FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Då lyfte heile forsamlinga opp røysta si og skreik. Folket gret den natta.
Da satte hele menigheten i med høye rop, og folket gråt den natten.
Alle Israels born klaga mot Moses og Aron. Heile forsamlinga sa til dei: «Hadde vi berre fått døy i Egypt eller i denne øydemarka!
Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt, eller hadde vi bare dødd her i ørkenen!
Kvifor fører Herren oss til dette landet, så vi skal falla for sverd? Konene og borna våre vil bli til bytte. Er det ikkje betre for oss å venda attende til Egypt?»
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverd? Våre kvinner og barn vil bli tatt som bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
Dei sa til kvarandre: «Lat oss velja ein leiar og venda attende til Egypt!»
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt!»
Då fall Moses og Aron ned på andletet framfor heile Israels forsamling.
Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
Josva, son til Nun, og Kaleb, son til Jefunne, som var mellom dei som hadde speida ut landet, reiv sund kleda sine.
Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde utforsket landet, flerret klærne sine.
Dei sa til heile Israels forsamling: «Landet vi drog gjennom for å speida det ut, er eit overlag godt land.
De sa til hele Israels menighet: «Landet vi dro gjennom for å utforske, er et overmåte godt land.
Om Herren har hugnad i oss, vil han føra oss inn i dette landet og gje det til oss – eit land som fløymer av mjølk og honning.
Om Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss – et land som flyter av melk og honning.
Berre gjer ikkje opprør mot Herren! Og ver ikkje redde for folket i landet, for dei er brød for oss. Vernet deira har vike frå dei, og Herren er med oss. Ver ikkje redde for dei!»
Men gjør ikke opprør mot Herren! Og frykt ikke folket i landet, for de er vårt brød. Beskyttelsen deres er veket fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke!»
Men heile forsamlinga sa at dei ville steina dei. Då synte Herrens herlegdom seg i møteteltet for alle Israels born.
Men hele menigheten sa at de ville steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i møteteltet for alle Israels barn.
Herren sa til Moses: «Kor lenge skal dette folket vanæra meg? Kor lenge vil dei la vera å tru på meg, trass i alle teikna eg har gjort mellom dei?
Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
Eg vil slå dei med pest og gjera dei arvlause, og gjera deg til eit folk som er større og mektigare enn dei.»
Jeg vil slå dem med pest og drive dem bort. Og deg vil jeg gjøre til et folk som er større og mektigere enn dem.»
Moses sa til Herren: «Men egyptarane har høyrt at du med di makt førte dette folket opp frå dei.
Men Moses sa til Herren: «Egypterne vil få høre om det, for du førte dette folket ut fra dem med din kraft.
Og dei vil fortelja det til innbyggjarane i dette landet. Dei har høyrt at du, Herre, er midt i dette folket, at du, Herre, viser deg andlet til andlet, at skya di står over dei, og at du går føre dei i ei skysøyle om dagen og i ei eldsøyle om natta.
Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skysøyle om dagen og i en ildsøyle om natten.
Om du drep dette folket som ein einaste mann, då vil folkeslaga som har høyrt ryktet om deg, seia:
Hvis du dreper dette folket som én mann, vil folkeslagene som har hørt ryktet om deg, si:
'Herren makta ikkje å føra dette folket inn i landet han hadde lova dei med eid, difor slakta han dei i øydemarka.'
'Fordi Herren ikke maktet å føre dette folket inn i landet han hadde lovet dem med ed, slaktet han dem ned i ørkenen.'
'Herren er sein til vreide og rik på miskunn. Han tilgjev skuld og brot, men lèt ikkje den skuldige gå fri. Han straffar fedrane si skuld på borna, til tredje og fjerde slektsledd.'
'Herren er sen til vrede og rik på miskunn. Han bærer over med skyld og lovbrudd, men lar ikke den skyldige gå ustraffet. Han lar fedrenes skyld komme over barna, til tredje og fjerde ledd.'
Tilgjev då skulda til dette folket etter din store miskunn, slik du har bore over med dette folket frå Egypt og til no.»
Tilgi dette folkets skyld i din store miskunn, slik du har båret over med dette folket helt fra Egypt og hit.»
Men så sant eg lever, skal Herrens herlegdom fylla heile jorda:
Men så sant jeg lever, skal Herrens herlighet fylle hele jorden:
Ingen av dei mennene som har sett min herlegdom og dei teikna eg gjorde i Egypt og i øydemarka, og som likevel har sett meg på prøve desse ti gongene og ikkje høyrt på røysta mi,
Alle de mennene som har sett min herlighet og de tegnene jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har hørt på min røst –
ingen av dei skal få sjå landet eg lova fedrane deira med eid. Ingen som har vanæra meg, skal få sjå det.
de skal ikke få se det landet jeg lovet med ed til deres fedre. Ingen som har foraktet meg, skal få se det.
Men tenaren min Kaleb, fordi det var ein annan ande i han og han følgde meg heilhjarta, han vil eg føra inn i landet han kom til, og ætta hans skal eiga det.
Men min tjener Kaleb, fordi det er en annen ånd i ham og han har fulgt meg helt, ham vil jeg føre inn i det landet han kom til, og hans etterkommere skal ta det i eie.
Amalekittane og kanaanearane bur i dalen. Snu i morgon og dra ut i øydemarka, mot Sivsjøen!»
Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. Vend om i morgen og dra ut i ørkenen, mot Sivsjøen.»
«Kor lenge skal denne vonde forsamlinga klaga mot meg? Eg har høyrt klagene som Israels born kjem med mot meg.
«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt klagene som Israels barn retter mot meg.
Sei til dei: Så sant eg lever, seier Herren, det de har sagt for øyra mine, det skal eg gjera mot dykk.
Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, det dere har sagt for mine ører, det skal jeg gjøre mot dere.
I denne øydemarka skal lika dykkar falla, alle de som vart talde, heile talet dykkar, frå tjue år og oppover, de som har klaga mot meg.
I denne ørkenen skal likene deres falle – alle dere som ble mønstret, hele tallet på dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.
Ingen av dykk skal koma inn i landet eg lova med eid at de skulle bu i, unnateke Kaleb, son til Jefunne, og Josva, son til Nun.
Dere skal ikke komme inn i det landet jeg med løftet hånd sa jeg ville la dere bo i – ingen andre enn Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
Men borna dykkar, som de sa ville bli til bytte, dei vil eg føra inn, og dei skal læra å kjenna landet de vraka.
Men barna deres, som dere sa ville bli tatt som bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne det landet dere vraket.
Borna dykkar skal vera gjetarar i øydemarka i førti år og bera uttruskapen dykkar, til lika dykkar er borte i øydemarka.
Barna deres skal være hyrder i ørkenen i førti år og bære følgene av troløsheten deres, inntil likene deres er borte i ørkenen.
Etter talet på dagar de speida ut landet, førti dagar, ein dag for kvart år, skal de bera syndene dykkar i førti år. Då skal de få kjenna min motstand.
Etter tallet på de dagene dere utforsket landet – førti dager, én dag for hvert år – skal dere bære syndene deres i førti år, og dere skal få kjenne min motstand.
Eg, Herren, har tala. Sanneleg, dette vil eg gjera mot heile denne vonde forsamlinga som har rotta seg saman mot meg. I denne øydemarka skal dei gå til grunne, og der skal dei døy.»
Jeg, Herren, har talt. Sannelig, dette skal jeg gjøre mot hele denne onde menigheten som har sammensverget seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.»
Dei mennene som Moses hadde sendt for å speida ut landet, og som kom attende og fekk heile forsamlinga til å klaga mot han ved å spreie vondt rykte om landet,
De mennene som Moses hadde sendt for å utforske landet, og som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å spre et ondt rykte om landet –
desse mennene som hadde spreidd det vonde ryktet om landet, døydde av ein pest for Herrens andlet.
disse mennene som hadde spredt det onde ryktet om landet, døde av en plage for Herrens ansikt.
Men Josva, son til Nun, og Kaleb, son til Jefunne, vart i live av dei mennene som hadde gått for å speida ut landet.
Men av de mennene som hadde dratt for å utforske landet, ble Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, i live.
Då Moses fortalde desse orda til alle Israels born, sørgde folket storleg.
Da Moses fortalte dette til alle Israels barn, sørget folket dypt.
Tidleg om morgonen stod dei opp og gjekk opp mot fjelltoppen og sa: «Sjå, vi er klare! Vi vil dra opp til staden Herren har sagt, for vi har synda.»
Tidlig neste morgen dro de opp mot fjellets topp og sa: «Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet Herren talte om, for vi har syndet.»
Men Moses sa: «Kvifor bryt de bodet frå Herren? Det vil ikkje lukkast.
Men Moses sa: «Hvorfor overtreder dere Herrens befaling? Det kommer ikke til å lykkes.
Dra ikkje opp, for Herren er ikkje midt imellom dykk! Då vert de slegne av fiendane dykkar.
Dra ikke opp, for Herren er ikke midt iblant dere, så dere ikke blir slått ned av fiendene deres.
For amalekittane og kanaanearane står der framfor dykk, og de skal falla for sverd. Fordi de har vendt dykk bort frå Herren, vil ikkje Herren vera med dykk.»
For amalekittene og kanaaneerne står der foran dere, og dere vil falle for sverd. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil ikke Herren være med dere.»
Men dei var dumdristige og drog opp mot fjelltoppen, endå Herrens paktkiste og Moses ikkje flytta seg frå leiren.
Men de var overmodige og dro opp mot fjellets topp, selv om Herrens paktsark og Moses ikke forlot leiren.
Då kom amalekittane og kanaanearane som budde i det fjellet, ned og slo dei og dreiv dei attende heilt til Horma.
Da kom amalekittene og kanaaneerne som bodde i det fjellet, ned og slo dem og knuste dem helt til Horma.
←→