MarkusKapittel 8

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 4000MM

En andre bespisning, bare i Matteus og Markus.

32Jesus kalla læresveinane til seg og sa: «Eg synest inderleg synd på folket. Dei har no vore hos meg i tre dagar og har ikkje noko å eta. Eg vil ikkje senda dei svoltne bort, for då kan dei bli utmatta på vegen.»

33Læresveinane sa til han: «Kvar skal vi få tak i nok brød her i øydemarka til å metta så mykje folk?»

34Jesus spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju, og nokre småfiskar.»

35Då bad han folket setja seg ned på marka.

36Så tok han dei sju brøda og fiskane, takka, braut dei og gav til læresveinane, og læresveinane gav til folket.

37Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykka – sju fulle korger.

38Dei som hadde ete, var fire tusen menn, i tillegg til kvinner og born.

39Så lét han folket fara, gjekk i båten og kom til området ved Magadan.

Markus(du leser)

1I dei dagane var det igjen ei stor folkemengd samla, og dei hadde ikkje noko å eta. Då kalla han læresveinane til seg og sa til dei:

2«Eg har medkjensle med folket, for dei har alt vore hjå meg i tre dagar og har ikkje noko å eta.

3Og om eg sender dei fastande heim, vil dei bli utmatta på vegen. Nokre av dei har kome langvegsfrå.»

4Læresveinane svara han: «Kvar kan nokon få tak i nok brød til å metta dei her i øydemarka?»

5Han spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju.»

6Då bad han folket setja seg ned på marka. Så tok han dei sju brøda, takka, braut dei og gav dei til læresveinane sine så dei kunne dela dei ut. Og dei delte ut til folket.

7Dei hadde òg nokre små fiskar. Han velsigna dei og sa at dei skulle dela ut desse òg.

8Dei åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykkja – sju korger.

9Det var omkring fire tusen menneske der. Så sende han dei av stad.

10Straks etter gjekk han i båten saman med læresveinane sine og kom til området ved Dalmanuta.

Første lidelsesforutsigelseMML

Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse.

21Frå den tid tok Jesus til å forklara for læresveinane sine at han måtte gå til Jerusalem og lida mykje vondt av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, og bli drepen, og på den tredje dagen stå opp att.

22Då tok Peter han til sides og tok til å tala han til rette: «Gud forby det, Herre! Dette skal aldri henda deg!»

23Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Gå bak meg, Satan! Du er ei snublefelle for meg, for du har ikkje tankar frå Gud, men frå menneske.»

Markus(du leser)

31Så tok han til å læra dei at Menneskesonen måtte lida mykje og bli forkasta av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, bli drepen og stå opp att etter tre dagar.

32Dette tala han ope om. Då tok Peter han til sides og tok til å refsa han.

33Men Jesus snudde seg, såg på læresveinane sine og refsa Peter: «Vik bak meg, Satan! For du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det menneska vil.»

22Og han sa: «Menneskesonen må lida mykje og bli avvist av dei eldste, øvsteprestane og dei skriftlærde. Han skal bli drepen, og tredje dagen skal han stå opp att.»

Peters bekjennelseMMLJ

Du er Messias, den levende Guds Sønn.

13Då Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at Menneskesonen er?»

14Dei svara: «Somme seier Johannes døyparen, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller ein av profetane.»

15Han sa til dei: «Men de, kven seier de at eg er?»

16Simon Peter svara: «Du er Messias, Son til den levande Gud.»

17Jesus svara han: «Sæl er du, Simon Barjona! For det er ikkje kjøt og blod som har openberra dette for deg, men Far min i himmelen.

18Og eg seier deg: Du er Peter, og på dette fjellet vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikets portar skal ikkje få makt over henne.

19Eg vil gje deg nyklane til himmelriket. Det du bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.»

20Så baud han læresveinane strengt at dei ikkje måtte seia til nokon at han var Messias.

Markus(du leser)

27Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»

28Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»

29Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»

30Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.

18Ein gong då Jesus var i bøn for seg sjølv, var læresveinane saman med han. Då spurde han dei: «Kven seier folk at eg er?»

19Dei svara: «Johannes døyparen. Andre seier Elia, og andre igjen at ein av dei gamle profetane har stått opp.»

20«Men de,» spurde han, «kven seier de at eg er?» Då svara Peter: «Du er Guds Messias.»

21Han tala strengt til dei og baud dei å ikkje seia dette til nokon.

JohannesJoh 6:66-71

66Etter dette drog mange av læresveinane hans seg tilbake og gjekk ikkje lenger omkring med han.

67Då sa Jesus til dei tolv: «Vil de òg gå bort?»

68Simon Peter svara han: «Herre, kven skal vi gå til? Du har det evige livets ord.

69Og vi har kome til tru og har erkjent at du er Guds Heilage.»

70Jesus svara dei: «Har ikkje eg valt ut dykk tolv? Og likevel er ein av dykk ein djevel.»

71Han tala om Judas, son til Simon Iskariot, for det var han som skulle svika han – ein av dei tolv.

I dei dagane var det igjen ei stor folkemengd samla, og dei hadde ikkje noko å eta. Då kalla han læresveinane til seg og sa til dei:
Ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις ⸂πάλιν πολλοῦ⸃ ὄχλου ὄντος καὶ μὴ ἐχόντων τί φάγωσιν, ⸀προσκαλεσάμενος τοὺς ⸀μαθητὰς λέγει αὐτοῖς·
«Eg har medkjensle med folket, for dei har alt vore hjå meg i tre dagar og har ikkje noko å eta.
Σπλαγχνίζομαι ἐπὶ τὸν ὄχλον ὅτι ἤδη ἡμέραι τρεῖς προσμένουσίν μοι καὶ οὐκ ἔχουσιν τί φάγωσιν·
Og om eg sender dei fastande heim, vil dei bli utmatta på vegen. Nokre av dei har kome langvegsfrå.»
καὶ ἐὰν ἀπολύσω αὐτοὺς νήστεις εἰς οἶκον αὐτῶν, ἐκλυθήσονται ἐν τῇ ὁδῷ· ⸂καί τινες⸃ αὐτῶν ⸀ἀπὸ μακρόθεν ⸀ἥκασιν.
Læresveinane svara han: «Kvar kan nokon få tak i nok brød til å metta dei her i øydemarka?»
καὶ ἀπεκρίθησαν αὐτῷ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ⸀ὅτι Πόθεν τούτους δυνήσεταί τις ὧδε χορτάσαι ἄρτων ἐπʼ ἐρημίας;
Han spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju.»
καὶ ⸀ἠρώτα αὐτούς· Πόσους ἔχετε ἄρτους; οἱ δὲ εἶπαν· Ἑπτά.
Då bad han folket setja seg ned på marka. Så tok han dei sju brøda, takka, braut dei og gav dei til læresveinane sine så dei kunne dela dei ut. Og dei delte ut til folket.
καὶ ⸀παραγγέλλει τῷ ὄχλῳ ἀναπεσεῖν ἐπὶ τῆς γῆς· καὶ λαβὼν τοὺς ἑπτὰ ἄρτους εὐχαριστήσας ἔκλασεν καὶ ἐδίδου τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ ἵνα ⸀παρατιθῶσιν καὶ παρέθηκαν τῷ ὄχλῳ.
Dei hadde òg nokre små fiskar. Han velsigna dei og sa at dei skulle dela ut desse òg.
καὶ εἶχον ἰχθύδια ὀλίγα· καὶ εὐλογήσας ⸀αὐτὰ εἶπεν ⸂καὶ ταῦτα παρατιθέναι⸃.
Dei åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykkja – sju korger.
⸂καὶ ἔφαγον⸃ καὶ ἐχορτάσθησαν, καὶ ἦραν περισσεύματα κλασμάτων ἑπτὰ σπυρίδας.
Det var omkring fire tusen menneske der. Så sende han dei av stad.
ἦσαν ⸀δὲ ὡς τετρακισχίλιοι. καὶ ἀπέλυσεν αὐτούς.
Straks etter gjekk han i båten saman med læresveinane sine og kom til området ved Dalmanuta.
καὶ ⸀εὐθὺς ἐμβὰς εἰς τὸ πλοῖον μετὰ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ ἦλθεν εἰς τὰ μέρη Δαλμανουθά.
Farisearane kom ut og tok til å diskutera med han. Dei kravde eit teikn frå himmelen for å setja han på prøve.
Καὶ ἐξῆλθον οἱ Φαρισαῖοι καὶ ἤρξαντο συζητεῖν αὐτῷ, ζητοῦντες παρʼ αὐτοῦ σημεῖον ἀπὸ τοῦ οὐρανοῦ, πειράζοντες αὐτόν.
Han sukka djupt og sa: «Kvifor krev denne slekta eit teikn? Sanneleg seier eg dykk: Aldri skal denne slekta få noko teikn.»
καὶ ἀναστενάξας τῷ πνεύματι αὐτοῦ λέγει· Τί ἡ γενεὰ αὕτη ⸂ζητεῖ σημεῖον⸃; ἀμὴν λέγω ⸀ὑμῖν, εἰ δοθήσεται τῇ γενεᾷ ταύτῃ σημεῖον.
Så forlét han dei, gjekk i båten att og fór over til den andre sida.
καὶ ἀφεὶς αὐτοὺς ⸂πάλιν ἐμβὰς⸃ ἀπῆλθεν εἰς τὸ πέραν.
Dei hadde gløymt å ta med seg brød, og hadde berre eitt brød med seg i båten.
Καὶ ἐπελάθοντο λαβεῖν ἄρτους, καὶ εἰ μὴ ἕνα ἄρτον οὐκ εἶχον μεθʼ ἑαυτῶν ἐν τῷ πλοίῳ.
Då åtvara han dei og sa: «Akta dykk! Vara dykk for surdeigen til farisearane og surdeigen til Herodes.»
καὶ διεστέλλετο αὐτοῖς λέγων· Ὁρᾶτε, βλέπετε ἀπὸ τῆς ζύμης τῶν Φαρισαίων καὶ τῆς ζύμης Ἡρῴδου.
Dei snakka seg imellom om at dei ikkje hadde brød.
καὶ διελογίζοντο πρὸς ⸀ἀλλήλους ὅτι ἄρτους οὐκ ⸀ἔχουσιν.
Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor snakkar de om at de ikkje har brød? Forstår de enno ikkje? Skjønar de ikkje? Er hjarta dykkar så forherda?
καὶ ⸀γνοὺς λέγει αὐτοῖς· Τί διαλογίζεσθε ὅτι ἄρτους οὐκ ἔχετε; οὔπω νοεῖτε οὐδὲ συνίετε; ⸀πεπωρωμένην ἔχετε τὴν καρδίαν ὑμῶν;
De har auge – ser de ikkje? De har øyre – høyrer de ikkje? Hugsar de ikkje
ὀφθαλμοὺς ἔχοντες οὐ βλέπετε καὶ ὦτα ἔχοντες οὐκ ἀκούετε; καὶ οὐ μνημονεύετε
då eg braut dei fem brøda til dei fem tusen, kor mange korger fulle av brødstykkje de då samla opp?» Dei svara: «Tolv.»
ὅτε τοὺς πέντε ἄρτους ἔκλασα εἰς τοὺς πεντακισχιλίους, πόσους κοφίνους ⸂κλασμάτων πλήρεις⸃ ἤρατε; λέγουσιν αὐτῷ· Δώδεκα.
«Og då eg braut dei sju brøda til dei fire tusen, kor mange korger fulle av brødstykkje samla de då opp?» Dei svara: «Sju.»
ὅτε ⸀καὶ τοὺς ἑπτὰ εἰς τοὺς τετρακισχιλίους, πόσων σπυρίδων πληρώματα κλασμάτων ἤρατε; ⸂καὶ λέγουσιν αὐτῷ⸃· Ἑπτά.
Han sa til dei: «Forstår de enno ikkje?»
καὶ ἔλεγεν αὐτοῖς· ⸀Οὔπω συνίετε;
Dei kom til Betsaida. Der førte dei ein blind mann til han og bad han røra ved han.
Καὶ ⸀ἔρχονται εἰς Βηθσαϊδάν. καὶ φέρουσιν αὐτῷ τυφλὸν καὶ παρακαλοῦσιν αὐτὸν ἵνα αὐτοῦ ἅψηται.
Han tok den blinde i handa og førte han ut av landsbyen. Så spytta han på auga hans, la hendene på han og spurde: «Ser du noko?»
καὶ ἐπιλαβόμενος τῆς χειρὸς τοῦ τυφλοῦ ⸀ἐξήνεγκεν αὐτὸν ἔξω τῆς κώμης, καὶ πτύσας εἰς τὰ ὄμματα αὐτοῦ, ἐπιθεὶς τὰς χεῖρας αὐτῷ, ἐπηρώτα αὐτόν· Εἴ τι ⸀βλέπεις;
Mannen såg opp og sa: «Eg ser menneske; eg ser dei som tre som går omkring.»
καὶ ἀναβλέψας ἔλεγεν· Βλέπω τοὺς ἀνθρώπους ὅτι ὡς δένδρα ὁρῶ περιπατοῦντας.
Så la han hendene på auga hans ein gong til. Då såg mannen klart, synet var attreist, og han kunne sjå alt tydeleg.
εἶτα πάλιν ⸀ἐπέθηκεν τὰς χεῖρας ἐπὶ τοὺς ὀφθαλμοὺς αὐτοῦ, καὶ ⸂διέβλεψεν καὶ ἀπεκατέστη καὶ ἐνέβλεπεν⸃ τηλαυγῶς ⸀ἅπαντα.
Jesus sende han heim og sa: «Gå ikkje inn i landsbyen.»
καὶ ἀπέστειλεν αὐτὸν ⸀εἰς οἶκον αὐτοῦ λέγων· Μηδὲ εἰς τὴν κώμην ⸀εἰσέλθῃς.
Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»
Καὶ ἐξῆλθεν ὁ Ἰησοῦς καὶ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ εἰς τὰς κώμας Καισαρείας τῆς Φιλίππου· καὶ ἐν τῇ ὁδῷ ἐπηρώτα τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ λέγων αὐτοῖς· Τίνα με λέγουσιν οἱ ἄνθρωποι εἶναι;
Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»
οἱ δὲ ⸂εἶπαν αὐτῷ λέγοντες⸃ ⸀ὅτι Ἰωάννην τὸν βαπτιστήν, καὶ ἄλλοι Ἠλίαν, ἄλλοι δὲ ⸂ὅτι εἷς⸃ τῶν προφητῶν.
Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»
καὶ αὐτὸς ⸂ἐπηρώτα αὐτούς⸃· Ὑμεῖς δὲ τίνα με λέγετε εἶναι; ⸀ἀποκριθεὶς ὁ Πέτρος λέγει αὐτῷ· Σὺ εἶ ὁ χριστός.
Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.
καὶ ἐπετίμησεν αὐτοῖς ἵνα μηδενὶ λέγωσιν περὶ αὐτοῦ.
Så tok han til å læra dei at Menneskesonen måtte lida mykje og bli forkasta av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, bli drepen og stå opp att etter tre dagar.
Καὶ ἤρξατο διδάσκειν αὐτοὺς ὅτι δεῖ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου πολλὰ παθεῖν καὶ ἀποδοκιμασθῆναι ⸀ὑπὸ τῶν πρεσβυτέρων καὶ τῶν ἀρχιερέων καὶ τῶν γραμματέων καὶ ἀποκτανθῆναι καὶ μετὰ τρεῖς ἡμέρας ἀναστῆναι·
Dette tala han ope om. Då tok Peter han til sides og tok til å refsa han.
καὶ παρρησίᾳ τὸν λόγον ἐλάλει. καὶ προσλαβόμενος ⸂ὁ Πέτρος αὐτὸν⸃ ἤρξατο ἐπιτιμᾶν αὐτῷ.
Men Jesus snudde seg, såg på læresveinane sine og refsa Peter: «Vik bak meg, Satan! For du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det menneska vil.»
ὁ δὲ ἐπιστραφεὶς καὶ ἰδὼν τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ ἐπετίμησεν ⸀Πέτρῳ ⸂καὶ λέγει⸃· Ὕπαγε ὀπίσω μου, Σατανᾶ, ὅτι οὐ φρονεῖς τὰ τοῦ θεοῦ ἀλλὰ τὰ τῶν ἀνθρώπων.
Så kalla han til seg folket og læresveinane sine og sa til dei: «Om nokon vil følgja etter meg, må han fornekta seg sjølv, ta krossen sin opp og følgja meg.
Καὶ προσκαλεσάμενος τὸν ὄχλον σὺν τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ εἶπεν αὐτοῖς· ⸂Εἴ τις⸃ θέλει ὀπίσω μου ⸀ἐλθεῖν, ἀπαρνησάσθω ἑαυτὸν καὶ ἀράτω τὸν σταυρὸν αὐτοῦ καὶ ἀκολουθείτω μοι.
For den som vil berga livet sitt, skal mista det. Men den som mistar livet sitt for mi skuld og for evangeliet, skal berga det.
ὃς γὰρ ⸀ἐὰν θέλῃ τὴν ⸂ψυχὴν αὐτοῦ⸃ σῶσαι ἀπολέσει αὐτήν· ὃς δʼ ἂν ⸀ἀπολέσει τὴν ⸄ψυχὴν αὐτοῦ⸅ ἕνεκεν ἐμοῦ καὶ τοῦ εὐαγγελίου ⸀σώσει αὐτήν.
Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men mistar sjela si?
τί γὰρ ⸀ὠφελεῖ ⸀ἄνθρωπον ⸂κερδῆσαι τὸν κόσμον ὅλον καὶ ζημιωθῆναι⸃ τὴν ψυχὴν αὐτοῦ;
Kva kan vel eit menneske gje i byte for sjela si?
⸂τί γὰρ⸃ ⸀δοῖ ἄνθρωπος ἀντάλλαγμα τῆς ψυχῆς αὐτοῦ;
For den som skjemmest ved meg og orda mine i denne utrue og syndige slekta, han skal Menneskesonen òg skjemmast ved når han kjem i herlegdomen til Far sin saman med dei heilage englane.»
ὃς γὰρ ἐὰν ἐπαισχυνθῇ με καὶ τοὺς ἐμοὺς λόγους ἐν τῇ γενεᾷ ταύτῃ τῇ μοιχαλίδι καὶ ἁμαρτωλῷ, καὶ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐπαισχυνθήσεται αὐτὸν ὅταν ἔλθῃ ἐν τῇ δόξῃ τοῦ πατρὸς αὐτοῦ μετὰ τῶν ἀγγέλων τῶν ἁγίων.