FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Hans sønn Josjafat ble konge etter ham, og han styrket sin stilling mot Israel.
Josafat, son hans, vart konge etter han og styrkte seg mot Israel.
Han la styrker i alle de befestede byene i Juda og satte inn stattholdere i Juda-landet og i byene i Efraim som hans far Asa hadde inntatt.
Han la troppar i alle dei befesta byane i Juda og sette ut styresmenn i Juda-landet og i byane i Efraim som Asa, far hans, hadde teke.
Herren var med Josjafat, for han vandret på sin far Davids tidlige veier og søkte ikke til Ba'al-gudene.
Herren var med Josafat, for han gjekk på dei tidlege vegane til David, far sin, og søkte ikkje til Ba'al-gudane.
For det var sin fars Gud han søkte, og han vandret etter hans bud og ikke etter Israels gjerninger.
For han søkte Gud, sin fars Gud, og følgde boda hans, og ikkje slik Israel gjorde.
Herren grunnfestet kongedømmet i hans hånd, og hele Juda brakte gaver til Josjafat, så han fikk rikdom og ære i overflod.
Herren grunnfesta riket i hans hand, og heile Juda gav gåver til Josafat, så han fekk stor rikdom og ære.
Hans hjerte ble modig på Herrens veier, og han fjernet også offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
Hjartet hans vart modig på Herrens vegar, og han fjerna òg offerhaugane og Asjera-stolpane frå Juda.
I sitt tredje regjeringsår sendte han sine stormenn – Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja – for å undervise i byene i Juda.
I det tredje styringsåret sitt sende han hovdingane sine – Ben-Hajil, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikaja – for å undervisa i byane i Juda.
Sammen med dem var levittene Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonija, Tobia og Tob-Adonija, og med dem var prestene Elisjama og Joram.
Saman med dei var levittane Sjemaja, Netanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonia, Tobia og Tob-Adonia, og med dei prestane Elisjama og Joram.
De underviste i Juda og hadde med seg Herrens lovbok. De dro rundt til alle byene i Juda og underviste folket.
Dei underviste i Juda og hadde med seg boka med Herrens lov. Dei drog rundt til alle byane i Juda og lærte folket.
Frykt for Herren kom over alle rikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
Frykt for Herren kom over alle rika i landa rundt Juda, så dei ikkje gjekk til krig mot Josafat.
Filisterne brakte gaver til Josjafat og sølv som tributt. Også araberne kom til ham med småfe: sju tusen sju hundre værer og sju tusen sju hundre bukker.
Filistrane kom med gåver og sølv som skatt til Josafat. Arabarane kom òg til han med sju tusen og sju hundre vêrar og sju tusen og sju hundre bukkar.
Josjafat ble stadig mektigere og større. Han bygde festninger og forrådsbyer i Juda.
Josafat vart stadig mektigare og større. Han bygde festningar og lagerbyar i Juda.
Han hadde mye virksomhet i byene i Juda, og i Jerusalem hadde han krigsmenn, tapre stridsmenn.
Han hadde store verksemder i byane i Juda, og i Jerusalem hadde han krigarar, tappre stridsmenn.
Dette er deres mønstring etter fedrehus: Fra Juda var tusenmannsførerne: Adna, hærføreren, og med ham tre hundre tusen tapre stridsmenn.
Dette er mønstringa deira etter ættene: Frå Juda var det tusenhovdingar: Adna var hovding, og med han var det tre hundre tusen tappre stridsmenn.
Ved hans side var hærføreren Johanan, og med ham to hundre og åtti tusen mann.
Ved sida av han var Johanan hovding, og med han var det to hundre og åtti tusen.
Ved hans side var Amasja, sønn av Sikri, som frivillig hadde viet seg til Herren, og med ham to hundre tusen tapre stridsmenn.
Ved sida av han var Amasja, son til Sikri, som frivillig hadde vigsla seg til Herren, og med han var det to hundre tusen tappre stridsmenn.
Fra Benjamin var den tapre stridsmannen Eljada, og med ham to hundre tusen mann væpnet med bue og skjold.
Frå Benjamin var det Eljada, ein tapper stridsmann, og med han var det to hundre tusen væpna med bogar og skjold.
Ved hans side var Josabad, og med ham hundre og åtti tusen mann rustet til strid.
Ved sida av han var Josabad, og med han var det hundre og åtti tusen væpna krigarar.
Disse var de som tjente kongen, i tillegg til dem kongen hadde plassert i festningsbyene i hele Juda.
Desse var dei som tente kongen, i tillegg til dei som kongen hadde sett i dei befesta byane i heile Juda.
←→