FLOGVIT
.bible

1. KorinterneKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis nådegavene9 gaver fra Ånden

Paulus underviser om Åndens gaver og hvordan de skal fungere i menigheten. Alle gavene er gitt til felles nytte, og ingen gave er viktigere enn andre.

1

Visdoms ord

Én får visdoms ord ved Ånden. Evne til å tale Guds visdom i konkrete situasjoner.

v.8
2

Kunnskaps ord

En annen får kunnskaps ord ved den samme Ånd. Innsikt i Guds sannheter.

v.8
3

Tro

Én får tro ved den samme Ånd. En særskilt tillit til at Gud vil handle.

v.9
4

Helbredelse

En annen får nådegaver til å helbrede ved den ene Ånd.

v.9
5

Kraftige gjerninger

Én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Mirakler og under.

v.10
6

Profetisk gave

En annen får profetisk gave. Å tale Guds ord inn i situasjoner.

v.10
7

Å bedømme ånder

Én får evnen til å bedømme ånder. Å skjelne mellom sannhet og løgn.

v.10
8

Tungetale

En annen får ulike slag tunger. Bønn i ukjent språk.

v.10
9

Tydning av tunger

Og atter en annen får tydning av tunger. Å oversette tungetalen.

v.10
Når det gjelder de åndelige gavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
Når det gjeld dei åndelege gåvene, søsken, vil eg ikkje at de skal vera uvitande.
Dere vet at da dere var hedninger, ble dere revet med og ført på avveier til de stumme avgudene.
De veit at då de var heidningar, vart de førte på villspor, dregne mot dei stumme avgudane.
Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler ved Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus», og ingen kan si: «Jesus er Herre» uten ved Den Hellige Ånd.
Difor gjer eg dykk kjent med at ingen som talar ved Guds Ande, seier: «Forbanna er Jesus!» Og ingen kan seia: «Jesus er Herre» utan i Den Heilage Ande.
Det finnes forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
Det finst ulike nådegåver, men Anden er den same.
Det finnes forskjellige tjenester, men Herren er den samme.
Det finst ulike tenester, men Herren er den same.
Det finnes forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.
Det finst ulike kraftige verknader, men Gud er den same, han som verkar alt i alle.
Hver enkelt får Åndens åpenbaring til felles nytte.
Kvar einskild får ei openberring av Anden til det som er til gagn for alle.
For til én blir det gitt visdomsord ved Ånden, til en annen kunnskapsord ved den samme Ånden,
For til éin blir visdomsord gjeve ved Anden, til ein annan kunnskapsord ved den same Anden.
til én blir det gitt tro ved den samme Ånden, til en annen nådegaver til å helbrede ved den ene Ånden,
Til ein annan blir tru gjeven ved den same Anden, til endå ein annan nådegåver til å lækja ved den eine Anden.
til én kraftige gjerninger, til en annen profeti, til en annen å bedømme ånder, til én forskjellige slags tunger, til en annen tydning av tunger.
Til ein annan blir kraft til å gjera mektige gjerningar gjeven, til ein annan profetisk gåve, til ein annan evna til å skilja mellom ånder, til ein annan ulike slag tungetale, og til ein annan tyding av tungetale.
Men alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt slik han vil.
Alt dette verkar den eine og same Anden, som deler ut til kvar einskild slik han vil.
For slik kroppen er én og har mange lemmer, og alle kroppens lemmer, selv om de er mange, utgjør én kropp, slik er det også med Kristus.
For liksom kroppen er éin og har mange lemer, og alle lemene på kroppen er éin kropp endå dei er mange, slik er det òg med Kristus.
For ved én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi ble alle gitt én Ånd å drikke.
For med éin Ande vart vi alle døypte til éin kropp, anten vi er jødar eller grekarar, slavar eller frie, og vi har alle fått drikka av éin Ande.
For kroppen består ikke av ett lem, men av mange.
For kroppen er ikkje éin lem, men mange.
Om foten skulle si: «Fordi jeg ikke er en hånd, hører jeg ikke til kroppen», hører den vel ikke derfor mindre til kroppen?
Om foten seier: «Fordi eg ikkje er hand, høyrer eg ikkje til kroppen» – høyrer han då ikkje til kroppen likevel?
Og om øret skulle si: «Fordi jeg ikke er et øye, hører jeg ikke til kroppen», hører det vel ikke derfor mindre til kroppen.
Og om øyret seier: «Fordi eg ikkje er auge, høyrer eg ikkje til kroppen» – høyrer det då ikkje til kroppen likevel?
Hvis hele kroppen var øye, hvor ville da hørselen være? Hvis alt var hørsel, hvor ville da luktesansen være?
Om heile kroppen var auge, kvar ville då høyrsla vera? Om alt var høyrsle, kvar ville då luktesansen vera?
Men nå har Gud satt hvert enkelt lem på kroppen slik han ville.
Men no har Gud sett kvart einskild lem på kroppen der han ville ha det.
Hvis alt var ett lem, hvor ville da kroppen være?
Om alt var éin lem, kvar ville då kroppen vera?
Men nå er det mange lemmer, men én kropp.
Men no er det mange lemer, men éin kropp.
Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg har ikke bruk for deg», og heller ikke hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.»
Auget kan ikkje seia til handa: «Eg treng deg ikkje.» Hovudet kan heller ikkje seia til føtene: «Eg treng dykk ikkje.»
Tvert imot, de lemmene på kroppen som synes å være svakest, er de mest nødvendige.
Tvert imot! Dei lemene på kroppen som synest vera dei veikaste, er dei mest naudsynte.
Og de delene av kroppen som vi mener er mindre ærverdige, dem gir vi større ære, og de delene vi skammer oss over, kler vi med større sømmelighet.
Dei lemene på kroppen som vi meiner er mindre ærerike, kler vi med større ære. Og dei lemene vi skjemmest over, har meir sømd.
De sømmelige delene våre trenger ikke det. Men Gud har satt kroppen sammen slik at han ga større ære til det som hadde mindre,
Dei sømelege lemene våre treng ikkje det. Men Gud har sett kroppen saman og gjeve større ære til det som mangla ære.
for at det ikke skal være splittelse i kroppen, men at lemmene skal ha samme omsorg for hverandre.
Dette var for at det ikkje skulle vera splitting i kroppen, men at lemene skulle ha same omsorg for kvarandre.
Hvis ett lem lider, lider alle lemmene med. Hvis ett lem blir æret, gleder alle lemmene seg med.
Om éin lem lid, lid alle lemene med. Om éin lem blir æra, gleder alle lemene seg med.
Dere er Kristi kropp, og hver for seg lemmer av den.
De er Kristi kropp, og kvar for seg lemer på han.
Gud har satt noen i menigheten: for det første apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter kraftige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, lederevner, og forskjellige slags tunger.
Og Gud har sett nokre i kyrkjelyden: først apostlar, for det andre profetar, for det tredje lærarar, deretter dei som gjer kraftige gjerningar, deretter dei med nådegåver til å lækja, dei som hjelper, dei som styrer, og dei som talar ulike slag tunger.
Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør alle kraftige gjerninger?
Er vel alle apostlar? Er alle profetar? Er alle lærarar? Gjer alle kraftige gjerningar?
Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Tyder alle?
Har alle nådegåver til å lækja? Talar alle i tunger? Kan alle tyda?
Men streb etter de største nådegavene! Og jeg vil vise dere en vei som overgår alt.
Men søk med iver etter dei største nådegåvene! Og eg vil visa dykk ein veg som er endå betre.
←→