MarkusKapittel 8

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 4000MM

En andre bespisning, bare i Matteus og Markus.

32Jesus kalla læresveinane til seg og sa: «Eg synest inderleg synd på folket. Dei har no vore hos meg i tre dagar og har ikkje noko å eta. Eg vil ikkje senda dei svoltne bort, for då kan dei bli utmatta på vegen.»

33Læresveinane sa til han: «Kvar skal vi få tak i nok brød her i øydemarka til å metta så mykje folk?»

34Jesus spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju, og nokre småfiskar.»

35Då bad han folket setja seg ned på marka.

36Så tok han dei sju brøda og fiskane, takka, braut dei og gav til læresveinane, og læresveinane gav til folket.

37Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykka – sju fulle korger.

38Dei som hadde ete, var fire tusen menn, i tillegg til kvinner og born.

39Så lét han folket fara, gjekk i båten og kom til området ved Magadan.

Markus(du leser)

1I dei dagane var det igjen ei stor folkemengd samla, og dei hadde ikkje noko å eta. Då kalla han læresveinane til seg og sa til dei:

2«Eg har medkjensle med folket, for dei har alt vore hjå meg i tre dagar og har ikkje noko å eta.

3Og om eg sender dei fastande heim, vil dei bli utmatta på vegen. Nokre av dei har kome langvegsfrå.»

4Læresveinane svara han: «Kvar kan nokon få tak i nok brød til å metta dei her i øydemarka?»

5Han spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju.»

6Då bad han folket setja seg ned på marka. Så tok han dei sju brøda, takka, braut dei og gav dei til læresveinane sine så dei kunne dela dei ut. Og dei delte ut til folket.

7Dei hadde òg nokre små fiskar. Han velsigna dei og sa at dei skulle dela ut desse òg.

8Dei åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykkja – sju korger.

9Det var omkring fire tusen menneske der. Så sende han dei av stad.

10Straks etter gjekk han i båten saman med læresveinane sine og kom til området ved Dalmanuta.

Første lidelsesforutsigelseMML

Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse.

21Frå den tid tok Jesus til å forklara for læresveinane sine at han måtte gå til Jerusalem og lida mykje vondt av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, og bli drepen, og på den tredje dagen stå opp att.

22Då tok Peter han til sides og tok til å tala han til rette: «Gud forby det, Herre! Dette skal aldri henda deg!»

23Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Gå bak meg, Satan! Du er ei snublefelle for meg, for du har ikkje tankar frå Gud, men frå menneske.»

Markus(du leser)

31Så tok han til å læra dei at Menneskesonen måtte lida mykje og bli forkasta av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, bli drepen og stå opp att etter tre dagar.

32Dette tala han ope om. Då tok Peter han til sides og tok til å refsa han.

33Men Jesus snudde seg, såg på læresveinane sine og refsa Peter: «Vik bak meg, Satan! For du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det menneska vil.»

22Og han sa: «Menneskesonen må lida mykje og bli avvist av dei eldste, øvsteprestane og dei skriftlærde. Han skal bli drepen, og tredje dagen skal han stå opp att.»

Peters bekjennelseMMLJ

Du er Messias, den levende Guds Sønn.

13Då Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at Menneskesonen er?»

14Dei svara: «Somme seier Johannes døyparen, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller ein av profetane.»

15Han sa til dei: «Men de, kven seier de at eg er?»

16Simon Peter svara: «Du er Messias, Son til den levande Gud.»

17Jesus svara han: «Sæl er du, Simon Barjona! For det er ikkje kjøt og blod som har openberra dette for deg, men Far min i himmelen.

18Og eg seier deg: Du er Peter, og på dette fjellet vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikets portar skal ikkje få makt over henne.

19Eg vil gje deg nyklane til himmelriket. Det du bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.»

20Så baud han læresveinane strengt at dei ikkje måtte seia til nokon at han var Messias.

Markus(du leser)

27Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»

28Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»

29Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»

30Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.

18Ein gong då Jesus var i bøn for seg sjølv, var læresveinane saman med han. Då spurde han dei: «Kven seier folk at eg er?»

19Dei svara: «Johannes døyparen. Andre seier Elia, og andre igjen at ein av dei gamle profetane har stått opp.»

20«Men de,» spurde han, «kven seier de at eg er?» Då svara Peter: «Du er Guds Messias.»

21Han tala strengt til dei og baud dei å ikkje seia dette til nokon.

JohannesJoh 6:66-71

66Etter dette drog mange av læresveinane hans seg tilbake og gjekk ikkje lenger omkring med han.

67Då sa Jesus til dei tolv: «Vil de òg gå bort?»

68Simon Peter svara han: «Herre, kven skal vi gå til? Du har det evige livets ord.

69Og vi har kome til tru og har erkjent at du er Guds Heilage.»

70Jesus svara dei: «Har ikkje eg valt ut dykk tolv? Og likevel er ein av dykk ein djevel.»

71Han tala om Judas, son til Simon Iskariot, for det var han som skulle svika han – ein av dei tolv.

I dei dagane var det igjen ei stor folkemengd samla, og dei hadde ikkje noko å eta. Då kalla han læresveinane til seg og sa til dei:
I de dagene var det igjen en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene til seg og sa til dem:
«Eg har medkjensle med folket, for dei har alt vore hjå meg i tre dagar og har ikkje noko å eta.
«Jeg har inderlig medfølelse med folkemengden, for de har allerede holdt seg hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
Og om eg sender dei fastande heim, vil dei bli utmatta på vegen. Nokre av dei har kome langvegsfrå.»
Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem har kommet langveisfra.»
Læresveinane svara han: «Kvar kan nokon få tak i nok brød til å metta dei her i øydemarka?»
Disiplene svarte ham: «Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?»
Han spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju.»
Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju.»
Då bad han folket setja seg ned på marka. Så tok han dei sju brøda, takka, braut dei og gav dei til læresveinane sine så dei kunne dela dei ut. Og dei delte ut til folket.
Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folkemengden.
Dei hadde òg nokre små fiskar. Han velsigna dei og sa at dei skulle dela ut desse òg.
De hadde også noen få små fisker. Han velsignet dem og sa at også disse skulle deles ut.
Dei åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykkja – sju korger.
De spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs av brødstykkene, sju kurver.
Straks etter gjekk han i båten saman med læresveinane sine og kom til området ved Dalmanuta.
Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til området ved Dalmanuta.
Farisearane kom ut og tok til å diskutera med han. Dei kravde eit teikn frå himmelen for å setja han på prøve.
Fariseerne kom ut og begynte å diskutere med ham. De krevde et tegn fra himmelen for å sette ham på prøve.
Han sukka djupt og sa: «Kvifor krev denne slekta eit teikn? Sanneleg seier eg dykk: Aldri skal denne slekta få noko teikn.»
Han sukket dypt i sin ånd og sa: «Hvorfor krever denne slekten et tegn? Sannelig sier jeg dere: Aldri skal denne slekten få noe tegn!»
Så forlét han dei, gjekk i båten att og fór over til den andre sida.
Så forlot han dem, gikk om bord igjen og dro over til den andre siden.
Dei hadde gløymt å ta med seg brød, og hadde berre eitt brød med seg i båten.
De hadde glemt å ta med seg brød, og hadde bare ett brød med seg i båten.
Då åtvara han dei og sa: «Akta dykk! Vara dykk for surdeigen til farisearane og surdeigen til Herodes.»
Han advarte dem strengt og sa: «Se til at dere vokter dere for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!»
Dei snakka seg imellom om at dei ikkje hadde brød.
De snakket seg imellom om at de ikke hadde brød.
Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor snakkar de om at de ikkje har brød? Forstår de enno ikkje? Skjønar de ikkje? Er hjarta dykkar så forherda?
Han merket det og sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke? Fatter dere ingenting? Er hjertene deres så harde?
De har auge – ser de ikkje? De har øyre – høyrer de ikkje? Hugsar de ikkje
Dere har øyne – ser dere ikke? Dere har ører – hører dere ikke? Husker dere ikke:
då eg braut dei fem brøda til dei fem tusen, kor mange korger fulle av brødstykkje de då samla opp?» Dei svara: «Tolv.»
da jeg brøt de fem brødene til de fem tusen – hvor mange kurver fulle av brødstykker tok dere opp?» De svarte: «Tolv.»
«Og då eg braut dei sju brøda til dei fire tusen, kor mange korger fulle av brødstykkje samla de då opp?» Dei svara: «Sju.»
«Og da jeg brøt de sju brødene til de fire tusen – hvor mange kurver med brødstykker tok dere opp?» De svarte: «Sju.»
Han sa til dei: «Forstår de enno ikkje?»
Han sa til dem: «Forstår dere ennå ikke?»
Dei kom til Betsaida. Der førte dei ein blind mann til han og bad han røra ved han.
De kom til Betsaida. Der førte folk en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.
Han tok den blinde i handa og førte han ut av landsbyen. Så spytta han på auga hans, la hendene på han og spurde: «Ser du noko?»
Han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Så spyttet han på øynene hans, la hendene på ham og spurte: «Ser du noe?»
Mannen såg opp og sa: «Eg ser menneske; eg ser dei som tre som går omkring.»
Han så opp og sa: «Jeg ser mennesker – jeg ser dem gå omkring som trær.»
Så la han hendene på auga hans ein gong til. Då såg mannen klart, synet var attreist, og han kunne sjå alt tydeleg.
Så la han igjen hendene på øynene hans. Da så mannen klart, synet var gjenopprettet, og han kunne se alt tydelig.
Jesus sende han heim og sa: «Gå ikkje inn i landsbyen.»
Så sendte han ham hjem og sa: «Gå ikke inn i landsbyen.»
Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»
Jesus dro ut med disiplene sine til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Underveis spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»
Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»
De svarte ham: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen én av profetene.»
Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»
Han spurte dem: «Men dere – hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte ham: «Du er Messias.»
Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.
Da påla han dem strengt at de ikke skulle si dette til noen.
Så tok han til å læra dei at Menneskesonen måtte lida mykje og bli forkasta av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, bli drepen og stå opp att etter tre dagar.
Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og etter tre dager stå opp igjen.
Dette tala han ope om. Då tok Peter han til sides og tok til å refsa han.
Dette sa han åpent og tydelig. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
Men Jesus snudde seg, såg på læresveinane sine og refsa Peter: «Vik bak meg, Satan! For du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det menneska vil.»
Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: «Bort fra meg, Satan! Du har ikke tanke for det som er Guds, bare for det som er menneskers.»
Så kalla han til seg folket og læresveinane sine og sa til dei: «Om nokon vil følgja etter meg, må han fornekta seg sjølv, ta krossen sin opp og følgja meg.
Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.»
For den som vil berga livet sitt, skal mista det. Men den som mistar livet sitt for mi skuld og for evangeliet, skal berga det.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.
Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men mistar sjela si?
For hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men miste sitt liv?
Kva kan vel eit menneske gje i byte for sjela si?
Hva kan vel et menneske gi som vederlag for sitt liv?
For den som skjemmest ved meg og orda mine i denne utrue og syndige slekta, han skal Menneskesonen òg skjemmast ved når han kjem i herlegdomen til Far sin saman med dei heilage englane.»
For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, over ham skal også Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.»