FLOGVIT
.bible

NehemjaKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at arbeidet med Jerusalems murer gikk fremover og at hullene begynte å bli tettet igjen, ble de meget sinte.
Då Sanballat, Tobia, arabarane, ammonittane og asjdodittane høyrde at arbeidet med murane i Jerusalem gjekk framover og at rivnene tok til å tettast, vart dei brennande harme.
De slo seg alle sammen for å dra ut og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
Dei slo seg saman, alle i lag, for å dra ut og kjempa mot Jerusalem og skapa forviring der.
Men vi ba til vår Gud og satte ut vakter mot dem dag og natt.
Då bad vi til vår Gud og sette ut vakter mot dei, både dag og natt.
Da sa folket i Juda: «Bærernes krefter svikter, og det er så mye grus. Vi klarer ikke å bygge på muren.»
Men folket i Juda sa: «Krafta til berarane sviktar, og det er så mykje grus. Vi maktar ikkje å byggja på muren.»
Og våre fiender sa: «De skal ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.»
Fiendane våre sa: «Dei skal ikkje få vita eller sjå noko før vi kjem midt inn blant dei og drep dei og stansar arbeidet.»
Jødene som bodde i nærheten av dem, kom og sa til oss gang på gang: «Fra alle steder dere vender dere, er de mot oss.»
Dei jødane som budde i nærleiken av dei, kom og sa til oss gong på gong: «Frå alle stader der de snur dykk, går dei mot oss.»
Derfor stilte jeg opp folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte opp folket etter slekter, med sverd, spyd og buer.
Då stilte eg folk opp på dei lågaste stadene bak muren, på dei opne plassane. Eg stilte folket opp etter ættene sine, med sverd, spyd og bogar.
Jeg så på situasjonen, reiste meg og sa til stormennene, forstanderne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner og døtre, deres koner og hjem.»
Eg såg meg omkring og reiste meg og sa til stormennene, forstandarane og resten av folket: «Ver ikkje redde for dei! Kom i hug Herren, den store og fryktelege, og kjemp for brørne dykkar, sønene og døtrene dykkar, konene dykkar og heimane dykkar!»
Da våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
Då fiendane våre høyrde at vi visste om planane deira, og at Gud hadde gjort rådet deira til inkjes, vende vi alle attende til muren, kvar til sitt arbeid.
Fra den dagen arbeidet halvparten av mine unge menn med arbeidet, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Judas hus.
Frå den dagen arbeidde halvparten av tenarane mine med byggjinga, medan den andre halvparten stod med spyd, skjold, bogar og brynjer. Leiarane stod bak heile Judas hus.
De som bygde på muren og de som bar byrder, arbeidet med én hånd og holdt et våpen i den andre.
Dei som bygde på muren og dei som bar bører, lasta på seg. Med éi hand arbeidde dei, og med den andre heldt dei eit våpen.
Hver av byggerne hadde sverdet sitt spent rundt hoften mens de bygde. Den som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
Kvar av byggjarane hadde sverdet bunde ved sida si medan han arbeidde. Den som skulle blåsa i horn, stod ved sida mi.
Jeg sa til stormennene, forstanderne og resten av folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
Eg sa til stormennene, forstandarane og resten av folket: «Arbeidet er stort og vidstrekt, og vi er spreidde langs muren, langt frå kvarandre.
Hvor dere enn hører lyden av hornet, skal dere samles hos oss der. Vår Gud vil kjempe for oss.»
Der de høyrer hornet ljoda, skal de samlast hos oss. Vår Gud vil kjempa for oss.»
Så arbeidet vi på verket, mens halvparten av dem holdt spydene fra morgengryet til stjernene kom frem.
Så heldt vi fram med arbeidet, medan halvparten av dei stod med spyda sine frå morgonroden lyste til stjernene kom fram.
På den tiden sa jeg også til folket: «Hver mann og hans tjener skal overnatte inne i Jerusalem, så de kan være vakter for oss om natten og arbeide om dagen.»
På same tid sa eg til folket: «Kvar mann og tenaren hans skal halda seg inne i Jerusalem om natta, så dei kan vera vakter for oss om natta og arbeida om dagen.»
Verken jeg, mine brødre, mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg, tok av oss klærne – hver mann hadde sitt våpen ved vannet.
Korkje eg eller brørne mine eller tenarane mine eller vaktmennene som følgde meg, tok av oss kleda. Kvar mann hadde våpenet sitt ved vatnet.
←→