MatteusKapittel 25

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Lignelsen om talentene / pundeneML

Matteus har talenter, Lukas har miner/pund.

Matteus(du leser)

14For det er som med ein mann som skulle fara utanlands. Han kalla til seg tenarane sine og gav dei ansvaret for eigedomen sin.

15Til ein gav han fem talentar, til ein annan to, og til ein tredje éin – til kvar etter evna hans. Så reiste han.

16Han som hadde fått fem talentar, gjekk straks bort og dreiv handel med dei og tente fem talentar til.

17På same vis tente han som hadde fått to talentar, to til.

18Men han som hadde fått éin talent, gjekk bort og grov eit hol i jorda og gøymde pengane til herren sin.

19Lang tid etter kom herren til desse tenarane tilbake og gjorde opp rekneskap med dei.

20Han som hadde fått fem talentar, kom fram og bar fram fem talentar til og sa: 'Herre, du gav meg fem talentar. Sjå, eg har tent fem talentar til.'

21Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'

22Han som hadde fått to talentar, kom også fram og sa: 'Herre, du gav meg to talentar. Sjå, eg har tent to talentar til.'

23Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'

24Så kom også han fram som hadde fått éin talent, og sa: 'Herre, eg visste at du er ein hard mann, som haustar der du ikkje har sådd, og samlar der du ikkje har strødd.

25Difor vart eg redd og gjekk bort og gøymde talenten din i jorda. Sjå, her har du det som er ditt.'

26Men herren hans svara han: 'Du vonde og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje har sådd, og samlar der eg ikkje har strødd.

27Då burde du ha sett pengane mine i banken, så eg kunne fått dei att med renter når eg kom tilbake.

28Ta difor talenten frå han og gjev han til den som har ti talentar.

29For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.

30Og kast den unyttige tenaren ut i mørkret utanfor. Der skal dei gråta og skjera tenner.'

11Medan dei høyrde på dette, heldt han fram og fortalde ei likning, for han var nær Jerusalem, og dei trudde at Guds rike straks skulle koma til syne.

12Han sa: «Ein mann av høg ætt drog til eit land langt borte for å få kongemakt og så koma attende.

13Han kalla til seg ti av tenarane sine, gav dei ti miner og sa til dei: 'Driv handel med dette medan eg er borte.'

14Men landsmennene hans hata han og sende ein delegasjon etter han med denne bodskapen: 'Vi vil ikkje ha denne mannen til konge over oss.'

15Då han kom tilbake etter å ha fått kongemakta, bad han om å få desse tenarane til seg, dei han hadde gjeve pengane til, for å få vita kva dei hadde vunne i handel.

16Den første kom fram og sa: 'Herre, mina di har gjeve ti miner i forteneste.'

17Han sa til han: 'Godt gjort, du gode tenar! Fordi du har vore trufast i det små, skal du råda over ti byar.'

18Den andre kom og sa: 'Herre, mina di har gjeve fem miner.'

19Til han sa han: 'Du skal råda over fem byar.'

20Så kom ein annan og sa: 'Herre, sjå her er mina di. Eg har hatt henne innsveipt i eit tørkle.

21For eg var redd deg, fordi du er ein streng mann. Du tek opp det du ikkje har sett inn, og haustar det du ikkje har sådd.'

22Han sa til han: 'Etter dine eigne ord dømmer eg deg, du vonde tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek opp det eg ikkje har sett inn, og haustar det eg ikkje har sådd.

23Kvifor sette du ikkje pengane mine i banken? Då kunne eg ha fått dei att med renter når eg kom.'

24Og til dei som stod der, sa han: 'Ta mina frå han og gjev henne til han som har ti miner.'

25Dei sa til han: 'Herre, han har alt ti miner.'

26'Eg seier dykk: Den som har, skal få, men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.

27Men desse fiendane mine, som ikkje ville ha meg til konge over seg, før dei hit og slakt dei ned for augo mine!'»

Då skal himmelriket liknast med ti brurmøyar som tok lampane sine og gjekk ut for å møta brudgomen.
Da skal himmelriket sammenlignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
Fem av dei var uforstandige, og fem var kloke.
Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
Dei uforstandige tok lampane sine, men tok ikkje med seg olje.
De uforstandige tok lampene sine, men tok ikke med seg olje.
Men dei kloke tok med seg olje i kanner saman med lampane sine.
Men de kloke tok med seg olje i kar sammen med lampene sine.
Då brudgomen drygde, vart dei alle trøytte og sovna.
Da brudgommen lot vente på seg, døset de alle av og sovnet.
Men midt på natta høyrdest eit rop: 'Sjå, brudgomen kjem! Gå ut og møt han!'
Men midt på natten lød et rop: «Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham!»
Då vakna alle brurmøyane og stelte lampane sine.
Da våknet alle jomfruene og gjorde lampene sine i stand.
Dei uforstandige sa til dei kloke: 'Gjev oss av oljen dykkar, for lampane våre sloknar.'
De uforstandige sa til de kloke: «Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.»
Men dei kloke svara: 'Nei, det vil ikkje rekkja til både oss og dykk. Gå heller til dei som sel, og kjøp til dykk sjølve.'
Men de kloke svarte: «Det blir nok ikke nok til både oss og dere. Gå heller til kjøpmennene og kjøp til dere selv.»
Medan dei var borte for å kjøpa, kom brudgomen. Dei som var ferdige, gjekk med han inn til bryllaupsfesten, og døra vart stengd.
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
Seinare kom også dei andre brurmøyane og sa: 'Herre, herre, lat opp for oss!'
Senere kom også de andre jomfruene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!»
Men han svara: 'Sanneleg, eg seier dykk: Eg kjenner dykk ikkje.'
Men han svarte: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
For det er som med ein mann som skulle fara utanlands. Han kalla til seg tenarane sine og gav dei ansvaret for eigedomen sin.
For det er som med en mann som skulle reise utenlands: Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem det han eide.
Til ein gav han fem talentar, til ein annan to, og til ein tredje éin – til kvar etter evna hans. Så reiste han.
Til én ga han fem talenter, til en annen ga han to, og til en tredje ga han én – hver etter sin evne. Så reiste han.
Han som hadde fått fem talentar, gjekk straks bort og dreiv handel med dei og tente fem talentar til.
Straks gikk han som hadde fått fem talenter av sted, drev handel med dem og tjente fem til.
På same vis tente han som hadde fått to talentar, to til.
På samme måte tjente han som hadde fått to talenter, to til.
Men han som hadde fått éin talent, gjekk bort og grov eit hol i jorda og gøymde pengane til herren sin.
Men han som hadde fått én talent, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Lang tid etter kom herren til desse tenarane tilbake og gjorde opp rekneskap med dei.
Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
Han som hadde fått fem talentar, kom fram og bar fram fem talentar til og sa: 'Herre, du gav meg fem talentar. Sjå, eg har tent fem talentar til.'
Han som hadde fått fem talenter, kom fram og bar fram fem talenter til og sa: «Herre, du ga meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem til.»
Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'
Herren hans sa til ham: «Godt gjort, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i det små, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!»
Han som hadde fått to talentar, kom også fram og sa: 'Herre, du gav meg to talentar. Sjå, eg har tent to talentar til.'
Han med de to talentene kom også fram og sa: «Herre, du ga meg to talenter. Se, jeg har tjent to til.»
Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'
Herren hans sa til ham: «Godt gjort, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i det små, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!»
Så kom også han fram som hadde fått éin talent, og sa: 'Herre, eg visste at du er ein hard mann, som haustar der du ikkje har sådd, og samlar der du ikkje har strødd.
Så kom også han som hadde fått én talent, fram og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd, og samler der du ikke har strødd ut.
Difor vart eg redd og gjekk bort og gøymde talenten din i jorda. Sjå, her har du det som er ditt.'
Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du det som er ditt.»
Men herren hans svara han: 'Du vonde og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje har sådd, og samlar der eg ikkje har strødd.
Herren hans svarte ham: «Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler der jeg ikke har strødd ut.
Då burde du ha sett pengane mine i banken, så eg kunne fått dei att med renter når eg kom tilbake.
Da burde du ha gitt pengene mine til pengevekslerne, så jeg hadde fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
Ta difor talenten frå han og gjev han til den som har ti talentar.
Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.
For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
Og kast den unyttige tenaren ut i mørkret utanfor. Der skal dei gråta og skjera tenner.'
Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
Når Menneskesonen kjem i sin herlegdom og alle englane med han, då skal han setja seg på sin herlegdoms trone.
Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone.
Alle folkeslag skal samlast framfor han, og han skal skilja dei frå kvarandre, slik ein gjetar skil sauene frå geitene.
Alle folkeslag skal samles foran ham, og han skal skille dem fra hverandre, slik gjeteren skiller sauene fra geitene.
Han skal stilla sauene på si høgre side og geitene på si venstre.
Sauene skal han stille på sin høyre side og geitene på sin venstre.
Kom hit, de som er velsigna av Far min, og arv det riket som er gjort ferdig for dykk frå verda vart grunnlagd.
Da skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og arv det riket som har stått ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
For eg var svolten, og de gav meg mat. Eg var tørst, og de gav meg drikke. Eg var framand, og de tok imot meg.
For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.
Eg var naken, og de kledde meg. Eg var sjuk, og de såg til meg. Eg var i fengsel, og de kom til meg.'
Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.»
Då skal dei rettferdige svara han: 'Herre, når såg vi deg svolten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke?
Da skal de rettferdige svare ham: «Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
Når såg vi deg som framand og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
Når såg vi deg sjuk eller i fengsel og kom til deg?'
Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?»
Og kongen skal svara dei: 'Sanneleg, eg seier dykk: Det de gjorde mot ein av desse minste brørne mine, det gjorde de mot meg.'
Og kongen skal svare dem: «Sannelig sier jeg dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.»
Så skal han seia til dei på venstre sida: 'Gå bort frå meg, de som er forbanna, til den evige elden som er gjord ferdig for djevelen og englane hans.
Så skal han si til dem på sin venstre side: «Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ilden som er gjort i stand for djevelen og englene hans.»
For eg var svolten, og de gav meg ikkje mat. Eg var tørst, og de gav meg ikkje drikke.
For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke.
Eg var framand, og de tok ikkje imot meg. Eg var naken, og de kledde meg ikkje. Eg var sjuk og i fengsel, og de såg ikkje til meg.'
Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.»
Då skal også dei svara: 'Herre, når såg vi deg svolten eller tørst eller framand eller naken eller sjuk eller i fengsel og tente deg ikkje?'
Da skal også de svare: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, uten at vi tjente deg?»
Då skal han svara dei: 'Sanneleg, eg seier dykk: Det de ikkje gjorde mot ein av desse minste, det gjorde de heller ikkje mot meg.'
Da skal han svare dem: «Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, gjorde dere heller ikke mot meg.»