DanielKapittel 3

Kong Nebukadnesar lot lage en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han reiste den opp på Dura-sletten i provinsen Babel.
Kong Nebukadnesar laga eit bilete av gull. Det var seksti alner høgt og seks alner breitt. Han sette det opp på Dura-sletta i provinsen Babel.
Kong Nebukadnesar sendte bud for å samle satrapene, prefektene, stattholderne, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politimesterne og alle provinsenes embetsmenn, for at de skulle komme til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
Kong Nebukadnesar sende bod om å samla satrapane, forstandarane, stathaldrarane, rådgjevarane, skattmeistrane, dommarane, embetsmennene og alle styresmaktene i provinsane, så dei skulle koma til innviinga av biletet som kong Nebukadnesar hadde reist.
Da samlet satrapene, prefektene, stattholderne, rådgiverne, skattmesterne, dommerne, politimesterne og alle provinsenes embetsmenn seg til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist, og de stilte seg opp foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist.
Då samla satrapane, forstandarane, stathaldrarane, rådgjevarane, skattmeistrane, dommarane, embetsmennene og alle styresmaktene i provinsane seg til innviinga av biletet som kong Nebukadnesar hadde reist. Dei stilte seg framfor biletet som Nebukadnesar hadde reist.
Herolden ropte med høy røst: «Dere blir bedt om å høre, folk, nasjoner og tungemål:
Så ropa ein herold med høg røyst: «Det vert kunngjort for dykk, folk, nasjonar og tungemål:
I det øyeblikk dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle slags instrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullstøtten som kong Nebukadnesar har reist.
Når de høyrer lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt, sekkepipe og alle slag musikkinstrument, skal de falla ned og tilbe gullbiletet som kong Nebukadnesar har reist.
Den som ikke faller ned og tilber, skal straks kastes i den brennende ildovnen.»
Den som ikkje fell ned og tilbed, skal straks kastast i den brennande omnen.»
Derfor falt alle folkene, da de hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle slags instrumenter – alle folk, nasjoner og tungemål falt ned og tilba gullstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
Difor, med det same alle folka høyrde lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt og alle slag musikkinstrument, fall alle folk, nasjonar og tungemål ned og tilbad gullbiletet som kong Nebukadnesar hadde reist.
På den tiden kom noen kaldeere fram og anklaget jødene.
Straks etter kom nokre kaldearar fram og klaga på jødane.
De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Kongen leve evig!
Dei tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: «Måtte kongen leva evig!
Du, konge, har gitt påbud om at hvert menneske som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle slags instrumenter, skal falle ned og tilbe gullstøtten.
Du, konge, har gjeve påbod om at kvar einaste mann som høyrer lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt, sekkepipe og alle slag musikkinstrument, skal falla ned og tilbe gullbiletet.
Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
Og den som ikkje fell ned og tilbed, skal kastast i den brennande omnen.»
Men det er noen jødiske menn som du har satt over forvaltningen av provinsen Babel – Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge. De dyrker ikke din gud og tilber ikke gullstøtten du har reist.»
Det finst nokre jødiske menn som du har sett over forvaltninga av provinsen Babel: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Desse mennene bryr seg ikkje om deg, konge. Dei dyrkar ikkje guden din og tilbed ikkje gullbiletet du har reist.»
Da befalte Nebukadnesar i vrede og harme at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes. Så ble disse mennene ført fram for kongen.
Då vart Nebukadnesar rasande og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle førast fram. Så vart desse mennene førte fram for kongen.
Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det med vilje, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstøtten jeg har reist?
Nebukadnesar tok til orde og sa til dei: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at de ikkje dyrkar guden min og ikkje tilbed gullbiletet eg har reist?
Hvis dere nå er rede til, i det øyeblikk dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle slags instrumenter, å falle ned og tilbe støtten jeg har laget – vel og bra. Men hvis dere ikke tilber, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen. Og hvilken gud kan da redde dere fra min hånd?»
Dersom de no er klare, slik at de fell ned og tilbed biletet eg har laga når de høyrer lyden av horn, fløyte, lyre, harpe, lutt, sekkepipe og alle slag musikkinstrument – vel og bra. Men dersom de ikkje tilbed, skal de straks kastast i den brennande omnen. Og kva gud kan då berga dykk frå mi hand?»
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: «Nebukadnesar, vi trenger ikke å forsvare oss overfor deg i denne saken.
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svara kongen: «Nebukadnesar, vi treng ikkje å forsvara oss for deg i denne saka.
Hvis det er slik, kan vår Gud, som vi tjener, redde oss fra den brennende ildovnen, og fra din hånd, konge, vil han redde oss.
Om vår Gud, som vi tener, kan berga oss frå den brennande omnen og frå di hand, konge, så vil han berga oss.
Men selv om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud eller tilbe gullstøtten du har reist.»
Men om han ikkje gjer det, så skal du vita, konge, at vi likevel ikkje vil dyrka guden din eller tilbe gullbiletet du har reist.»
Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktet hans forvrengte seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig.
Då vart Nebukadnesar full av raseri, og andletsdraga hans forvreid seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han gav ordre om at omnen skulle gjerast sju gonger varmare enn vanleg.
Han befalte noen av de sterkeste krigerne i hæren sin å binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
Han baud nokre av dei sterkaste mennene i hæren sin å binda Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kasta dei i den brennande omnen.
Da ble disse mennene bundet i sine kapper, bukser, luer og andre klær, og kastet i den brennende ildovnen.
Så vart desse mennene bundne i kappene, buksene, huene og dei andre kleda sine, og kasta i den brennande omnen.
Fordi kongens ordre var så streng og ovnen var gjort så overmåte het, ble de mennene som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp, drept av flammene fra ilden.
Fordi ordren frå kongen var så streng og omnen så overoppheta, vart mennene som førte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp, drepne av eldflammane.
Men disse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, falt bundne ned i den brennende ildovnen.
Og desse tre mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, fall bundne ned i den brennande omnen.
Da ble kong Nebukadnesar forferdet og reiste seg brått. Han spurte sine rådgivere: «Var det ikke tre menn vi kastet bundne i ilden?» De svarte kongen: «Jo, det stemmer, konge.»
Då vart kong Nebukadnesar forskrekka og reiste seg brått. Han spurde rådgjevarane sine: «Var det ikkje tre menn vi kasta bundne i elden?» Dei svara kongen: «Jo, det stemmer, konge.»
Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring inne i ilden, og de er uskadet. Og den fjerde ser ut som en gudesønn.»
Han sa: «Men eg ser fire menn gå fritt omkring midt i elden, og dei er uskadde! Den fjerde ser ut som ein son av gudane.»
Da gikk Nebukadnesar bort til døren på den brennende ildovnen og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere tjenere for Den høyeste Gud, kom ut!» Da gikk Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av ilden.
Nebukadnesar gjekk bort til opninga på den brennande omnen og ropa: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, de tenarar av Den Høgste Gud, kom ut!» Då gjekk Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ut av elden.
Satrapene, prefektene, stattholderne og kongens rådgivere samlet seg og så på disse mennene. Ilden hadde ikke hatt noen makt over kroppene deres. Håret på hodet deres var ikke svidd, kappene deres var uskadet, og det var ikke engang lukt av ild ved dem.
Satrapane, forstandarane, stathaldrarane og rådgjevarane til kongen samla seg og såg at elden ikkje hadde hatt makt over kroppane til desse mennene. Håret på hovudet deira var ikkje svidd, kappene deira var uskadde, og det lukta ikkje eingong røyk av dei.
Nebukadnesar tok til orde og sa: «Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere! De satte sin lit til ham, trosset kongens befaling og ga sine kropper heller enn å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
Nebukadnesar tok til orde og sa: «Lova vere Gud til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego! Han sende engelen sin og berga tenarane sine, dei som sette si lit til han. Dei trossa påbodet frå kongen og var villige til å gje kroppane sine heller enn å dyrka eller tilbe nokon annan gud enn sin eigen Gud.
Derfor gir jeg nå påbud om at enhver fra ethvert folk, nasjon og tungemål som spotter Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og hans hus skal gjøres til en møkkhaug. For det finnes ingen annen gud som kan redde slik som denne.»
Difor gjev eg no påbod om at alle folk, nasjonar og tungemål som seier noko vondt om Gud til Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, skal hoggast i bitar, og husa deira gjerast til ruinhaug. For det finst ingen annan gud som kan berga på denne måten.»
Så forfremmet kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego i provinsen Babel.
Så gav kongen Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego høgare stillingar i provinsen Babel.
Kong Nebukadnesar til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Måtte deres fred bli stor!
Kong Nebukadnesar til alle folk, nasjonar og tungemål som bur på heile jorda: Måtte freden dykkar auka!
Det har behaget meg å kunngjøre de tegn og under som Den høyeste Gud har gjort mot meg.
Det har vore godt for meg å kunngjera dei teikn og under som Den Høgste Gud har gjort mot meg.
Hvor store er ikke hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans velde varer fra slekt til slekt.
Kor store er ikkje teikna hans, og kor mektige er ikkje undera hans! Riket hans er eit evig rike, og herredømet hans varer frå slekt til slekt.