FLOGVIT
.bible

NahumKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← FørreNeste →Bidra
Sjå, over fjella kjem føtene til han som ber godt bodskap, han som forkynner fred! Hald høgtidene dine, Juda, innfri lovnadene dine! For aldri meir skal den vondskapsfulle dra gjennom deg, han er fullstendig utsletta.
Ein knusar dreg opp mot deg. Vakt festninga, hald utkikk på vegen, styrk hoftene, saml all krafta di!
For Herren gjev Jakob sin stoltheit tilbake, så vel som Israels stoltheit.
Skjolda til krigarane hans er raude, soldatane er kledde i skarlak. Vognene blinkar av stål den dagen dei gjer seg klare, og spyda av sypress blir svinga.
Vognene rasar fram i gatene, dei susar att og fram på torga. Dei ser ut som faklar, dei fyk av stad som lyn.
Han kallar på dei fremste mennene sine, dei snublar på vegen. Dei skunda seg mot muren, og stormangreipet blir sett opp.
Portane mot elvane blir opna, og palasset smeltar bort.
Det er fastsett: Ho blir ført bort i fangenskap. Tenestejentene hennar stønnar som duer og slår seg på brystet.
Ninive har vore som ein dam full av vatn heilt frå sine dagar, men no flyktar dei. «Stans! Stans!» Men ingen snur seg.
Røv sølv, røv gull! Det er ingen ende på skattane, rikdom av alle slag dyrebare ting.
Tømd, plyndra og herja! Hjarta smeltar, knea skjelv, alle hofter skjelv, og alle andlet har mist fargen.
Kvar er løvehiet, beiteområdet for dei unge løvene, der løva gjekk med løvinna, der løveungen låg, utan at nokon skremde dei?
Løva reiv i stykke nok til ungane sine og kvalte bytte for løvinnene sine. Ho fylte holene sine med rov og hia sine med rivne dyr.
Sjå, eg kjem mot deg, seier Herren over hærskarane. Eg skal brenna vognene hennar opp i røyk, og sverdet skal eta opp dei unge løvene dine. Eg skal rydda bort rovet ditt frå jorda, og røysta til sendeboda dine skal ikkje høyrast meir.
←→