JosvaKapittel 12

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Dette er kongane i landet som israelittane slo og tok landet frå, på austsida av Jordan, frå Arnon-dalen til Hermon-fjellet, og heile Jordandalen mot aust:

Sihon, kongen over amorittane, som budde i Hesjbon. Han rådde over området frå Aroer ved kanten av Arnon-dalen, og frå midten av dalen, over halve Gilead og heilt til Jabbok-elva, som er grensa mot ammonittane.

Han rådde òg over Jordandalen austover til Kinneret-sjøen, og til Araba-sjøen, det vil seia Saltsjøen, mot aust i retning Bet-Jesjimot, og sørover til foten av Pisga-åsane.

Så var det området til Og, kongen i Basan, ein av dei siste refaittane. Han budde i Asjterot og Edrei.

Han rådde over Hermon-fjellet, Salka og heile Basan heilt til grensa mot gesjuritt-folket og maakatitt-folket, og over halve Gilead til grensa mot Sihon, kongen i Hesjbon.

Moses, Herrens tenar, og israelittane slo dei. Og Moses, Herrens tenar, gav landet til rubenittane, gadittane og halvparten av Manasse-stammen som eigedom.

Dette er kongane i landet som Josva og israelittane slo på vestsida av Jordan, frå Baal-Gad i Libanon-dalen til det nakne fjellet som stig opp mot Seir. Josva gav landet til Israels stammar som eigedom etter deira ættedelar,

i fjellandet, i låglandet, i Jordandalen, i fjellskråningane, i øydemarka og i Negev – landet til hetittane, amorittane, kanaanearane, perisittane, hevittane og jebusittane:

Kongen i Jeriko – éin. Kongen i Ai, som ligg attmed Betel – éin.

Kongen i Jerusalem – éin. Kongen i Hebron – éin.

Kongen i Jarmut – éin. Kongen i Lakisj – éin.

Kongen i Eglon – éin. Kongen i Geser – éin.

Kongen i Debir – éin. Kongen i Geder – éin.

Kongen i Horma – éin. Kongen i Arad – éin.

Kongen i Libna – éin. Kongen i Adullam – éin.

Kongen i Makkeda – éin. Kongen i Betel – éin.

Kongen i Tappuah – éin. Kongen i Hefer – éin.

Kongen i Afek – éin. Kongen i Sjaron – éin.

Kongen i Madon – éin. Kongen i Hasor – éin.

Kongen i Sjimron-Meron – éin. Kongen i Aksjaf – éin.

Kongen i Taanak – éin. Kongen i Megiddo – éin.

Kongen i Kedesj – éin. Kongen i Jokneam ved Karmel – éin.

Kongen i Dor ved Nafot-Dor – éin. Kongen over folkeslaga i Gilgal – éin.

Kongen i Tirsa – éin. Til saman var det trettiéin kongar.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 12

Hovedtema: En oppsummering av alle kongene som Israel beseiret under erobringen av landet, både øst og vest for Jordan.

Innhold: Kapitlet lister først de to kongene øst for Jordan – Sihon, amoritterkongen, og Og, kongen i Basan – som Moses og israelittene beseiret. Deres land ble gitt til Ruben, Gad og halve Manasse-stammen. Deretter listes 31 konger vest for Jordan som Josva og israelittene beseiret, fra Libanon-dalen i nord til Seir-fjellet i sør. Landet ble fordelt til Israels stammer som arv.

Nøkkelord/bilder:

31 konger: Det totale antallet konger beseiret vest for Jordan, som viser omfanget av erobringen.
Sihon og Og: De to mektige kongene øst for Jordan, beseiret under Moses' ledelse.
Arv (יְרֻשָּׁה): Landet ble gitt som arv til stammene, som oppfyllelse av Guds løfte.
Moses og Josva: To ledere, én erobring – kontinuiteten i Guds plan for sitt folk.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Josva 12

Personer

Kapittelet nevner to konger øst for Jordan som allerede var beseiret under Moses: Sihon, amoritterkongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan. Sihon kontrollerte området fra Arnon-elven til Jabbok, mens Og beskrives som «av refa'ittenes etterkommere» (יֶתֶר הָרְפָאִים) – en betegnelse som peker mot en folketradisjon om et eldgammelt folkeslag av uvanlig stor kroppsbygning. Disse to kongene representerer den første fasen av landnåmet, beseiret under Moses' ledelse (4 Mos 21; 5 Mos 2-3).

Steder

Kapittelet gir en omfattende geografisk oversikt over det erobrede landet. Øst for Jordan strekker territoriet seg fra Arnon-dalen (grense mot Moab) til Hermon-fjellet i nord. Viktige steder inkluderer Kinneretsjøen (Genesaretsjøen), Salthavet (Dødehavet) og Asjdot-Pisga (Pisgas skråninger). Vest for Jordan nevnes 31 konger fra Ba'al-Gad i Libanon-dalen i nord til det snaue fjellet som stiger opp mot Se'ir i sør. Flere av byene som listes – som Lakisj, Hasor, Megiddo og Geser – er godt dokumentert arkeologisk som betydelige kanaaneiske bystater med massive festningsverker fra bronsealderen.

Hendelser og skikker

Listen over beseirede konger fungerer som en offisiell seiersliste, en dokumentform kjent fra egyptiske og mesopotamiske kilder der herskere listet opp sine militære triumfer. Tallet 31 konger vest for Jordan illustrerer den politiske fragmenteringen i Kanaan på denne tiden – landet bestod av mange små bystater, hver med sin egen konge (מֶלֶךְ). Dette bekreftes av Amarna-brevene fra 1300-tallet f.Kr., som viser kanaaneiske småkonger som skrev til farao om lokale konflikter.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «å slå» (הִכָּה) og «ta i eie» (יָרַשׁ) er sentrale termer for erobringen. Det hebraiske ordet for «arvedel» eller «besittelse» (יְרֻשָּׁה) understreker at landet gis som arv fra Gud, ikke bare som militær gevinst. Betegnelsen «Herrens tjener» (עֶבֶד־יְהוָה) brukes om Moses i vers 6 – en ærestittel som understreker hans unike rolle som leder og lovgiver.

Kapittel-spesifikke funn

Arkeologiske utgravninger ved flere av de nevnte byene viser ødeleggelseslag fra sen bronsealder. Hasor, den største kanaaneiske byen, har et tydelig brannlag fra ca. 1230 f.Kr. som muligens kan knyttes til israelittenes erobring. Lakisj viser lignende spor fra samme periode. Megiddo og Ta'anak var strategiske byer som kontrollerte Jisreelsletten. Amarna-brevene (ca. 1350 f.Kr.) nevner flere av disse byene og deres konger, noe som bekrefter det bibelske bildet av Kanaan som et lappeteppe av rivaliserende bystater før israelittenes ankomst.

Personer5

Gad (Silpas sønn)1 Josva1 Manasse (Josefs sønn)1 Moses1 Ruben (Leas sønn)1

Alle personer →

Viktige ord8

Josva — Hovedpersonen i Josvas bok, en leder av Israels folk etter Moses' død, og som førte dem inn i det lovede landet Kanaan.
Kanaan — Det området som Gud hadde lovet å gi til Israels folk, og som Josva ledet dem inn i for å erobre og bosette seg der.
Herrens tjener — En tittel brukt for å beskrive Josva, som viser hans lydighet og hengivenhet til Gud og hans vilje.
Erobre — Å ta kontroll over et landområde eller en nasjon ved bruk av militærmakt, slik Josva og israelittene gjorde med Kanaan.
Landområder — De geografiske områdene som ble delt mellom de tolv stammene av Israel, slik at hver stamme fikk sitt eget territorium.
Stammer — De tolv gruppene av Israels folk som var etterkommere av Jakobs tolv sønner. Hver stamme ble tildelt et landområde i Kanaan.
Bundsfellene — Alliansen mellom Josva og israelittene og de forskjellige kanaaneiske kongene og byene som de bekjempet og inngikk avtaler med.
Paktens ark — En hellig kiste som inneholdt steintavlene med De ti bud, og som symboliserte Guds nærvær blant Israels folk.