1. KorinterneKapittel 8

Når det gjelder avgudsoffer, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen gjør hovmodig, men kjærligheten bygger opp.
Når det gjeld mat ofra til avgudane, veit vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen gjer hovmodig, men kjærleiken byggjer opp.
Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, har han ennå ikke forstått slik han burde forstå.
Om nokon meiner at han har lært noko, har han enno ikkje forstått det slik han burde.
Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
Men den som elskar Gud, er kjend av han.
Når det gjelder å spise avgudsoffer, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke finnes noen Gud uten én.
Når det gjeld det å eta av mat ofra til avgudane, veit vi at ingen avgud i verda er noko, og at det ikkje finst nokon annan Gud enn éin.
For selv om det finnes såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden – slik det faktisk er mange guder og mange herrer –
For sjølv om det finst såkalla gudar, anten i himmelen eller på jorda – og det er jo mange gudar og mange herrar –
så er det for oss bare én Gud, Faderen, som alle ting er fra og som vi er til for, og én Herre, Jesus Kristus, som alle ting er til ved og som vi lever ved.
så har vi berre éin Gud, Faderen, som alle ting er frå, og vi er til for han. Og vi har éin Herre, Jesus Kristus, som alle ting er til ved, og vi lever ved han.
Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen er fortsatt så vant til avgudene at de spiser maten som avgudsoffer, og deres svake samvittighet blir uren.
Men ikkje alle har denne kunnskapen. Somme er enno så vane med avgudane frå før at når dei et slik mat, et dei han som verkeleg ofra til ein avgud, og samvitet deira, som er svakt, blir ureint.
Mat bringer oss ikke nærmere Gud. Vi vinner ikke noe om vi spiser, og mangler ikke noe om vi ikke spiser.
Mat stiller oss ikkje fram for Gud. Vi blir ikkje rikare om vi et, og ikkje fattigare om vi let vera.
Men pass på at denne friheten dere har, ikke blir til en snublestein for de svake.
Men sjå til at denne fridomen dykkar ikkje blir til fall for dei svake.
For hvis noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i et avgudstempel, vil ikke da samvittigheten til den som er svak, bli styrket til å spise avgudsoffer?
For om nokon ser deg som har kunnskap, liggja til bords i eit avgudstempel, vil ikkje då samvitet hans, som er svakt, bli oppmuntra til å eta av det som er ofra til avgudane?
Da går den svake til grunne på grunn av din kunnskap – den broren som Kristus døde for.
For den svake går til grunne på grunn av din kunnskap, denne syskenet som Kristus døydde for.
Når dere slik synder mot søsknene deres og slår deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
Når de syndar mot syskena dykkar på denne måten og skadar det svake samvitet deira, syndar de mot Kristus.
Derfor, hvis mat fører min bror til fall, vil jeg aldri mer spise kjøtt, så jeg ikke får min bror til å falle.
Difor, om mat fører bror min til fall, vil eg aldri i æva eta kjøt, så eg ikkje skal føra bror min til fall.