17-23) inkluderte Jisreel og Sjunem. Asjer (v. 24-31) fikk kystlandet nordover mot Fønikia, inkludert grenseområder mot Tyrus og Sidon – mektige kanaaneiske bystater som aldri ble fullstendig erobret. Naftalis arv (v. 32-39) omfattet områder ved Genesaretsjøen (Kinneret), inkludert Hasor, den tidligere kanaaneiske bystaten som Josva hadde erobret og brent (Jos 11:10-11). Dan (v. 40-48) fikk opprinnelig et område i lavlandet, men erobret også Lesjem i nord, som de omdøpte til Dan.

Hendelser og skikker

Kapitlet dokumenterer avslutningen av loddkastingsprosessen som fordelte landet. Vers 51 oppsummerer prosessen: den fant sted «i Sjilo, for Herrens åsyn, ved inngangen til telthelligdommen». Loddkasting (goral) ble ansett som en hellig metode for å avdekke Guds vilje, ikke et tilfeldighetsspill. At Simeon fikk sin arv «inne i Judas arv» (v. 1, 9) var en pragmatisk løsning: Judas territorium var for stort for én stamme, så Simeon ble plassert innenfor det. Dans erobring av Lesjem (v. 47) nevnes kort – de dro opp, kjempet mot byen, inntok den, og bosatte seg der.

Personer

Josva mottar til slutt sin egen arv – Timnat-Serah i Efraims fjellland (v. 49-50). At Josva venter til alle stammene har fått sine territorier før han tar imot sitt eget, fremhever hans uselviske lederskap. Byen måtte gjenoppbygges, noe som antyder at den lå i ruiner. Timnat-Serah identifiseres tradisjonelt med Khirbet Tibnah i Efraims fjellland.

Kapittel-spesifikke funn

Flere av byene nevnt i dette kapitlet er arkeologisk bekreftet. Hasor (v. 36) har omfattende utgravninger som viser en massiv ødeleggelse på 1200-tallet f.Kr. Fønikiske byer som Tyrus (Sor, v. 29) og Sidon (v. 28) var etablerte handelssentre, bekreftet av både arkeologi og egyptiske kilder. Flere av bynavnene er kjent fra egyptiske tekster fra det andre årtusen f.Kr., noe som bekrefter den geografiske nøyaktigheten.

Personer7

Dan (Stedsnavnet Dan nevnt i 1. Mosebok 14:14, ikke en person)1 Elasar1 Elon1 Josva2 Juda1 Nun (Josvas far)2 Timna1

Alle personer →

Viktige ord9

Josva — Hovedpersonen i boken, en israelittisk leder som fører Israels barn inn i det lovede landet etter Moses' død.
Løfte — En forpliktelse eller garanti gitt av Gud til Israels folk om et bestemt landområde som deres arv og hjem.
Land — Området som Gud lovet å gi Israels barn, også kjent som Kanaan; inkluderer territorier og byer.
Arv — Den delen av landet som hver israelittisk stamme mottar som sin eiendom og rettmessige besittelse.
Stamme — En gruppe mennesker som er beslektet gjennom felles aner, og som utgjør en del av Israels nasjon.
Landområde — En geografisk region som er tildelt en spesifikk stamme som deres arv og bolig.
By — En befolket plass med organisert samfunn og infrastruktur, ofte en del av en stammes landområde.
Grense — En avgrensning eller skillelinje som definerer omfanget av et landområde tilhørende en stamme.
+ 1 til