JesajaKapittel 21

Bodskap om ørkenen ved havet: Lik stormar som fer gjennom Negev, kjem det frå ørkenen, frå eit fælsleg land.
Eit hardt syn er kunngjort for meg: Svikaren svik, og øydeleggaren øydelegg. Dra opp, Elam! Kringsett, Media! All sukking gjer eg ende på.
Difor er hoftene mine fulle av verk, rier har gripe meg lik riene til ei fødande kvinne. Eg er bøygd ned av det eg høyrer, eg er skræmd av det eg ser.
Hjarta mitt flakkar, redsle har overvelde meg. Skumringa eg lengta etter, har vorte til skrekk for meg.
Dekk bordet, set ut vaktposten, et og drikk! Reis dykk, de fyrstar, smør skjoldet!
For såleis sa Herren til meg: Gå og still ut ein vaktar! Det han ser, skal han melda.
Når han ser ei vogn, eit par hestfolk, ei vogn med esel, ei vogn med kamelar, då skal han lytta nøye, med stor merksemd.
Så ropa vaktaren som ei løve: Herre, på vaktposten står eg støtt heile dagen, og på min vaktstad står eg kvar einaste natt.
Og sjå, der kjem ei vogn med ein mann, eit par hestfolk! Og han tok til orde og sa: Fallen, fallen er Babel! Alle gudebileta hennar har han knust til jorda.
Du mitt sundtreska folk, barn av mi treskjegolv! Det eg har høyrt frå Herren over hærskarane, Israels Gud, det har eg kunngjort for dykk.
Bodskap om Duma: Frå Se'ir ropar ein til meg: Vaktar, kva tid på natta er det? Vaktar, kva tid på natta?
Vaktaren svarar: Morgonen kjem, og natta òg. Vil de spørja, så spør! Kom attende!
Bodskap om Arabia: I krattskogen i Arabia må de overnatta, de karavaner frå Dedan.
Ber vatn til dei tyrste! De som bur i Tema-landet, møt den flyktande med brød!
For dei flyktar frå sverd, frå drege sverd, frå spent boge og frå den tunge striden.
For så sa Herren til meg: Om eitt år, rekna som åra til ein dagarbeidar, skal all herlegdomen til Kedar ta ende.
Og det som er att av bogeskyttarar, krigarane frå Kedar, skal verta få. For Herren, Israels Gud, har tala.