1. KrønikebokKapittel 26

Når det gjeld inndelinga av portvaktarane: Av korahittane var Mesjelemja, son til Kore, av Asafs etterkomarar.
Mesjelemja hadde søner: Sakarja var den førstefødde, Jediael den andre, Sebadja den tredje, Jatniel den fjerde,
Elam den femte, Johanan den sjette og Eljoenai den sjuande.
Obed-Edom hadde søner: Sjemaja var den førstefødde, Josabad den andre, Joah den tredje, Sakar den fjerde, Netanel den femte,
Ammiel den sjette, Jissakar den sjuande og Peulletai den åttande. For Gud hadde velsigna han.
Sonen hans Sjemaja fekk òg søner som vart leiarar i slekta si, for dei var dugande menn.
Sønene til Sjemaja var Otni, Refael, Obed og Elsabad. Brørne deira Elihu og Semakja var òg dugande menn.
Alle desse var etterkomarar av Obed-Edom. Dei og sønene og brørne deira var alle dugande menn med kraft til tenesta. Det var sekstito av dei frå Obed-Edom.
Mesjelemja hadde søner og brør, atten dugande menn.
Hosa, av Merari sine etterkomarar, hadde søner: Sjimri var overhovudet – for sjølv om han ikkje var den førstefødde, sette faren hans han til overhovud –
Hilkia var den andre, Tebalja den tredje og Sakarja den fjerde. Alle sønene og brørne til Hosa var tretten.
Desse avdelingane av portvaktarar, med sine leiarar, hadde vaktteneste på same måte som brørne sine, med å tena i Herrens hus.
Dei kasta lodd, både liten og stor etter ættene sine, for kvar port.
Loddet for austporten fall på Sjelemja. Så kasta dei lodd for sonen hans Sakarja, ein klok rådgjevar, og loddet hans fall på nordporten.
Obed-Edom fekk sørporten, og sønene hans fekk vakt ved lagerbygningen.
Sjuppim og Hosa fekk vestporten saman med Sjalleketporten ved vegen som går oppover. Vakt stod mot vakt.
Mot aust var det seks levittar, mot nord fire kvar dag, mot sør fire kvar dag, og ved lagerhusa to og to.
Ved søylegangen mot vest var det fire ved vegen og to ved sjølve søylegangen.
Dette var avdelingane av portvaktarar mellom korahittane og etterkomarane av Merari.
Av levittane hadde Ahia tilsyn med skattkammera i Guds hus og med skattkammera for dei heilage gåvene.
Sønene til Ladan, gersonittane som høyrde til Ladan – familieoverhovuda til gersonitten Ladan – det var jehielittane.
Sønene til Jehiel, Setam og Joel, bror hans, hadde tilsyn med skattkammera i Herrens hus.
Av amramittane, jishaittane, hebronittane og ussielittane:
Sjebuel, son til Gersjom, son til Moses, var øvste forstandar over skattkammera.
Slektningane hans gjennom Elieser var: Rehabja, son hans, Jesjaja, son hans, Joram, son hans, Sikri, son hans, og Sjelomit, son hans.
Denne Sjelomit og brørne hans hadde tilsyn med alle skattkammera for dei heilage gåvene som kong David, familieoverhovuda, tusenmannsførarane, hundremannsførarane og hærførarane hadde vigsla.
Frå krigane og frå byttet hadde dei vigsla gåver til å halda Herrens hus ved like.
Alt det som sjåaren Samuel, Saul, son til Kisj, Abner, son til Ner, og Joab, son til Seruja, hadde vigsla – alt som nokon hadde vigsla – var under tilsyn av Sjelomit og brørne hans.
Av jishaittane vart Kenanja og sønene hans sette til dei ytre oppgåvene i Israel, som tilsynsmenn og domarar.
Av hebronittane hadde Hasabja og brørne hans, tusen sju hundre dugande menn, tilsyn med Israel vest for Jordan i alt som gjaldt Herrens teneste og tenesta for kongen.
Av hebronittane var Jeria overhovudet. I det førtiande året av Davids regjeringstid vart det gjort undersøkingar om ættene til hebronittane, og det vart funne dugande krigarar mellom dei i Jaser i Gilead.
Brørne hans, to tusen sju hundre dugande menn og familieoverhovud, vart av kong David sette over rubenittane, gadittane og den halve Manasse-stammen i alle saker som gjaldt Gud og i saker som gjaldt kongen.