FLOGVIT
Tema
.bible

NahumKapittel 3

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeHabakkuk →
Ve over blodbyen! Den er full av løgn og rov, byttet tar aldri slutt.
Ve over blodbyen! Ho er full av løgn og rov, ho slepper aldri byttet.
Lyden av pisk og lyden av hjul som dundrer, hester som galopperer og vogner som raser av sted!
Lyden av sveper og dunderet av hjul! Galopperande hestar og ramlande vogner!
Ryttere stormer fram med flammende sverd og lynende spyd. Mengder av drepte, hauger av lik – det er ingen ende på likene, folk snubler over kroppene.
Ryttarar stormar fram, sverdblad flammar og spyd lyner! Mengder av drepne, haugar av lik, endelaust med døde kroppar – dei snublar over lika.
Alt dette på grunn av den forførende skjøgens mange horeri, hun som er mester i trolldom, hun som selger folkeslag med sitt horeri og folkegrupper med sin trolldom.
Alt dette for det store horelivet til den fagre skjøkja, ho som er meister i trolldom, ho som sel folkeslag med sitt horeliv og ætter med sin trolldom.
Se, jeg kommer mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg skal løfte kjolekanten opp i ansiktet ditt og vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
Sjå, eg kjem mot deg, seier Herren over hærskarane. Eg skal løfta kjolefaldane dine opp over andletet ditt og visa folkeslaga din nakenskap og kongerika di skam.
Jeg skal kaste avskyeligheter på deg, vanære deg og gjøre deg til et skuespill.
Eg skal kasta skarn på deg, vanæra deg og gjera deg til eit skodespel.
Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne noen som vil trøste deg?
Alle som ser deg, skal rømma frå deg og seia: Ninive er lagd i ruinar! Kven vil syrgja over henne? Kvar skal eg finna nokon som vil trøysta deg?
Er du bedre enn No-Amon, som lå ved Nilens kanaler, omgitt av vann, med havet som vern og havet som mur?
Er du betre enn No-Amon, som låg ved elvane, omgjeven av vatn? Havet var hennar vern, av havet var hennar mur.
Kusj var hennes styrke, og Egypt – uten grense. Put og Libya var blant hennes hjelpere.
Kusj og Egypt var hennar endelause styrke. Put og Libya var blant hennar hjelparar.
Likevel ble hun ført bort i fangenskap og eksil. Også hennes spedbarn ble knust på hvert gatehjørne. De kastet lodd om hennes fornemme menn, og alle hennes stormenn ble lagt i lenker.
Likevel måtte ho gå i eksil, i fangenskap. Småborna hennar vart knuste på kvart gatehjørne. Dei kasta lodd om stormennene hennar, og alle leiarane hennar vart bundne med lenkjer.
Også du skal bli beruset, du skal bli skjult. Også du skal søke tilflukt fra fienden.
Også du skal bli drukken og gøyma deg. Også du skal søkja tilflukt frå fienden.
Alle dine festninger er som fikentrær med tidligfiken – rister man på dem, faller de rett i munnen på den som vil spise.
Alle festningane dine er som fikentre med tidlege fiken – når dei blir rista, fell dei rett i munnen på den som et.
Se, folket ditt er som kvinner midt iblant deg. Portene til landet ditt står vidåpne for fiendene dine, ilden har fortært bommene dine.
Sjå, folket ditt er som kvinner midt iblant deg! Portane til landet ditt står vidopne for fiendane dine. Eld har fortært bommane dine.
Øs opp vann til beleiringen! Forsterk festningene dine! Gå ned i leiren og tramp i mørtelen! Grip teglformen!
Aus opp vatn til beleiringa! Styrk festningane dine! Gå ut i leira og trakk i mørtelen! Grip tak i teglforma!
Der skal ilden fortære deg, sverdet skal utrydde deg, det skal fortære deg som gresshopper. Bli tallrike som gresshoppen, bli tallrike som gresshoppesvermen!
Der skal elden fortæra deg, sverdet skal hogga deg ned, det skal eta deg opp som gresshopper. Gjer deg talrik som gresshopper, gjer deg talrik som grashoppesvermar!
Du har flere kjøpmenn enn det er stjerner på himmelen. Gresshoppen skifter ham og flyr sin vei.
Du auka talet på kjøpmennene dine til fleire enn stjernene på himmelen. Grashoppa skiftar ham og flyg bort.
Dine voktere er som gresshopper, dine offiserer som gresshoppesverm som slår seg ned på steingjerdene en kald dag. Når solen stiger, flyr de bort, og ingen vet hvor de blir av.
Hovdingane dine er som grashopper, og embetsmennene dine som grashoppesvermar som slår seg ned på murane ein kald dag. Når sola stig, flyg dei bort, og ingen veit kvar dei blir av.
Dine gjetere slumrer, du Assyrias konge! Dine mektige menn ligger i dvale. Ditt folk er spredt utover fjellene, og ingen samler dem.
Hyrdingane dine slumrar, Assur-konge! Stormennene dine ligg i døden. Folket ditt er spreidd ut over fjella, og ingen samlar dei.
Det finnes ingen lindring for din skade, ditt sår er dødelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For hvem har ikke din ondskap rammet gang på gang?
Det finst inga lækjing for skaden din, såret ditt er dødeleg. Alle som høyrer om lagnaden din, klappar i hendene over deg. For over kven har ikkje din vondskap gått utan stans?
←→