JosvaKapittel 13

Josva var no gammal og langt komen i år. Då sa Herren til han: «Du er gammal og langt komen i år, men det er enno svært mykje att av landet som skal takast i eige.
frå Sihor, som ligg framfor Egypt, og nordover til grensa ved Ekron, som vert rekna som kanaaneisk land – dei fem filisterfyrstane i Gaza, Asjdod, Asjkalon, Gat og Ekron – og avvittane.
I sør heile kanaanarlandet og Meara, som høyrer til sidonarane, heilt til Afek og til grensa mot amorittane,
og gebalittane sitt land og heile Libanon austover, frå Baal-Gad under Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.
Alle dei som bur i fjellandet frå Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonarane – eg skal sjølv driva dei bort for israelittane. Du skal berre dela ut landet til arv for Israel, slik eg har pålagt deg.
Saman med den andre halvparten av Manasse hadde rubenittane og gadittane alt fått sin arv, som Moses gav dei på austsida av Jordan, slik Moses, Herrens tenar, gav dei:
frå Aroer, som ligg ved kanten av Arnon-dalen, og byen midt i dalen, og heile høgsletta frå Medeba til Dibon,
og Gilead og området til gesuriittane og maakattittane, og heile Hermon-fjellet og heile Basan til Salka,
heile riket til Og i Basan, han som rådde i Asjtarot og Edrei. Han var den siste som var att av refaittane. Moses slo han og dreiv han bort.
Men israelittane dreiv ikkje bort gesuriittane og maakatiittane. Difor bur Gesur og Maakat midt blant Israel den dag i dag.
Berre Levi-stammen gav han ingen arv. Eldoffera til Herren, Israels Gud, er arven hans, slik han hadde sagt til han.
Området deira gjekk frå Aroer ved kanten av Arnon-dalen og byen midt i dalen, og heile høgsletta ved Medeba,
alle byane på høgsletta og heile riket til Sihon, amorittar-kongen som rådde i Hesjbon. Moses slo han og midjanfyrstane Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, som var under Sihon og budde i landet.
Grensa for Ruben-ætta var Jordan og området ikring. Dette var arven til Ruben-ætta etter ættene deira, byane og landsbyane.
Området deira var Jaser og alle byane i Gilead og halvparten av ammonittane sitt land til Aroer, som ligg framfor Rabba,
og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, resten av riket til Sihon, kongen i Hesjbon. Jordan var grensa til enden av Kinneret-sjøen på austsida av Jordan.
Dette var arven til Gad-ætta etter ættene deira, byane og landsbyane.
Moses gav den eine halvparten av Manasse-stammen land, og det vart deira etter ættene deira.
Området deira gjekk frå Mahanajim og omfatta heile Basan, heile riket til Og, kongen i Basan, og alle Jairs teltbyar i Basan, seksti byar.
Halvparten av Gilead og Asjtarot og Edrei, kongsbyane til Og i Basan, gjekk til etterkomarane av Makir, son til Manasse – til halvparten av Makir-ætta etter ættene deira.
Men til Levi-stammen gav Moses ingen arv. Herren, Israels Gud, er deira arv, slik han har sagt til dei.