2. KrønikebokKapittel 17

Hans sønn Josjafat ble konge etter ham, og han styrket sin stilling mot Israel.
Han la styrker i alle de befestede byene i Juda og satte inn stattholdere i Juda-landet og i byene i Efraim som hans far Asa hadde inntatt.
Herren var med Josjafat, for han vandret på sin far Davids tidlige veier og søkte ikke til Ba'al-gudene.
For det var sin fars Gud han søkte, og han vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.
Herren grunnfestet kongedømmet i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Josjafat, så han fikk rikdom og ære i overflod.
Hans hjerte ble modig på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
I sitt tredje regjeringsår sendte han sine stormenn – Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja – for å undervise i byene i Juda.
Sammen med dem var levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonija, Tobia og Tob-Adonija, og med dem var prestene Elisjama og Joram.
De underviste i Juda og hadde med seg Herrens lovbok. De dro rundt til alle byene i Juda og underviste folket.
Frykt for Herren kom over alle rikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
Filisterne brakte gaver til Josjafat og sølv som tributt. Også araberne kom til ham med småfe: sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.
Josjafat ble stadig mektigere og større. Han bygde festninger og forrådsbyer i Juda.
Han hadde mye virksomhet i byene i Juda, og i Jerusalem hadde han krigsmenn, tapre stridsmenn.
Dette er deres mønstring etter fedrehus: Fra Juda var tusenmannsførerne: Adna, hærføreren, og med ham tre hundre tusen tapre stridsmenn.
Ved hans side var hærføreren Johanan, og med ham to hundre og åtti tusen mann.
Ved hans side var Amasja, sønn av Sikri, som frivillig hadde viet seg til Herren, og med ham to hundre tusen tapre stridsmenn.
Fra Benjamin var den tapre stridsmannen Eljada, og med ham to hundre tusen mann væpnet med bue og skjold.
Ved hans side var Josabad, og med ham hundre og åtti tusen mann rustet til strid.
Disse var de som tjente kongen, i tillegg til dem kongen hadde plassert i festningsbyene i hele Juda.