FLOGVIT
.bible

NehemjaKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I måneden nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes' regjeringstid, sto det vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før sett bedrøvet ut i hans nærvær.
I månaden nisan, i det tjuande året til kong Artaxerxes, vart det sett vin fram for han. Eg tok vinen og gav han til kongen. Eg hadde ikkje tidlegare sett nedstemt ut framfor han.
Da sa kongen til meg: «Hvorfor ser du så bedrøvet ut? Du er jo ikke syk. Dette kan ikke være annet enn sorg i hjertet.» Da ble jeg svært redd.
Då sa kongen til meg: «Kvifor ser du så trist ut? Du er ikkje sjuk. Dette må vera sorg i hjartet.» Då vart eg svært redd.
Jeg sa til kongen: «Måtte kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å se bedrøvet ut når byen der mine forfedre er begravet ligger i ruiner, og portene er fortært av ild?»
Eg sa til kongen: «Måtte kongen leva evig! Korleis kan eg anna enn sjå trist ut når byen der gravene til fedrane mine er, ligg i ruinar, og portane er øydelagde av eld?»
Kongen sa til meg: «Hva er det du ønsker?» Da ba jeg til himmelens Gud.
Kongen sa til meg: «Kva er det du bed om?» Då bad eg til Gud i himmelen.
Så sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine forfedre er begravet, så jeg kan bygge den opp igjen.»
Og eg sa til kongen: «Om det er til lags for kongen, og om tenaren din har funne nåde hos deg, så send meg til Juda, til byen der gravene til fedrane mine er, så eg kan byggja han opp att.»
Kongen spurte meg, mens dronningen satt ved hans side: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når kommer du tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg ga ham en bestemt tid.
Kongen spurde meg, medan dronninga sat ved sida hans: «Kor lenge vil reisa ta, og når kjem du tilbake?» Kongen syntest godt om dette og sende meg av garde, etter at eg hadde gjeve han ein fastsett tid.
Så sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få med brev til stattholderne i provinsen bortenfor elven, så de kan gi meg fri ferd til jeg kommer til Juda.»
Eg sa til kongen: «Om det er til lags for kongen, lat meg få brev til statthaldarane i provinsen vest for Eufrat, så dei kan la meg fara gjennom til eg kjem til Juda.»
«Og et brev til Asaf, som har tilsyn med kongens skoger, så han kan gi meg tømmer til takbjelkene i portene til borgen som hører til tempelet, til bymuren og til det huset jeg selv skal bo i.» Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
«Og eit brev til Asaf, han som har tilsyn med kongens skogar, så han kan gje meg tømmer til bjelkane i portane til borga ved tempelet, til bymuren og til huset eg skal bu i.» Kongen gav meg det, fordi Guds gode hand var over meg.
Så kom jeg til stattholderne i provinsen bortenfor elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt hærførere og ryttere med meg.
Eg kom til statthaldarane i provinsen vest for Eufrat og gav dei breva frå kongen. Kongen hadde sendt hærførarar og ryttarar med meg.
Da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjeneren Tobia hørte dette, ble de svært misfornøyde med at det var kommet en mann for å søke Israels barns beste.
Då horoniten Sanballat og den ammonittiske tenaren Tobia høyrde dette, mislikte dei det sterkt at det var kome ein mann for å arbeida for det beste for Israels born.
Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
Eg kom til Jerusalem og var der i tre dagar.
Så sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ikke noe menneske hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke noe dyr med meg, bortsett fra det jeg selv red på.
Så stod eg opp om natta, eg og nokre få menn med meg. Eg hadde ikkje fortalt nokon kva Gud hadde lagt meg på hjartet å gjera for Jerusalem. Eg hadde ikkje noko dyr med meg, bortsett frå det eg reid på.
Jeg dro ut gjennom Dalporten om natten, mot Dragekilden og til Møkkporten. Jeg gransket Jerusalems murer som var nedrevet, og portene som var fortært av ild.
Eg drog ut om natta gjennom Dalporten, mot Dragekjelda og til Møkkporten. Eg granska murbresjane i Jerusalem, og portane som var fortærte av eld.
Så gikk jeg videre til Kildeporten og til Kongsdammen, men der var det ikke plass for ridedyret under meg til å komme frem.
Eg heldt fram til Kjeldeporten og til Kongedammen, men der var det ikkje rom for dyret eg reid på, til å koma fram.
Så gikk jeg opp langs bekkedalen om natten og gransket muren. Så snudde jeg og kom inn igjen gjennom Dalporten, og vendte hjem.
Så gjekk eg opp langs bekken om natta og undersøkte muren. Så snudde eg og kom inn att gjennom Dalporten og vende heim.
Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg hadde gjort. Ennå hadde jeg ikke fortalt noe til jødene, prestene, stormennene, forstanderne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
Styresmennene visste ikkje kvar eg hadde gått eller kva eg hadde gjort. Eg hadde enno ikkje fortalt noko til jødane, prestane, adelsfolka, styresmennene eller dei andre som skulle gjera arbeidet.
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.»
Då sa eg til dei: «De ser den vonde tilstanden vi er i – Jerusalem ligg i ruinar og portane er brende. Kom, lat oss byggja opp att muren i Jerusalem, så vi ikkje lenger skal vera til spott!»
Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også om kongens ord til meg. Da sa de: «La oss reise oss og bygge!» Og de styrket sine hender til det gode arbeidet.
Eg fortalde dei om Guds hand som hadde vore god mot meg, og om det kongen hadde sagt til meg. Då sa dei: «Lat oss ta til og byggja!» Og dei styrkte hendene sine til det gode arbeidet.
Men da horonitten Sanballat, den ammonittiske tjeneren Tobia og araberen Gesjem hørte det, spottet de oss og foraktet oss. De sa: «Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?»
Men då horoniten Sanballat, den ammonittiske tenaren Tobia og arabaren Gesjem høyrde det, spotta dei oss og såg ned på oss. Dei sa: «Kva er det de gjer? Gjer de opprør mot kongen?»
Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ikke noe minne i Jerusalem.»
Då svara eg dei og sa: «Gud i himmelen vil gje oss framgang. Vi, tenarane hans, vil reisa oss og byggja. Men de har ingen del, ingen rett og ikkje noko minne i Jerusalem.»
←→