MatteusKapittel 8

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus stiller stormenMML

Jesus viser makt over naturkreftene.

Matteus(du leser)

23Då han gjekk om bord i båten, følgde læresveinane han.

24Og sjå, det kom ein veldig storm over sjøen, så båten vart dekt av bølgjene. Men han sov.

25Dei gjekk til han og vekte han og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

26Han sa til dei: «Kvifor er de redde, de lite truande?» Så reiste han seg og truga vindane og sjøen, og det vart heilt stilt.

27Mennene undra seg og sa: «Kva slags mann er dette, sidan både vindane og sjøen lyder han?»

35Same dagen, då det vart kveld, sa han til dei: «Lat oss fara over til andre sida.»

36Dei lét folkemengda fara og tok han med seg i båten som han sat i. Andre båtar følgde òg med.

37Då kom det ein veldig stormvind, og bølgjene slo inn i båten, så båten alt heldt på å fyllast.

38Men Jesus låg attarst i båten og sov på ei pute. Dei vekte han og sa: «Meister, bryr du deg ikkje om at vi går under?»

39Han vakna og truga vinden og sa til sjøen: «Tei, ver still!» Då stilna vinden, og det vart blikande stilt.

40Han sa til dei: «Kvifor er de så redde? Har de enno ikkje tru?»

41Då vart dei gripne av stor frykt og sa til kvarandre: «Kven er han, sidan både vinden og sjøen lyder han?»

22Ein dag steig han om bord i ein båt saman med læresveinane sine, og han sa til dei: «Lat oss fara over til andre sida av sjøen.» Så la dei ut.

23Medan dei sigla, sovna han. Då kom det ein stormvind ned over sjøen. Båten tok inn vatn, og dei var i fare.

24Då gjekk dei bort og vekte han og sa: «Meister, meister, vi går under!» Han reiste seg og truga vinden og bølgjene. Då stilna det, og det vart blikstille.

25Han sa til dei: «Kvar er trua dykkar?» Dei vart redde og undrast og sa til kvarandre: «Kven er han, som byd både vindane og vatnet, og dei lyder han?»

Offiserens tjenerMLJ

Johannes kaller ham en kongelig embetsmann.

Matteus(du leser)

5Då han kom til Kapernaum, kom ein offiser til han og bad han om hjelp.

6Han sa: «Herre, tenaren min ligg heime lam og lid frykteleg.»

7Han sa til han: «Eg skal koma og lækja han.»

8Men offiseren svara: «Herre, eg er ikkje verdig til at du kjem inn under taket mitt. Men sei berre eit ord, så vil tenaren min bli lækt.»

9For eg er sjølv ein mann under kommando, og eg har soldatar under meg. Seier eg til ein: 'Gå!' så går han, og til ein annan: 'Kom!' så kjem han, og til tenaren min: 'Gjer dette!' så gjer han det.»

10Då Jesus høyrde dette, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg seier eg dykk: Ikkje eingong i Israel har eg funne så stor ei tru.

11Eg seier dykk: Mange skal koma frå aust og vest og sitja til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.

12Men borna av riket skal bli kasta ut i det ytste mørkret. Der skal det vera gråt og tenners gnissing.»

13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje for deg slik du trudde.»

1Då han hadde fullført alle orda sine for folket som høyrde på, gjekk han inn i Kapernaum.

2Ein offiser hadde ein tenar som var sjuk og nær ved å døy. Tenaren var høgt akta av han.

3Då han høyrde om Jesus, sende han nokre av dei jødiske eldste til han og bad han koma og berga tenaren hans.

4Då dei kom til Jesus, bad dei han inderleg og sa: «Han er verdig til at du gjer dette for han,

5for han elskar folket vårt, og han har bygd synagogen vår.»

6Jesus gjekk med dei. Men då han ikkje var langt frå huset, sende offiseren nokre vener og sa til han: «Herre, gjer deg ikkje umak, for eg er ikkje verdig til at du kjem inn under taket mitt.

7Difor rekna eg meg heller ikkje verdig til å koma til deg sjølv. Men sei berre eit ord, så vert tenaren min lækt.

8For eg er òg ein mann som står under kommando, og eg har soldatar under meg. Seier eg til ein: 'Gå!' så går han, og til ein annan: 'Kom!' så kjem han, og til tenaren min: 'Gjer dette!' så gjer han det.»

9Då Jesus høyrde dette, undra han seg over han. Han snudde seg til folkemengda som følgde han, og sa: «Eg seier dykk: Ikkje eingong i Israel har eg funne ei så stor tru.»

10Då dei som var utsende, kom attende til huset, fann dei tenaren frisk.

JohannesJoh 4:46-54

46Han kom då att til Kana i Galilea, der han hadde gjort vatnet til vin. Det var ein kongeleg embetsmann som hadde ein sjuk son i Kapernaum.

47Då han høyrde at Jesus var komen frå Judea til Galilea, gjekk han til han og bad han koma ned og lækja son hans, for han låg for døden.

48Jesus sa til han: «Om de ikkje får sjå teikn og under, trur de ikkje.»

49Embetsmannen sa til han: «Herre, kom ned før barnet mitt døyr!»

50Jesus sa til han: «Gå heim, son din lever.» Mannen trudde det ordet Jesus sa til han, og gjekk.

51Medan han enno var på veg heim, kom tenarane hans og møtte han og sa at guten hans levde.

52Han spurde dei kva tid det vart betre med han. Dei svara: «I går ved den sjuande timen gjekk feberen av han.»

53Då skjøna faren at det var i same stunda Jesus hadde sagt til han: «Son din lever.» Og han kom til tru, han og heile huslyden hans.

54Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han kom frå Judea til Galilea.

Den besatte i GerasaMML

Matteus har to besatte, Markus og Lukas har én. Grisene løper i sjøen.

Matteus(du leser)

28Då han kom over til den andre sida, til området til gadarenarane, møtte to demonplagde han. Dei kom ut frå gravene og var så farlege at ingen kunne ferdast på den vegen.

29Og sjå, dei ropa: «Kva har vi med deg å gjera, du Guds Son? Er du komen hit for å pina oss før tida?»

30Eit stykke unna dei gjekk ein stor svineflokk og beita.

31Demonane bad han: «Om du driv oss ut, så send oss inn i svineflokken.»

32Han sa til dei: «Gå!» Då fór dei ut og inn i svina. Og sjå, heile flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen og drukna i vatnet.

33Dei som gjette svina, rømde og gjekk inn i byen og fortalde alt, også det som hadde hendt med dei demonplagde.

34Og sjå, heile byen gjekk ut for å møta Jesus. Då dei såg han, bad dei han om å dra bort frå området deira.

1Dei kom over til den andre sida av sjøen, til gerasenarane sitt land.

2Då han steig ut av båten, kom det straks ein mann med ei urein ånd imot han frå gravholene.

3Han heldt til mellom gravene, og ingen klarte lenger å binda han, ikkje eingong med lenker.

4For mange gonger hadde han vore bunden med fotjern og lenker, men han hadde slite lenkene i sund og brote fotjerna i stykke. Ingen var sterk nok til å temja han.

5Heile tida, natt og dag, var han mellom gravene og oppe i fjella og skreik og slo seg sjølv med steinar.

6Då han fekk auge på Jesus langt borte, sprang han bort og kasta seg ned for han.

7Han skreik med høg røyst: «Kva har eg med deg å gjera, Jesus, Son til Den Høgste Gud? Eg svèr deg ved Gud: Ikkje pin meg!»

8For Jesus hadde sagt til han: «Far ut av mannen, du ureine ånd!»

9Så spurde han: «Kva heiter du?» Han svara: «Eg heiter Legion, for vi er mange.»

10Og han bad Jesus inntrengjande om ikkje å senda dei bort frå området.

11No gjekk det ein stor svineflokk og beita der ved fjellet.

12Dei bad han: «Send oss inn i svina, så vi kan fara inn i dei.»

13Han gav dei lov til det. Då fór dei ureine åndene ut og inn i svina, og flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen. Det var omkring to tusen dyr, og dei drukna i sjøen.

14Gjetarane rømde og fortalde det i byen og utover bygdene. Då kom folk for å sjå kva som hadde hendt.

15Dei kom til Jesus og såg den demonplagde sitja der, kledd og ved fullt vit – han som hadde hatt legionen i seg. Og dei vart gripne av frykt.

16Dei som hadde sett det, fortalde dei korleis det hadde gått med den demonplagde, og om svina.

17Då tok dei til å be Jesus om å fara bort frå området deira.

18Då han steig opp i båten, bad mannen som hadde vore demonplagd, om å få vera med han.

19Men Jesus gav han ikkje lov. Han sa til han: «Gå heim til dine eigne og fortel dei alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist deg miskunn.»

20Så gjekk han av stad og tok til å forkynna i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for han. Og alle undra seg.

26Dei sigla inn til gerasenarlandet, som ligg midt imot Galilea.

27Då han steig i land, kom ein mann frå byen imot han. Han var plaga av vonde ånder. I lang tid hadde han ikkje hatt klede på seg, og han budde ikkje i hus, men mellom gravene.

28Då han fekk sjå Jesus, skreik han og kasta seg ned framfor han og ropa høgt: «Kva har eg med deg å gjera, Jesus, Son til Den Høgste Gud? Eg bed deg, pin meg ikkje!»

29For Jesus hadde bode den ureine ånda fara ut av mannen. I lange tider hadde ånda rive han med seg. Han hadde vore bunden med lenkjer og fotjern og halden under vakt, men han hadde slite sund banda og vorte driven ut i øydemarka av den vonde ånda.

30Jesus spurde han: «Kva er namnet ditt?» Han svara: «Legion», for mange vonde ånder hadde fare inn i han.

31Og dei bad han at han ikkje måtte senda dei ned i avgrunnen.

32No gjekk det ein stor svineflokk og beita der i fjellet. Dei vonde åndene bad om å få fara inn i svina, og han gav dei lov.

33Då fór dei vonde åndene ut av mannen og inn i svina. Flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen og drukna.

34Då dei som gjette svina, såg det som hadde hendt, sprang dei av stad og fortalde det i byen og på landsbygda.

35Folk gjekk ut for å sjå det som hadde hendt. Dei kom til Jesus og fann mannen som dei vonde åndene hadde fare ut av. Han sat ved føtene til Jesus, påkledd og ved fullt vit. Då vart dei redde.

36Dei som hadde sett det, fortalde dei korleis den demonplaga mannen hadde vorte frelst.

37Då bad heile folkemengda frå området til gerasenarane han om å fara bort frå dei, for dei var gripne av stor redsle. Så gjekk han i båten og drog tilbake.

38Mannen som dei vonde åndene hadde fare ut av, bad om å få vera med han. Men Jesus sende han frå seg og sa:

39«Gå heim att og fortel alt det Gud har gjort for deg.» Så gjekk han bort og forkynte i heile byen alt det Jesus hadde gjort for han.

Då han gjekk ned frå fjellet, følgde store folkemengder etter han.
⸂Καταβάντος δὲ αὐτοῦ⸃ ἀπὸ τοῦ ὄρους ἠκολούθησαν αὐτῷ ὄχλοι πολλοί.
Og sjå, ein spedalsk mann kom og fall ned for han og sa: «Herre, om du vil, kan du gjera meg rein.»
καὶ ἰδοὺ λεπρὸς ⸀προσελθὼν προσεκύνει αὐτῷ λέγων· Κύριε, ἐὰν θέλῃς δύνασαί με καθαρίσαι.
Då rekte han ut handa og rørte ved han og sa: «Eg vil. Bli rein!» Og straks vart han reinsa frå spedalsken sin.
καὶ ἐκτείνας τὴν χεῖρα ἥψατο ⸀αὐτοῦ λέγων· Θέλω, καθαρίσθητι· καὶ εὐθέως ἐκαθαρίσθη αὐτοῦ ἡ λέπρα.
Og Jesus sa til han: «Sjå til at du ikkje seier det til nokon. Men gå og vis deg for presten, og ber fram den gåva som Moses har påbode, til eit vitnemål for dei.»
καὶ λέγει αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Ὅρα μηδενὶ εἴπῃς, ἀλλὰ ὕπαγε σεαυτὸν δεῖξον τῷ ἱερεῖ, καὶ προσένεγκον τὸ δῶρον ὃ προσέταξεν Μωϋσῆς εἰς μαρτύριον αὐτοῖς.
Då han kom til Kapernaum, kom ein offiser til han og bad han om hjelp.
⸂Εἰσελθόντος δὲ αὐτοῦ⸃ εἰς Καφαρναοὺμ προσῆλθεν αὐτῷ ἑκατόνταρχος παρακαλῶν αὐτὸν
Han sa: «Herre, tenaren min ligg heime lam og lid frykteleg.»
καὶ λέγων· Κύριε, ὁ παῖς μου βέβληται ἐν τῇ οἰκίᾳ παραλυτικός, δεινῶς βασανιζόμενος.
Han sa til han: «Eg skal koma og lækja han.»
⸀καὶ λέγει ⸀αὐτῷ· Ἐγὼ ἐλθὼν θεραπεύσω αὐτόν.
Men offiseren svara: «Herre, eg er ikkje verdig til at du kjem inn under taket mitt. Men sei berre eit ord, så vil tenaren min bli lækt.»
⸂καὶ ἀποκριθεὶς⸃ ὁ ἑκατόνταρχος ἔφη· Κύριε, οὐκ εἰμὶ ἱκανὸς ἵνα μου ὑπὸ τὴν στέγην εἰσέλθῃς· ἀλλὰ μόνον εἰπὲ λόγῳ, καὶ ἰαθήσεται ὁ παῖς μου·
For eg er sjølv ein mann under kommando, og eg har soldatar under meg. Seier eg til ein: 'Gå!' så går han, og til ein annan: 'Kom!' så kjem han, og til tenaren min: 'Gjer dette!' så gjer han det.»
καὶ γὰρ ἐγὼ ἄνθρωπός εἰμι ὑπὸ ⸀ἐξουσίαν, ἔχων ὑπʼ ἐμαυτὸν στρατιώτας, καὶ λέγω τούτῳ· Πορεύθητι, καὶ πορεύεται, καὶ ἄλλῳ· Ἔρχου, καὶ ἔρχεται, καὶ τῷ δούλῳ μου· Ποίησον τοῦτο, καὶ ποιεῖ.
Då Jesus høyrde dette, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg seier eg dykk: Ikkje eingong i Israel har eg funne så stor ei tru.
ἀκούσας δὲ ὁ Ἰησοῦς ἐθαύμασεν καὶ εἶπεν τοῖς ἀκολουθοῦσιν· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ⸂παρʼ οὐδενὶ τοσαύτην πίστιν ἐν τῷ Ἰσραὴλ⸃ εὗρον.
Eg seier dykk: Mange skal koma frå aust og vest og sitja til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.
λέγω δὲ ὑμῖν ὅτι πολλοὶ ἀπὸ ἀνατολῶν καὶ δυσμῶν ἥξουσιν καὶ ἀνακλιθήσονται μετὰ Ἀβραὰμ καὶ Ἰσαὰκ καὶ Ἰακὼβ ἐν τῇ βασιλείᾳ τῶν οὐρανῶν·
Men borna av riket skal bli kasta ut i det ytste mørkret. Der skal det vera gråt og tenners gnissing.»
οἱ δὲ υἱοὶ τῆς βασιλείας ἐκβληθήσονται εἰς τὸ σκότος τὸ ἐξώτερον· ἐκεῖ ἔσται ὁ κλαυθμὸς καὶ ὁ βρυγμὸς τῶν ὀδόντων.
Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje for deg slik du trudde.»
καὶ εἶπεν ὁ Ἰησοῦς τῷ ἑκατοντάρχῃ· Ὕπαγε, ⸀ὡς ἐπίστευσας γενηθήτω σοι· καὶ ἰάθη ὁ ⸀παῖς ἐν τῇ ὥρᾳ ἐκείνῃ.
Då Jesus kom inn i huset til Peter, såg han at svigermor hans låg sjuk med feber.
Καὶ ἐλθὼν ὁ Ἰησοῦς εἰς τὴν οἰκίαν Πέτρου εἶδεν τὴν πενθερὰν αὐτοῦ βεβλημένην καὶ πυρέσσουσαν·
Han rørte ved handa hennar, og feberen sleppte henne. Ho stod opp og tente han.
καὶ ἥψατο τῆς χειρὸς αὐτῆς, καὶ ἀφῆκεν αὐτὴν ὁ πυρετός, καὶ ἠγέρθη καὶ διηκόνει αὐτῷ.
Då det vart kveld, førte dei til han mange som var demonplagde. Han dreiv ut åndene med eit ord og lækte alle som var sjuke.
Ὀψίας δὲ γενομένης προσήνεγκαν αὐτῷ δαιμονιζομένους πολλούς· καὶ ἐξέβαλεν τὰ πνεύματα λόγῳ, καὶ πάντας τοὺς κακῶς ἔχοντας ἐθεράπευσεν·
Slik skulle det oppfyllast som var sagt gjennom profeten Jesaja: «Han tok våre veikleikar og bar våre sjukdomar.»
ὅπως πληρωθῇ τὸ ῥηθὲν διὰ Ἠσαΐου τοῦ προφήτου λέγοντος· Αὐτὸς τὰς ἀσθενείας ἡμῶν ἔλαβεν καὶ τὰς νόσους ἐβάστασεν.
Då Jesus såg dei store folkemengdene omkring seg, gav han ordre om å fara over til den andre sida.
Ἰδὼν δὲ ὁ Ἰησοῦς ⸂πολλοὺς ὄχλους⸃ περὶ αὐτὸν ἐκέλευσεν ἀπελθεῖν εἰς τὸ πέραν.
Ein skriftlærd kom til han og sa: «Meister, eg vil følgja deg kvar du enn går.»
καὶ προσελθὼν εἷς γραμματεὺς εἶπεν αὐτῷ· Διδάσκαλε, ἀκολουθήσω σοι ὅπου ἐὰν ἀπέρχῃ.
Jesus sa til han: «Revane har hi, og fuglane under himmelen har reir, men Menneskesonen har ikkje ein stad å leggja hovudet sitt.»
καὶ λέγει αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Αἱ ἀλώπεκες φωλεοὺς ἔχουσιν καὶ τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ κατασκηνώσεις, ὁ δὲ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἔχει ποῦ τὴν κεφαλὴν κλίνῃ.
Ein annan av læresveinane sa til han: «Herre, lat meg først få gå og gravleggja far min.»
ἕτερος δὲ τῶν ⸀μαθητῶν εἶπεν αὐτῷ· Κύριε, ἐπίτρεψόν μοι πρῶτον ἀπελθεῖν καὶ θάψαι τὸν πατέρα μου.
Men Jesus sa til han: «Følg meg, og lat dei døde gravleggja sine eigne døde.»
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸀λέγει αὐτῷ· Ἀκολούθει μοι, καὶ ἄφες τοὺς νεκροὺς θάψαι τοὺς ἑαυτῶν νεκρούς.
Då han gjekk om bord i båten, følgde læresveinane han.
Καὶ ἐμβάντι αὐτῷ ⸀εἰς πλοῖον ἠκολούθησαν αὐτῷ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ.
Og sjå, det kom ein veldig storm over sjøen, så båten vart dekt av bølgjene. Men han sov.
καὶ ἰδοὺ σεισμὸς μέγας ἐγένετο ἐν τῇ θαλάσσῃ, ὥστε τὸ πλοῖον καλύπτεσθαι ὑπὸ τῶν κυμάτων, αὐτὸς δὲ ἐκάθευδεν.
Dei gjekk til han og vekte han og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
καὶ ⸀προσελθόντες ἤγειραν αὐτὸν λέγοντες· Κύριε, ⸀σῶσον, ἀπολλύμεθα.
Han sa til dei: «Kvifor er de redde, de lite truande?» Så reiste han seg og truga vindane og sjøen, og det vart heilt stilt.
καὶ λέγει αὐτοῖς· Τί δειλοί ἐστε, ὀλιγόπιστοι; τότε ἐγερθεὶς ἐπετίμησεν τοῖς ἀνέμοις καὶ τῇ θαλάσσῃ, καὶ ἐγένετο γαλήνη μεγάλη.
Mennene undra seg og sa: «Kva slags mann er dette, sidan både vindane og sjøen lyder han?»
οἱ δὲ ἄνθρωποι ἐθαύμασαν λέγοντες· Ποταπός ἐστιν οὗτος ὅτι καὶ οἱ ἄνεμοι καὶ ἡ θάλασσα ⸂αὐτῷ ὑπακούουσιν⸃;
Då han kom over til den andre sida, til området til gadarenarane, møtte to demonplagde han. Dei kom ut frå gravene og var så farlege at ingen kunne ferdast på den vegen.
Καὶ ⸂ἐλθόντος αὐτοῦ⸃ εἰς τὸ πέραν εἰς τὴν χώραν τῶν ⸀Γαδαρηνῶν ὑπήντησαν αὐτῷ δύο δαιμονιζόμενοι ἐκ τῶν μνημείων ἐξερχόμενοι, χαλεποὶ λίαν ὥστε μὴ ἰσχύειν τινὰ παρελθεῖν διὰ τῆς ὁδοῦ ἐκείνης.
Og sjå, dei ropa: «Kva har vi med deg å gjera, du Guds Son? Er du komen hit for å pina oss før tida?»
καὶ ἰδοὺ ἔκραξαν λέγοντες· Τί ἡμῖν καὶ ⸀σοί, υἱὲ τοῦ θεοῦ; ἦλθες ὧδε πρὸ καιροῦ βασανίσαι ἡμᾶς;
Eit stykke unna dei gjekk ein stor svineflokk og beita.
ἦν δὲ μακρὰν ἀπʼ αὐτῶν ἀγέλη χοίρων πολλῶν βοσκομένη.
Demonane bad han: «Om du driv oss ut, så send oss inn i svineflokken.»
οἱ δὲ δαίμονες παρεκάλουν αὐτὸν λέγοντες· Εἰ ἐκβάλλεις ἡμᾶς, ⸂ἀπόστειλον ἡμᾶς⸃ εἰς τὴν ἀγέλην τῶν χοίρων.
Han sa til dei: «Gå!» Då fór dei ut og inn i svina. Og sjå, heile flokken styrta utfor stupet og ned i sjøen og drukna i vatnet.
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ὑπάγετε. οἱ δὲ ἐξελθόντες ἀπῆλθον εἰς ⸂τοὺς χοίρους⸃· καὶ ἰδοὺ ὥρμησεν πᾶσα ἡ ⸀ἀγέλη κατὰ τοῦ κρημνοῦ εἰς τὴν θάλασσαν, καὶ ἀπέθανον ἐν τοῖς ὕδασιν.
Dei som gjette svina, rømde og gjekk inn i byen og fortalde alt, også det som hadde hendt med dei demonplagde.
οἱ δὲ βόσκοντες ἔφυγον, καὶ ἀπελθόντες εἰς τὴν πόλιν ἀπήγγειλαν πάντα καὶ τὰ τῶν δαιμονιζομένων.
Og sjå, heile byen gjekk ut for å møta Jesus. Då dei såg han, bad dei han om å dra bort frå området deira.
καὶ ἰδοὺ πᾶσα ἡ πόλις ἐξῆλθεν εἰς ⸀ὑπάντησιν τῷ Ἰησοῦ, καὶ ἰδόντες αὐτὸν παρεκάλεσαν ὅπως μεταβῇ ἀπὸ τῶν ὁρίων αὐτῶν.