2. MosebokKapittel 22

Om ein tjuv vert oppdaga medan han bryt seg inn, og han vert slegen i hel, skal det ikkje reknast som blodskuld.
Om en tyv blir oppdaget mens han bryter seg inn, og han blir slått i hjel, hviler det ingen blodskyld på den som slo ham.
Men om sola har gått opp over han, skal det reknast som blodskuld. Tjuven må fullt ut betala erstatning. Om han ikkje har noko, skal han seljast for det han stal.
Men har solen stått opp over ham, hviler det blodskyld på den som slo ham. Tyven skal betale full erstatning. Har han ingenting, skal han selges for det han har stjålet.
Om det stålne verkeleg vert funne hos han, anten det er okse, esel eller sau, og dyret framleis lever, skal han betala dobbelt tilbake.
Om det stjålne faktisk blir funnet i hans hånd, enten det er en okse, et esel eller et får, og dyret lever, skal han betale det dobbelte.
Når nokon let dyra sine beita på ein åker eller i ein vingard, og slepper dei laus så dei beiter på ein annan manns mark, skal han gje erstatning av det beste frå sin eigen åker og sin eigen vingard.
Når noen lar sin buskap beite på en åker eller i en vingård og slipper den løs så den beiter på en annens mark, skal han gi erstatning av det beste fra sin egen åker og det beste fra sin egen vingård.
Når eld bryt ut og spreier seg til tornebuskar, og kornband, ståande korn eller heile åkeren brenn opp, då skal den som starta brannen, fullt ut betala erstatning.
Når ild bryter ut og sprer seg til tornekratt, og kornskjul eller korn på rot eller hele åkeren går opp i flammer, skal den som startet brannen, betale full erstatning.
Når nokon gjev pengar eller eigedelar til grannen sin til forvaring, og det vert stole frå huset hans, då skal tjuven, om han vert funnen, betala dobbelt tilbake.
Når noen gir sin neste sølv eller gjenstander til oppbevaring, og det blir stjålet fra hans hus, skal tyven, om han blir funnet, betale det dobbelte.
Om tjuven ikkje vert funnen, skal huseigaren koma fram for Gud og stadfesta at han ikkje har lagt hand på eigedomen til grannen sin.
Om tyven ikke blir funnet, skal husets eier tre fram for Gud for å avgjøre om han har forgrepet seg på sin nestes eiendom.
I kvar sak om urett, anten det gjeld okse, esel, sau, klede eller noko anna som er bortkome, og nokon seier: 'Dette er mitt', skal saka til begge partar koma fram for Gud. Den som Gud dømmer skuldig, skal betala dobbelt til grannen sin.
I enhver sak om underslag, enten det gjelder en okse, et esel, et får, en kappe eller noe annet som er tapt, og noen sier: «Dette er mitt!» – skal saken mellom de to komme fram for Gud. Den som Gud dømmer skyldig, skal betale det dobbelte til sin neste.
Når nokon gjev eit esel, ein okse, ein sau eller eit anna dyr til grannen sin til forvaring, og dyret døyr, vert skadd eller vert røva utan at nokon ser det,
Når noen gir sin neste et esel, en okse, et får eller et annet dyr til oppbevaring, og det dør, skades eller blir røvet uten at noen ser det,
då skal det liggja ein eid for Herren mellom dei to om at han ikkje har lagt hand på eigedomen til grannen sin. Eigaren skal godta dette, og den andre skal ikkje betala erstatning.
skal en ed ved Herren avgjøre saken mellom dem: om han ikke har forgrepet seg på sin nestes eiendom. Eieren skal godta eden, og den andre skal ikke betale erstatning.
Om dyret er rive i hel av rovdyr, skal han føra det som prov. Han treng ikkje betala erstatning for det som er rive i hel.
Om det blir revet i hjel av rovdyr, skal han føre det fram som bevis. Det som er revet i hjel, trenger han ikke erstatte.
Når nokon låner eit dyr av grannen sin, og det vert skadd eller døyr medan eigaren ikkje er til stades, skal han fullt ut betala erstatning.
Når noen låner et dyr av sin neste og det skades eller dør mens eieren ikke er til stede, skal han betale full erstatning.
Men om eigaren er til stades, skal han ikkje betala erstatning. Om det er leigd, går tapet inn i leiga.
Men er eieren til stede, skal han ikke betale erstatning. Er det et leid dyr, er tapet inkludert i leien.
Når ein mann forfører ei jomfru som ikkje er trulova, og ligg med henne, skal han betala brudepris og ta henne til kone.
Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, skal han betale brudepris for henne og ta henne til kone.
Om faren hennar nektar å gje henne til han, skal han likevel betala ein sum som svarar til brudeprisen for jomfruer.
Men om hennes far nekter å gi henne til ham, skal han likevel betale et beløp som svarer til brudeprisen for jomfruer.
Kvar den som ligg med eit dyr, skal døy.
Enhver som har seksuell omgang med et dyr, skal dø.
Den som ofrar til gudar, skal vigslast til øydelegging – berre til Herren åleine skal ein ofra.
Den som ofrer til guder, skal lyses i bann – bare til Herren skal det ofres.
Ein framand skal du ikkje undertrykkja eller plaga, for de var sjølve framande i Egypt.
En fremmed skal du ikke undertrykke eller plage, for dere var selv fremmede i landet Egypt.
Inga enkje eller farlaus skal de mishandla.
Enker og farløse skal dere ikke gjøre urett mot.
Om du på nokon måte mishandlar dei, og dei ropar til meg, skal eg sanneleg høyra ropet deira.
Om du virkelig gjør ham urett, og han roper til meg, skal jeg sannelig høre hans rop.
Då skal vreiden min loga opp, og eg skal drepa dykk med sverd. Konene dykkar skal verta enkjer, og borna dykkar skal verta farlause.
Da skal min vrede flamme opp, og jeg skal drepe dere med sverd. Deres koner skal bli enker og deres barn farløse.
Om du låner pengar til nokon av folket mitt, til ein fattig som bur hos deg, skal du ikkje vera som ein pengeutlånar, og du skal ikkje krevja rente av han.
Om du låner penger til noen av mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en ågerkar overfor ham. Dere skal ikke kreve renter av ham.
For det er det einaste teppet hans, det er kappa som dekkjer kroppen hans. Kva skal han elles sova i? Når han ropar til meg, skal eg høyra, for eg er nådig.
For den er hans eneste teppe, hans kappe til å dekke kroppen med. Hva skal han ellers sove i? Når han roper til meg, skal jeg høre, for jeg er nådig.
Du skal ikkje forbanna Gud, og ein leiar i folket ditt skal du ikkje forbanna.
Gud skal du ikke spotte, og en høvding i ditt folk skal du ikke forbanne.
Du skal ikkje drøya med å gje av grøda di og av safta frå pressene dine. Den førstefødde av sønene dine skal du gje til meg.
Din fulle avling og din most skal du ikke drøye med å gi. Din førstefødte sønn skal du gi meg.
Det same skal du gjera med storfeet og småfeet ditt. I sju dagar skal det vera hos mora si. På den åttande dagen skal du gje det til meg.
Det samme skal du gjøre med din okse og ditt småfe: I syv dager skal det bli hos sin mor, på den åttende dagen skal du gi det til meg.
De skal vera eit heilagt folk for meg. Kjøt frå dyr som er rive i hel på marka, skal de ikkje eta. De skal kasta det til hundane.
Dere skal være hellige mennesker for meg. Kjøtt av dyr som er revet i hjel ute på marken, skal dere ikke spise. Kast det for hundene!