1. KorinterneKapittel 5

Det er faktisk hørt om seksuell umoral blant dere, og det er en slik umoral som ikke engang finnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone.
Det blir faktisk fortalt om seksuell umoral blant dykk, og det er ei slik umoral som ikkje eingong finst blant heidningane: Ein mann lever med kona til far sin.
Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller ha sørget, slik at den som har gjort denne gjerningen, kunne bli fjernet fra deres midte?
Og de er oppblåste! Burde de ikkje heller ha sørgd, slik at han som har gjort dette, vart fjerna frå dykk?
For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg nærværende i ånden, og har allerede dømt den som har gjort dette, som om jeg var til stede.
For eg, som er fråverande i kroppen men til stades i ånda, har allereie dømt han som har gjort dette – som om eg var til stades –
I vår Herre Jesu navn, når dere er samlet og min ånd er med dere, sammen med vår Herre Jesu kraft,
I namnet til vår Herre Jesus, når de er samla saman med mi ånd og krafta til vår Herre Jesus,
skal dere overgi denne mannen til Satan til kjødets ødeleggelse, for at ånden kan bli frelst på Herrens dag.
skal de overgje denne mannen til Satan til øydelegging av kjøtet, så ånda kan bli frelst på Herrens dag.
Det dere skryter av, er ikke bra. Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen?
Skrytet dykkar er ikkje godt. Veit de ikkje at litt surdeig gjennomsyrar heile deigen?
Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig, slik dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet: Kristus.
Reins ut den gamle surdeigen, så de kan vera ein ny deig, sidan de er usyra. For Kristus, vårt påskelam, er ofra.
La oss derfor feire høytiden, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskaps og sletthetens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød.
Lat oss difor feira høgtid, ikkje med gammal surdeig, heller ikkje med surdeig av vondskap og låk åtferd, men med usyra brød av reinleik og sanning.
Jeg skrev til dere i brevet at dere ikke skal ha omgang med seksuelt umoralske mennesker.
Eg skreiv til dykk i brevet at de ikkje skulle ha omgang med dei som driv med seksuell umoral.
Jeg mente ikke de seksuelt umoralske i denne verden generelt, eller de grådige og ransmennene, eller avgudsdyrkerne, for da måtte dere jo ha gått ut av verden.
Eg meinte ikkje alle dei umoralske i denne verda, eller dei grådige og røvarane, eller avgudsdyrkarane, for då måtte de ha gått ut av verda.
Men nå skriver jeg til dere at dere ikke skal ha omgang med noen som kalles en bror, dersom han er seksuelt umoralsk eller grådig eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en ransmann. Med en slik person skal dere ikke engang spise.
Men no skriv eg til dykk at de ikkje skal ha omgang med nokon som kallar seg bror, dersom han er seksuelt umoralsk, grådig, ein avgudsdyrkar, ein som skjeller ut andre, ein drukkenbolte eller ein røvar. Med ein slik skal de ikkje eingong eta saman.
For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?
For kva har vel eg med å døma dei som er utanfor? Er det ikkje dei som er innanfor de dømer?
Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Driv den onde ut fra dere selv!
Dei som er utanfor, skal Gud døma. Driv den vonde ut frå dykk!