FLOGVIT
.bible

EsterKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Dette skjedde i kong Ahasverus' dager – den Ahasverus som regjerte over 127 provinser, fra India til Kusj.
Det hende i tida til Ahasveros – den Ahasveros som rådde frå India til Kusj over 127 provinsar.
I de dagene, da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susa,
I dei dagane, då kong Ahasveros sat på kongetrona si i borga Susan,
holdt han i sitt tredje regjeringsår et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere. Hæren fra Persia og Media, adelsmennene og fyrstene over provinsene var samlet hos ham.
heldt han i det tredje styringsåret sitt eit gjestebod for alle stormennene og tenarane sine. Hærførarane frå Persia og Media, adelsmennene og styresmennene i provinsane var samla framfor han.
Han viste frem sin kongelige herlighets rikdom og sin storhets strålende prakt i mange dager, i hundre og åtti dager.
Han viste fram rikdomen og glansen i kongeriket sitt og den dyre prakta i storleiken sin i mange dagar, i 180 dagar.
Da disse dagene var over, holdt kongen et gjestebud i syv dager for alt folket som fantes i borgen Susa, fra den største til den minste, i hagen ved kongens palass.
Då desse dagane var omme, heldt kongen eit gjestebod i sju dagar for alt folket som fanst i borga Susan, frå dei største til dei minste. Det var i hagen ved kongen sin palass.
Der var forheng av hvitt lin og blå purpur festet med snorer av fint lin og rødpurpur til sølvringer på marmorsøyler. Det var sofaer av gull og sølv på et gulv av alabast, marmor, perlemor og fargede steiner.
Der hang kvite og blåe tøystykke, festa med snorer av fint lin og purpur til sylvringar på marmorsøyler. Det stod divaner av gull og sølv på eit golv av alabast, kvit marmor, perlemor og svart stein.
Drikkene ble servert i gullkar, hvert kar forskjellig fra de andre. Det var rikelig med kongelig vin, i samsvar med kongens gavmildhet.
Dei skjenkte drikke i gullbeger, kvart beger ulikt dei andre, og det var rikeleg med kongeleg vin, slik kongen hadde råd til.
Drikkingen foregikk etter den regel at ingen skulle tvinges, for slik hadde kongen pålagt alle forstanderne i sitt hus å la hver mann gjøre som han selv ønsket.
Drikkinga gjekk føre seg etter regelen at ingen skulle tvingast, for slik hadde kongen pålagt alle forstandarane i huset sitt: Dei skulle gjera som kvar einskild ønska.
Også dronning Vasjti holdt et gjestebud for kvinnene i kong Ahasverus' kongelige palass.
Dronning Vasjti heldt òg eit gjestebod for kvinnene i det kongelege palasset som høyrde til kong Ahasveros.
På den sjuende dagen, da kongens hjerte var glad av vinen, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas – de syv hoffmennene som tjente hos kong Ahasverus –
På den sjuande dagen, då kongen var i godt humør av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta, Abagta, Zetar og Karkas, dei sju hoffmennene som tente framfor kong Ahasveros,
å føre dronning Vasjti frem for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og fyrstene hennes skjønnhet, for hun var vakker å se på.
at dei skulle føra dronning Vasjti fram for kongen med den kongelege krona, for å visa folka og stormennene kor vakker ho var, for ho var fager å sjå til.
Men dronning Vasjti nektet å komme på kongens befaling som ble overbrakt gjennom hoffmennene. Da ble kongen svært vred, og hans vrede brant i ham.
Men dronning Vasjti nekta å koma på kongen si befaling, som var send gjennom hoffmennene. Då vart kongen svært harm, og vreiden brann i han.
Kongen rådførte seg med de vise som kjente tidene – for slik var kongens skikk overfor alle som kjente lov og rett.
Kongen rådførte seg med dei vise, dei som kjende tidene – for slik var kongen sin skikk overfor alle som kjende lov og rett.
De som sto ham nærmest var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan – de syv fyrstene fra Persia og Media som så kongens ansikt og hadde de fremste plassene i riket.
Dei som stod han nærmast, var Karsjsena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, dei sju stormennene frå Persia og Media som hadde tilgjenge til kongen og sat øvst i riket.
Han spurte: «Hva skal etter loven gjøres med dronning Vasjti fordi hun ikke adlød kong Ahasverus' befaling gjennom hoffmennene?»
«Kva skal ein etter lova gjera med dronning Vasjti, sidan ho ikkje har lydt ordren frå kong Ahasveros som hoffmennene overbringa?»
Memukan svarte i nærvær av kongen og fyrstene: «Dronning Vasjti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men mot alle fyrstene og alle folkene i alle kong Ahasverus' provinser.
Memukan svara framfor kongen og stormennene: «Dronning Vasjti har ikkje berre forsynda seg mot kongen, men mot alle stormennene og alle folka i alle provinsane til kong Ahasveros.
For dronningens oppførsel vil bli kjent blant alle kvinner, slik at de vil se ned på sine ektemenn og si: 'Kong Ahasverus befalte at dronning Vasjti skulle føres frem for ham, men hun kom ikke.'
For det dronningen har gjort, vil bli kjent blant alle kvinnene, og det vil få dei til å forakta mennene sine. Dei vil seia: Kong Ahasveros baud at dronning Vasjti skulle førast fram for han, men ho kom ikkje!
Allerede i dag vil fyrstinnene i Persia og Media som har hørt om dronningens oppførsel, si det samme til alle kongens fyrster – og det vil bli nok av forakt og vrede.
Allereie i dag vil fyrstinnene i Persia og Media som har høyrt om det dronningen har gjort, seia det same til alle stormennene til kongen, og det vil føra til nok av forakt og harme!
Hvis det behager kongen, la det utgå en kongelig befaling fra ham, og la den skrives inn i Persias og Medias lover, så den ikke kan oppheves: at Vasjti aldri mer skal komme frem for kong Ahasverus, og at kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn henne.
Om det er til lags for kongen, lat det gå ut ei kongeleg forordning frå han, og lat det skrivast inn i lovene til Persia og Media så det ikkje kan endrast: Vasjti skal aldri meir koma fram for kong Ahasveros, og kongen skal gje hennar kongelege rang til ei anna som er betre enn ho.
Når kongens forordning som han utsteder blir kjent i hele hans rike – for det er stort – da vil alle kvinner vise respekt for sine ektemenn, fra den største til den minste.»
Når påbodet som kongen gjev, blir kjent i heile det store riket hans, vil alle kvinnene æra mennene sine, frå dei største til dei minste.»
Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
Dette framlegget var godt i kongen og stormennene sine auge, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på dets eget språk, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale sitt folks språk.
Han sende brev til alle provinsane i kongeriket, til kvar provins med deira eiga skrift og til kvart folk på deira eige språk: Kvar mann skulle vera herre i sitt eige hus og tala språket til sitt eige folk.
←→