Obadja sitt syn. Så seier Herren Gud om Edom: Vi har høyrt ein bodskap frå Herren, ein bodberar er send ut mellom folkeslaga: «Reis dykk, lat oss gå til krig mot henne!»
Hovmodet i hjartet ditt har narra deg, du som bur i fjellkløfter, høgt oppe der du held til, og som seier i hjartet ditt: «Kven kan støyta meg ned til jorda?»
Om tjuvar kom til deg, eller ransmenn om natta – å, kor øydelagd du er! – ville dei ikkje berre stela det dei trong? Om vinhaustfolk kom til deg, ville dei ikkje la det bli att nokre ettersankarar?
Alle dine forbundsfeller har drive deg heilt til grensa. Dei du levde i fred med, har narra deg og overmanna deg. Dei som åt brødet ditt, har lagt ei felle under deg. Det finst inga forstand i han.
Den dagen du stod på avstand, den dagen framande førte bort hæren hans og utlendingar gjekk inn gjennom portane hans og kasta lodd om Jerusalem, då var du som ein av dei.
Du skulle ikkje ha sett ned på bror din den dagen han vart ramma av ulukke. Du skulle ikkje ha gledd deg over Juda-folket den dagen dei gjekk til grunne. Du skulle ikkje ha skrytt den dagen dei var i naud.
Du skulle ikkje ha gått inn gjennom porten til folket mitt den dagen dei var i ulukke. Du skulle ikkje ha sett på elendet deira den dagen dei var i ulukke. Du skulle ikkje ha lagt hand på rikdomen deira den dagen dei var i ulukke.
For liksom de har drukke på mitt heilage fjell, skal alle folkeslaga drikka utan stans. Dei skal drikka og svelgja og bli som om dei aldri hadde vore til.
Jakobs hus skal bli ein eld og Josefs hus ein loge, men Esaus hus skal bli til halmstrå. Dei skal setja det i brann og fortæra det, og ingen skal overleva frå Esaus hus. For Herren har tala.
Dei i Negev skal ta Esau-fjellet i eige, og dei i låglandet skal ta filistarlandet. Dei skal ta Efraim-marka og Samaria-marka i eige, og Benjamin skal ta Gilead.
Dei bortførte frå denne hæren av Israels born, som strekkjer seg til kanaanearane heilt til Sarepta, og dei bortførte frå Jerusalem som er i Sefarad, skal ta byane i Negev i eige.