JesajaKapittel 23

Bodskap om Tyrus: Jamra dykk, de skip frå Tarsis! For han er øydelagd, utan hus, utan inngang. Frå Kittim-landet vart det kunngjort for dei.
Ver stille, de som bur på kysten! Kjøpmennene frå Sidon, dei som sigla over havet, fylte deg med rikdom.
Over dei store vatna kom kornet frå Sihor, grøda frå Nilen var inntekta hennar. Ho vart ein marknadsstad for folka.
Skam deg, Sidon! For havet talar, havets festning seier: Eg har ikkje hatt fødselsrier, ikkje fødd born, ikkje fostra unge menn, ikkje oppdrege unge kvinner.
Når bodskapen når Egypt, skal dei skjelva når dei høyrer om Tyrus.
Far over til Tarsis! Jamra dykk, de som bur på kysten!
Er dette dykkar glade by, ho som har si opphav frå eldgamle dagar? Føtene hennar bar henne langt av stad for å bu i det framande.
Kven har planlagt dette mot Tyrus, ho som krona andre, der kjøpmennene var fyrstar og handelsfolka var dei mest æra på jorda?
Herren over hærskarane har planlagt det, for å vanhelga stoltheita til all prakt, for å audmjuka alle dei æra på jorda.
Fløym gjennom landet ditt som Nilen, du dotter av Tarsis! Det finst ikkje lenger noko band som held deg.
Han rette handa si ut over havet, han fekk kongerika til å skjelva. Herren gav påbod om Kanaan, at festningane hennar skulle øydeleggjast.
Han sa: Du skal ikkje lenger jubla, du krenkte jomfru, Sidons dotter! Stå opp, far over til Kittim! Men heller ikkje der skal du finna ro.
Sjå, kaldearane sitt land – dette folket som ikkje var eit folk – Assur grunnla det for ørkenfolket. Dei reiste vakttårna sine, reiv ned palassa og la det i grus.
Jamra dykk, de skip frå Tarsis! For festninga dykkar er øydelagd.
Den dagen skal det henda at Tyrus blir gløymd i sytti år, så lenge som ein konges dagar. Etter sytti år skal det gå med Tyrus som i songen om hora:
Ta harpa, gå rundt i byen, du gløymde hora! Spel vakkert, syng mange songar, så dei hugsar deg!
Etter sytti år skal Herren sjå til Tyrus. Ho skal venda attende til horelønna si og driva hor med alle kongerika på jorda.
Men handelen hennar og horelønna skal vera heilag for Herren. Ho skal ikkje samlast eller lagrast, for handelen hennar skal gå til dei som bur for Herrens andlet, så dei kan eta seg mette og kle seg i haldbare klede.