FLOGVIT
.bible

1. KrønikebokKapittel 12

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dette er dei som kom til David i Siklag medan han enno var på flukt frå Saul, son til Kisj. Dei var mellom krigarane som hjelpte han i striden.
Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennå var på flukt for Saul, Kisjs sønn. De var blant krigerne som hjalp ham i kamp.
Dei var væpna med bogar og kunne bruka både høgre og venstre hand til å kasta steinar og skyta piler med bogen. Dei var av brørne til Saul, frå Benjamin.
De var bueskyttere som kunne bruke både høyre og venstre hånd til å slynge steiner og skyte piler med buen. De var av Sauls brødre, fra Benjamin.
Leiaren var Ahieser, og så Joasj, sønene til Sjemaa frå Gibea, Jesiel og Pelet, sønene til Asmavet, Beraka og Jehu frå Anatot.
Lederen var Ahieser, deretter Joasj, sønner av Sjemaa fra Gibea, Jesiel og Pelet, sønner av Asmavet, og Beraka og Jehu fra Anatot,
Jisjmaja frå Gibeon var ein helt mellom dei tretti og leiar over dei tretti.
Jisjmaja fra Gibeon, en helt blant de tretti og leder for de tretti,
Vidare Jirmeja, Jahasiel, Johanan og Josabad frå Gedera.
Jeremia, Jahasiel, Johanan og Josabad fra Gedera,
Eluzai, Jerimot, Bealja, Sjemarja og Sjefatja frå Haruf.
Elusai, Jerimot, Bealja, Sjemarja og Sjefatja fra Haruf,
Elkana, Jisjijahu, Asarel, Joeser og Jasjobam, korahittane.
Elkana, Jisjijahu, Asarel, Joeser og Jasjobam, korahittene,
Joela og Sebadja, sønene til Jeroham frå Gedor.
og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham fra Gedor.
Frå gadittane skilde det seg ut nokre og gjekk over til David i fjellborga i øydemarka. Dei var djerve krigarar, øvde stridsmenn med skjold og spyd. Dei hadde andlet som løver, og dei var snare som gasellane på fjella.
Av gadittene skilte noen seg ut og gikk over til David i fjellborgen i ørkenen. De var tapre krigere, kampdyktige menn som førte skjold og spyd. Deres ansikter var som løveansikter, og de var raske som gaseller i fjellene.
Eser var den fyrste, Obadja den andre, Eliab den tredje.
Eser var den første, Obadja den andre, Eliab den tredje,
Misjmanna den fjerde, Jirmeja den femte.
Misjmanna den fjerde, Jeremia den femte,
Attai den sjette, Eliel den sjuande.
Attai den sjette, Eliel den sjuende,
Johanan den åttande, Elsabad den niande.
Johanan den åttende, Elsabad den niende,
Jirmejahu den tiande, Makbannai den ellevte.
Jeremia den tiende, Makbannai den ellevte.
Desse var av Gads søner, hærførarar. Den minste kunne stå mot hundre, og den største mot tusen.
Disse var av Gads sønner, hærførere. Den minste kunne stå mot hundre, og den største mot tusen.
Det var desse som gjekk over Jordan i den fyrste månaden, då elva fløymde over alle breidder, og dei dreiv bort alle som budde i dalane, både mot aust og mot vest.
Det var disse som krysset Jordan i den første måneden, da den flommet over alle sine bredder. De drev på flukt alle som bodde i dalene, både mot øst og mot vest.
Nokre av Benjamins og Judas søner kom òg til David i fjellborga.
Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til David i fjellborgen.
David gjekk ut og møtte dei og sa til dei: «Om de kjem til meg med fred for å hjelpa meg, skal hjartet mitt vera eitt med dykk. Men om de kjem for å svika meg til fiendane mine, endå det ikkje er urett i hendene mine, då skal våre fedrars Gud sjå det og døma.»
David gikk ut og møtte dem, og han tok til orde og sa: «Hvis dere kommer til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da skal våre fedres Gud se det og straffe det.»
Då kom Anden over Amasai, hovdingen over dei tre, og han sa: «Vi høyrer deg til, David! Vi er med deg, du son til Isai! Fred, fred vere med deg, og fred med dei som hjelper deg, for din Gud hjelper deg.» David tok imot dei og sette dei mellom førarane for hæren.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: «Vi tilhører deg, David, og vi er med deg, Isais sønn! Fred, fred være med deg, og fred med den som hjelper deg, for din Gud hjelper deg.» Så tok David imot dem og satte dem blant hærførerne.
Frå Manasse gjekk nokre over til David då han kom med filistrane mot Saul til strid. Men dei hjelpte dei ikkje, for fyrstane til filistrane sende han bort etter å ha rådslege seg og sagt: «Det kan kosta oss hovuda om han går tilbake til sin herre Saul.»
Noen fra Manasse gikk også over til David da han kom med filisterne for å kjempe mot Saul. Men de fikk ikke hjelpe dem, for filisterfyrstene sendte ham bort etter rådslagning. De sa: «Han vil gå over til sin herre Saul, og det kan koste oss hodet.»
Då han drog til Siklag, gjekk desse frå Manasse over til han: Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai, hovdingar over tusen i Manasse.
Da han dro til Siklag, gikk disse fra Manasse over til ham: Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai, ledere for tusengruppene i Manasse.
Dei hjelpte David mot røvarflokkar, for dei var alle djerve krigarar og vart førarar i hæren.
De hjalp David mot streifbandene, for de var alle tapre krigere og ble hærførere.
For dag etter dag kom det folk til David for å hjelpa han, til det vart ein stor hær, som ein hær frå Gud.
Dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, til det ble en stor hær, som en Guds hær.
Dette er talet på hovdingane for dei væpna krigarane som kom til David i Hebron for å føra Sauls kongedøme over til han, etter Herrens ord.
Dette er tallet på de væpnede hærførerne som kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, slik Herren hadde sagt:
Av Judas søner, som bar skjold og spyd: seks tusen åtte hundre, væpna til strid.
Av Judas sønner, som bar skjold og spyd: seks tusen åtte hundre, rustet til kamp.
Av Simeons søner, djerve krigarar: sju tusen eitt hundre.
Av Simeons sønner, tapre krigere: sju tusen ett hundre.
Av Levis søner: fire tusen seks hundre.
Av Levis sønner: fire tusen seks hundre.
Jojada var førar for Arons ætt, og med han var tre tusen sju hundre.
Jojada, lederen for Arons ætt, med tre tusen sju hundre mann.
Sadok, ein ung og djerv krigar, og frå farshuset hans tjueto hovdingar.
Sadok, en ung og tapper kriger, med tjueto høvdinger fra sin fars hus.
Av Benjamins søner, brørne til Saul: tre tusen. Til då hadde dei fleste av dei halde seg til Sauls hus.
Av Benjamins sønner, Sauls brødre: tre tusen. Inntil da hadde de fleste av dem holdt seg lojale mot Sauls hus.
Av Efraims søner: tjue tusen åtte hundre, djerve krigarar, namngjetne menn i ættene sine.
Av Efraims sønner: tjue tusen åtte hundre, tapre krigere, navngjete menn i sine fedrehus.
Av den halve Manasse-stammen: atten tusen, som var nemnde med namn for å koma og gjera David til konge.
Av den halve Manasse-stammen: atten tusen, som var utpekt ved navn til å komme og gjøre David til konge.
Av Jissakars søner, menn som forstod seg på tidene og visste kva Israel burde gjera: to hundre hovdingar, og alle brørne deira følgde ordet deira.
Av Issakars sønner, menn som forsto seg på tidene og visste hva Israel burde gjøre: to hundre høvdinger, og alle deres brødre fulgte deres råd.
Frå Sebulon: femti tusen som kunne dra ut i hæren og fylka seg til strid med alle slags våpen, og dei kom med udelt hjarte.
Av Sebulon: femti tusen menn som kunne dra ut i kamp, rustet med alle slags våpen, og som stilte opp med udelt hjerte.
Frå Naftali: tusen hovdingar, og med dei trettisju tusen med skjold og spyd.
Av Naftali: tusen høvdinger, og med dem trettisju tusen mann med skjold og spyd.
Av danittane, som kunne fylka seg til strid: tjueåtte tusen seks hundre.
Av danittene: tjueåtte tusen seks hundre kampdyktige menn.
Frå Asjer, som kunne dra ut i hæren og fylka seg til strid: førti tusen.
Av Asjer: førti tusen stridsdyktige menn som kunne stille opp til kamp.
Frå andre sida av Jordan, av rubenittane, gadittane og den halve Manasse-stammen: hundre og tjue tusen med alle slags stridsvåpen.
Fra den andre siden av Jordan, av rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen: hundre og tjue tusen mann med alle slags krigsvåpen.
Alle desse stridsmennene, som kunne fylka seg i hærrekkjer, kom med heilt hjarte til Hebron for å gjera David til konge over heile Israel. Også alle dei andre i Israel var samstemmige om å gjera David til konge.
Alle disse krigsmenn, rustet til kamp, kom med oppriktig hjerte til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israel var samstemt om å gjøre David til konge.
Dei var der hos David i tre dagar og åt og drakk, for brørne deira hadde stelt til for dei.
De ble der hos David i tre dager og spiste og drakk, for deres brødre hadde gjort alt klart for dem.
Også dei som budde nær dei, heilt til Jissakar, Sebulon og Naftali, kom med mat på esel, kamelar, muldyr og oksar: mjøl, fikenkaker, rosinkaker, vin, olje, storfe og småfe i mengder, for det var glede i Israel.
Også de som bodde i nærheten, helt til Issakar, Sebulon og Naftali, kom med mat på esler, kameler, muldyr og okser: mel, fikenbrød, rosinkaker, vin, olje, storfe og småfe i mengder, for det var glede i Israel.
←→