RomerneKapittel 13

Hver og en skal underordne seg de styrende myndigheter. For det finnes ingen myndighet uten at den er fra Gud, og de myndighetene som finnes, er innsatt av Gud.
Kvart menneske skal underordna seg dei styresmaktene som er over seg. For det finst inga styresmakt utan at ho er frå Gud, og dei styresmaktene som finst, er innsette av Gud.
Den som setter seg opp mot myndigheten, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom.
Den som set seg opp mot styresmakta, står difor imot det Gud har fastsett. Og dei som står imot, skal få sin dom.
For de styrende er ikke til skrekk for den gode gjerning, men for den onde. Vil du slippe å frykte myndigheten? Gjør det gode, så skal du få ros av den.
For dei som styrer, er ikkje til skrekk for den gode gjerning, men for den vonde. Vil du sleppa å frykta styresmakta? Gjer det gode, så skal du få ros av henne.
For den er Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, da frykt! For den bærer ikke sverdet forgjeves. Den er Guds tjener, en hevner som bringer vrede over den som gjør det onde.
For ho er Guds tenar til det beste for deg. Men gjer du det vonde, så frykt! Det er ikkje utan grunn ho ber sverdet. Ho er Guds tenar, ein hemnar som let vreiden råka den som gjer det vonde.
Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare på grunn av vreden, men også for samvittighetens skyld.
Difor er det naudsynt å underordna seg, ikkje berre på grunn av vreiden, men òg for samvitet si skuld.
Det er også derfor dere betaler skatt. For de er Guds tjenere som stadig arbeider med nettopp dette.
Difor betaler de òg skatt, for styresmaktene er Guds tenarar som held trufast på med nettopp dette.
Gi alle det dere skylder dem: skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, respekt til den som skal ha respekt, ære til den som skal ha ære.
Gjev alle det de skuldar dei: skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, age til den som skal ha age, ære til den som skal ha ære.
Stå ikke i gjeld til noen, bortsett fra det å elske hverandre. For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
Ver ikkje skuldige nokon noko, anna enn det å elska kvarandre. For den som elskar nesten sin, har oppfylt lova.
For budene: «Du skal ikke bryte ekteskapet», «Du skal ikke slå i hjel», «Du skal ikke stjele», «Du skal ikke begjære» – og ethvert annet bud – sammenfattes i dette ordet: «Du skal elske din neste som deg selv.»
For boda «Du skal ikkje bryta ekteskapet», «Du skal ikkje slå i hel», «Du skal ikkje stela», «Du skal ikkje lysta», og kvart anna bod, blir samla i dette ordet: «Du skal elska nesten din som deg sjølv.»
Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven.
Kjærleiken gjer ikkje noko vondt mot nesten. Difor er kjærleiken oppfyllinga av lova.
Og gjør dette, for dere kjenner tiden: Timen er inne da dere må våkne opp fra søvnen. For frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro.
De veit kva tid det er: Timen er alt komen då de må vakna opp frå søvnen. For frelsa er nærare oss no enn då vi kom til tru.
Natten er langt på vei, dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og ikle oss lysets våpen.
Natta lid, og dagen er nær. Lat oss difor leggja av mørkrets gjerningar og ta på oss lysets våpen.
La oss leve sømmelig som ved dagslys, ikke i festing og fyll, ikke i seksuell umoral og utskeielser, ikke i strid og misunnelse.
Lat oss ferdast sømeleg, som om dagen, ikkje i festing og drukkenskap, ikkje i utukt og utskeiingar, ikkje i strid og misunning.
Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og ikke tenk på hvordan dere kan tilfredsstille kjødets lyster.
Men kled dykk i Herren Jesus Kristus, og ha ikkje omtanke for kjøtet så det vekkjer lyster.