FLOGVIT
.bible

NehemjaKapittel 6

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Da Sanballat, Tobija, araberen Gesjem og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygget opp muren og at det ikke lenger var noen åpninger i den – selv om jeg på den tiden ennå ikke hadde satt inn dører i portene –
Då Sanballat, Tobia, arabaren Gesjem og dei andre fiendane våre fekk høyra at eg hadde bygt opp muren og at det ikkje var noko gap att i han – endå eg på den tida enno ikkje hadde sett inn dører i portane –
sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i en av landsbyene på Ono-sletten.» Men de planla å gjøre meg ondt.
«Kom, lat oss møtast i Kefirim på Ono-sletta.»
Jeg sendte budbærere til dem med dette svaret: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanses fordi jeg forlater det og kommer ned til dere?»
Så sende eg bod til dei og sa: «Eg held på med eit stort arbeid og kan ikkje koma ned. Kvifor skulle arbeidet stansa fordi eg forlèt det og kjem ned til dykk?»
Fire ganger sendte de samme budskap til meg, og hver gang svarte jeg dem på samme måte.
Fire gonger sende dei same bodskapen til meg, og kvar gong svara eg dei på same måten.
Så sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med samme budskap, og han hadde et åpent brev i hånden.
Så sende Sanballat tenaren sin til meg ein femte gong med same bodskapen, og han hadde eit ope brev i handa.
I brevet sto det: «Det går rykter blant folkeslagene, og Gesjem sier at du og jødene planlegger opprør. Derfor bygger du muren, og du skal bli deres konge – det er det som fortelles.
I brevet stod det: «Det går rykte mellom folka, og Gasmu seier at du og jødane planlegg opprør. Difor byggjer du muren, og du vil gjera deg sjølv til kongen deira, etter det som blir sagt.
Du har også innsatt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: 'Det er en konge i Juda!' Nå vil dette bli rapportert til kongen. Kom derfor, og la oss rådslå sammen.»
Du har òg sett inn profetar til å forkynna om deg i Jerusalem og seia: 'Det er ein konge i Juda!' No vil dette bli meldt til kongen. Kom difor, lat oss rådslå saman.»
Da sendte jeg bud til ham og sa: «Ingenting av det du sier har skjedd. Du dikter det opp fra ditt eget hjerte.»
Då sende eg bod til han og sa: «Noko slikt som du seier, har ikkje hendt. Du har funne på det sjølv.»
For de prøvde alle å skremme oss og tenkte: «Hendene deres vil bli svake, så arbeidet ikke blir fullført.» Men nå, Gud, styrk mine hender!
For dei prøvde alle å skremma oss og sa: «Hendene deira skal bli slappe, så arbeidet ikkje blir fullført.» Men no, Gud, styrk hendene mine!
Jeg gikk til huset til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel. Han hadde stengt seg inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og stenge tempeldørene. For de kommer for å drepe deg – ja, om natten kommer de for å drepe deg.»
Eg gjekk til huset åt Sjemaja, son til Delaja, son til Mehetabel, som hadde stengt seg inne. Han sa: «Lat oss møtast i Guds hus, inne i tempelet, og stengja tempeldørene, for dei kjem for å drepa deg. Om natta kjem dei for å drepa deg.»
Men jeg svarte: «Skulle en mann som meg flykte? Og skulle en som meg gå inn i templet for å redde livet? Jeg vil ikke gå inn!»
Men eg svara: «Skulle ein mann som eg rømma? Skulle ein som meg gå inn i tempelet for å berga livet? Nei, eg går ikkje inn!»
Jeg forsto at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at han hadde uttalt denne profetien mot meg fordi Tobija og Sanballat hadde leid ham.
Eg skjøna at det ikkje var Gud som hadde sendt han. Han hadde tala denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde betalt han.
Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre dette og synde, slik at de kunne gi meg et dårlig rykte og håne meg.
Han var leigd for at eg skulle bli redd og gjera dette og synda, så dei kunne gje meg eit dårleg rykte og spotta meg.
Husk, min Gud, Tobija og Sanballat for disse gjerningene, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
Kom i hug Tobia og Sanballat, min Gud, for det dei har gjort, og òg profetkvinna Noadja og dei andre profetane som prøvde å skremma meg.
Muren ble fullført den tjuefemte dagen i måneden elul, etter femtito dager.
Muren stod ferdig den tjuefemte dagen i månaden elul, etter femtito dagar.
Da alle fiendene våre hørte dette og alle folkeslagene rundt oss så det, sank de i sine egne øyne. De forsto at dette arbeidet var gjort med hjelp fra vår Gud.
Då alle fiendane våre høyrde dette, og alle folkeslaga rundt oss såg det, vart dei svært nedslåtte. Dei forstod at dette arbeidet var gjort av vår Gud.
I de dagene sendte også de ledende mennene i Juda mange brev til Tobija, og brev fra Tobija kom til dem.
I dei dagane sende òg mange av stormennene i Juda brev til Tobia, og brev frå Tobia kom til dei.
For mange i Juda var bundet til ham med ed, fordi han var svigersønn til Sjekanja, sønn av Arah, og hans sønn Johanan hadde giftet seg med datteren til Mesjullam, sønn av Berekja.
For mange i Juda var bundne til han med eid, fordi han var svigerson til Sjekanja, son til Arah, og son hans Johanan hadde gift seg med dotter til Mesjullam, son til Berekja.
De fortalte meg også om hans gode gjerninger og brakte mine ord videre til ham. Og Tobija sendte brev for å skremme meg.
Dei tala òg vel om han for meg og fortalde han kva eg sa. Og Tobia sende brev for å skremma meg.
←→