FLOGVIT
.bible

RomerneKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis kapitlets høydepunkterFra ingen fordømmelse til ingen adskillelse

Romerbrevet 8 er kanskje det mest trøsterike kapitlet i Bibelen. Det begynner med "ingen fordømmelse" og ender med "ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet".

1

Ingen fordømmelse

Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

v.1
2

Livets ånds lov

For livets Ånds lov har i Kristus Jesus satt deg fri fra syndens og dødens lov.

v.2
3

Ånden gir liv

For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.

v.6
4

Guds barn

For alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere har ikke fått en trelldoms ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvem vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.

v.14, 15, 16
5

Fremtidig herlighet

For jeg regner med at nåtidens lidelser ikke er verdt å sammenligne med den herlighet som skal åpenbares for oss.

v.18
6

Ånden går i forbønn

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.

v.26
7

Alt tjener til det gode

Vi vet at alt samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans forsett.

v.28
8

Gud er for oss

Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skal han da ikke også gi oss alt sammen med ham?

v.31, 32
9

Mer enn seierherrer

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

v.37
10

Ingenting kan skille

For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller makter, verken det som nå er eller det som skal komme, eller noen krefter, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

v.38, 39
Derfor er det nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Så er det då inga fordøming for dei som er i Kristus Jesus.
For livets Ånds lov har i Kristus Jesus satt deg fri fra syndens og dødens lov.
For lova åt livets Ande i Kristus Jesus har frigjort deg frå lova åt synda og døden.
Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds likhet og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.
For det som var umogleg for lova, sidan ho var kraftlaus på grunn av kjøtet, det gjorde Gud. Han sende sin eigen Son i likning av syndigt kjøt og for synda skuld, og fordømde synda i kjøtet.
Dette skjedde for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
Dette gjorde han for at det rettferdige kravet i lova skulle verta oppfylt i oss, vi som ikkje vandrar etter kjøtet, men etter Anden.
For de som lever etter kjødet, retter sinnet mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sinnet mot det som hører Ånden til.
For dei som lever etter kjøtet, tenkjer på det som høyrer kjøtet til, men dei som lever etter Anden, tenkjer på det som høyrer Anden til.
For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.
For kjøtets sinnelag er død, men Andens sinnelag er liv og fred.
For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det underordner seg ikke Guds lov og kan heller ikke gjøre det.
For kjøtets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det underordnar seg ikkje Guds lov og kan heller ikkje gjera det.
De som er i kjødet, kan ikke behage Gud.
Dei som er i kjøtet, kan ikkje vera til glede for Gud.
Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til.
Men de er ikkje i kjøtet, men i Anden, så sant Guds Ande bur i dykk. Om nokon ikkje har Kristi Ande, høyrer han ikkje Kristus til.
Men hvis Kristus er i dere, da er legemet dødt på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
Men om Kristus er i dykk, er nok kroppen død på grunn av synd, men Anden er liv på grunn av rettferd.
Og hvis Ånden til ham som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus Jesus opp fra de døde, også gjøre deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.
Om Anden åt han som reiste Jesus opp frå dei døde, bur i dykk, så skal han som reiste Kristus opp frå dei døde, også gjera dykkar dødelege kroppar levande ved sin Ande som bur i dykk.
Altså, søsken, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulle leve etter kjødet.
Difor, sysken, står vi ikkje i skuld til kjøtet, så vi skulle leva etter kjøtet.
For hvis dere lever etter kjødet, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve.
For om de lever etter kjøtet, skal de døy. Men om de ved Anden dødar gjerningane åt kroppen, skal de leva.
For alle som ledes av Guds Ånd, de er Guds barn.
For alle som vert leia av Guds Ande, dei er Guds born.
Dere har ikke fått en trelldoms ånd så dere igjen skulle frykte, men dere har fått barnekårets Ånd, ved hvem vi roper: Abba, Far!
For de fekk ikkje ein trældomsande som fører til frykt på nytt, men de fekk barnekårsanden, som gjer at vi ropar: «Abba, Far!»
Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.
Anden sjølv vitnar saman med vår ande at vi er Guds born.
Men hvis vi er barn, da er vi også arvinger – Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal bli herliggjort med ham.
Men er vi born, då er vi òg arvingar – Guds arvingar og medarvingar med Kristus, så sant vi lir med han, så vi òg skal verta herleggjorde med han.
For jeg regner med at nåtidens lidelser ikke er verdt å sammenligne med den herlighet som skal åpenbares for oss.
For eg reknar med at lidingane i den tida som no er, ikkje er verde å samanlikna med herlegdomen som skal openberrast for oss.
For skapningens lengselfulle forventning venter på at Guds barn skal bli åpenbart.
For skaparverket ventar med lengting på at Guds born skal openberrast.
For skapningen ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som la den under dette – i håp
For skaparverket vart lagt under fåfengd, ikkje av eigen vilje, men på grunn av han som la det under, i von –
For også skapningen selv skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlige frihet.
om at også skaparverket sjølv skal verta frigjort frå trældomen under forgjenget og inn i den herlege fridomen åt Guds born.
For vi vet at hele skapningen sukker sammen og har fødselsveer sammen helt til nå.
For vi veit at heile skaparverket sukkar saman og har fødselsrier saman heilt til no.
Og ikke bare det, men også vi som har Åndens førstegrøde, også vi sukker i oss selv mens vi venter på barnekåret, vårt legemes forløsning.
Og ikkje berre det, men også vi som har Andens førstegrøde, vi sukkar òg i oss sjølve medan vi ventar på barnekåret, utløysinga av kroppen vår.
For i håpet ble vi frelst. Men et håp som sees, er ikke et håp. For hvem håper på det han ser?
For i von vart vi frelste. Men ei von som ein ser, er ikkje von. For kven vonar det han ser?
Men hvis vi håper på det vi ikke ser, da venter vi på det med tålmodighet.
Men om vi vonar det vi ikkje ser, ventar vi på det med tolmod.
På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.
På same måten kjem også Anden oss til hjelp i vår veikskap. For vi veit ikkje kva vi skal be om slik vi burde, men Anden sjølv går i forbøn for oss med sukk som ikkje kan uttalast.
Og han som gransker hjertene, vet hva Åndens sinnelag er, for Ånden går i forbønn for de hellige etter Guds vilje.
Og han som granskar hjarto, veit kva Andens sinnelag er, for han går i forbøn for dei heilage etter Guds vilje.
Vi vet at alt samvirker til det gode for dem som elsker Gud, dem som er kalt etter hans forsett.
Og vi veit at for dei som elskar Gud, verkar alle ting saman til det gode, for dei som er kalla etter hans føremål.
For dem han kjente på forhånd, dem har han også forutbestemt til å bli likedannet med sin Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange søsken.
For dei som han kjende på førehand, dei har han òg føreåt bestemt til å verta forma etter biletet av Son sin, så han skulle vera den fyrstefødde mellom mange sysken.
Og dem han forutbestemte, dem har han også kalt. Og dem han kalte, dem har han også rettferdiggjort. Og dem han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
Og dei som han føreåt bestemte, dei kalla han òg. Og dei han kalla, dei rettferdiggjorde han òg. Og dei han rettferdiggjorde, dei herleggjorde han òg.
Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?
Kva skal vi då seia til dette? Er Gud for oss, kven kan då vera mot oss?
Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skal han da ikke også gi oss alt sammen med ham?
Han som ikkje sparte sin eigen Son, men gav han for oss alle – korleis skal han ikkje då òg gje oss alle ting saman med han?
Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.
Kven vil koma med skuldingar mot Guds utvalde? Gud er den som rettferdiggjer.
Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som døde, ja, mer enn det, som ble reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.
Kven er den som fordømer? Kristus er den som døydde, ja, meir enn det, som vart oppreist, som er ved Guds høgre hand, og som går i forbøn for oss.
Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd?
Kven kan skilja oss frå Kristi kjærleik? Trengsel eller angst eller forfylging eller svolt eller nakenskap eller fare eller sverd?
Som det står skrevet: For din skyld drepes vi hele dagen lang, vi regnes som slaktefår.
Som det står skrive: «For di skuld vert vi drepne heile dagen, vi vert rekna som slaktesauer.»
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
Men i alt dette vinn vi meir enn siger ved han som elska oss.
For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller makter, verken det som nå er eller det som skal komme, eller noen krefter,
For eg er viss på at korkje død eller liv, korkje englar eller makter, korkje det som no er eller det som koma skal, korkje krefter
verken høyde eller dybde eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
eller høgd eller djupn eller nokon annan skapning skal kunna skilja oss frå Guds kjærleik i Kristus Jesus, vår Herre.
←→