FLOGVIT
.bible

JesajaKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis kalletProfeten ser Herrens herlighet

Jesaja 6 beskriver profetens kall - et syn av Gud på sin trone i tempelet. Synet avslører både Guds hellighet og menneskets synd, men også Guds nådige renselse og kall til tjeneste.

1

I kong Ussias dødsår

I det året kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyet trone, og slepet av hans kappe fylte tempelet.

v.1
2

Serafene

Serafer stod over ham. Hver av dem hadde seks vinger: Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.

v.2
3

«Hellig, hellig, hellig»

De ropte til hverandre og sa: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot! Hele jorden er full av hans herlighet.»

v.3
4

Tempelet skjelver

Dørstolpenes grunnvoller skalv ved lyden av dem som ropte, og huset ble fylt med røyk.

v.4
5

«Ve meg! Det er ute med meg!»

Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»

v.5
6

Gløden fra alteret

Da fløy en av serafene til meg med en glødende kul i hånden, som han hadde tatt fra alteret med en tang.

v.6
7

Renselsen

Han rørte ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»

v.7
8

«Hvem skal jeg sende?»

Da hørte jeg Herrens røst som sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og jeg sa: «Her er jeg, send meg!»

v.8
9

«Her er jeg, send meg!»

Da hørte jeg Herrens røst som sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Og jeg sa: «Her er jeg, send meg!»

v.8
10

Det vanskelige oppdraget

Han sa: «Gå og si til dette folket: 'Hør, ja hør, men forstå ikke! Se, ja se, men erkjenn ikke!'» Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene deres tunghørte og stryk øynene deres igjen, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene og ikke forstår med hjertet, vender om og blir helbredet.

v.9, 10
11

«Hvor lenge, Herre?»

Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han svarte: «Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene står uten mennesker, og landet ligger fullstendig ødelagt.»

v.11
12

Den hellige stubben

Selv om en tiendedel blir igjen, skal også den fortæres. Men som terebinten og eiken, som ved felling har en rotstubbe igjen – en hellig ætt er dens stubbe.

v.13
I det året kong Ussia døydde, såg eg Herren sitja på ein høg og opphøgd trone, og slepet på kappa hans fylte tempelet.
Serafar stod over han. Kvar av dei hadde seks vengjer: Med to dekte dei andletet sitt, med to dekte dei føtene sine, og med to flaug dei.
Og den eine ropa til den andre og sa: «Heilag, heilag, heilag er Herren over hærskarane! Heile jorda er full av hans herlegdom.»
Terskelboltane riste ved røysta til den som ropa, og huset vart fylt av røyk.
Då sa eg: «Ve meg! Eg går til grunne, for eg er ein mann med ureine lepper, og eg bur midt i eit folk med ureine lepper. For auga mine har sett Kongen, Herren over hærskarane.»
Då flaug ein av serafane bort til meg med eit gloande kol i handa, som han hadde teke frå altaret med ei tong.
Han rørte ved munnen min med det og sa: «Sjå, dette har rørt ved leppene dine. Skulda di er teken bort, og synda di er sona.»
Så høyrde eg Herrens røyst som sa: «Kven skal eg senda, og kven vil gå for oss?» Då sa eg: «Her er eg, send meg!»
Han sa: «Gå og sei til dette folket: 'Høyr og høyr, men forstå ikkje! Sjå og sjå, men skjøna ikkje!'»
«Gjer hjartet til dette folket feitt, gjer øyra deira tunghøyrde og auga deira attlukka, så dei ikkje ser med auga sine og ikkje høyrer med øyra sine og ikkje forstår med hjartet sitt, vender om og blir lækte.»
Då sa eg: «Kor lenge, Herre?» Han svara: «Til byane ligg aude og utan innbyggjarar, og husa er utan folk, og landet ligg heilt øydelagt.»
«Herren skal driva menneska langt bort, og det skal vera mykje forlate land midt i landet.»
«Og om det enno er ein tiandedel att, skal han igjen bli gjeven til øydelegging. Men liksom det er ein stubbe att når ei eik eller terebinte blir hoggen ned, slik skal den heilage ætta vera stubben som er att.»
←→