OrdspråkeneKapittel 25

Dette er òg ordtak av Salomo, som mennene til Hiskia, kongen i Juda, skreiv av.
Det er Guds ære å løyna ei sak, men kongar si ære er å granska ei sak.
Himmelen er høg og jorda er djup, og hjartet til kongar kan ingen granska.
Tak bort slagget frå sølvet, så får gullsmeden eit kar å laga.
Tak bort den ugudelege frå kongen, så blir trona hans grunnfest i rettferd.
Gjer deg ikkje stor framfor kongen, og still deg ikkje på plassen til dei mektige.
For det er betre at dei seier til deg: «Kom opp hit!» enn at du blir sett lågare framfor ein høgvørd mann som auga dine har sett.
Gå ikkje for snøgt ut i strid, for kva vil du gjera til slutt når naboen din har vanæra deg?
Før saka di med naboen din, men røp ikkje løyndomen til ein annan.
Elles kan den som høyrer det, vanæra deg, og det dårlege ryktet ditt vil aldri gå bort.
Som gulleple i sølvskåler er eit ord som er tala til rett tid.
Som ein gullring og eit smykke av fint gull er ein vis som refsar eit øyra som høyrer.
Som sval snøkjøle i skurdonnstida er ein trufast bodberar for dei som sender han; han friskar opp sjela til herrane sine.
Som skyer og vind utan regn er ein mann som skryt av gåver han ikkje gjev.
Med tolmod kan ein fyrste overtydast, og ei mjuk tunge kan knusa bein.
Har du funne honning, så et berre det du treng, så du ikkje et deg mett og spyr han opp att.
Set foten sjeldan i huset til naboen din, så han ikkje blir mett av deg og tek til å hata deg.
Som ei klubbe, eit sverd og ei kvass pil er ein mann som vitnar falskt mot naboen sin.
Som ei dårleg tann og ein ustødig fot er tillit til ein svikefull mann på naudens dag.
Som å ta av seg kleda ein kald dag, som eddik på natron, slik er den som syng songar for eit sorgfullt hjarte.
Om fienden din er svolten, gjev han brød å eta, og om han er tørst, gjev han vatn å drikka.
For då samlar du glødande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg.
Nordavinden fører med seg regn, og ei baktalande tunge fører med seg eit sint andlet.
Betre å bu i ein krok på taket enn å dela hus med ei kranglevoren kvinne.
Som kaldt vatn for ei trøytt sjel er gode nyheiter frå eit land langt borte.
Som ei grumsa kjelde og ei øydelagd vassåre er ein rettferdig som vaklar framfor ein ugudleg.
Å eta for mykje honning er ikkje godt, og å granska tunge ting er tungt.
Som ein open by utan mur er ein mann som ikkje har herredøme over si eiga ånd.